Bedagelig snart 5 åring

[Gjest efoll]

Sønnen min på 4 1/2 er av en bedagelig type. Han liker å kose seg, ha det behagelig og varmt og godt....

Han synes det er hyggelig å gå en liten tur i skogen, kikke på alt det rare vi ser, og kjøpe vafler på skistua. Han elsker å gå på cafè, gå i butikker (særlig kiosken, da...!), gå i teater, lese bøker....

Jeg prøver å få han mer aktiv, han har prøvd seg på allidrett, f.eks, men det er ikke interessant. Faktisk er han sånn at når ting ikke er interessant, så gidder han ikke engasjere seg. Ballspill, sykling, ski og andre aktiviteter er meget lite interessant! Det samme gjelder leken i barnehagen: hvis de andre leker en lek han ikke synes er spennende, eller den er slitsom, gidder han ikke. Da leker han heller alene...!

Jeg spurte han her en dag om hva han liker best å gjøre på denne jord, og han svcarte: "Jeg liker å se film, jeg!"

Gutten min ligner veldig på meg selv på denne måten, ballspill var mitt verste mare fra jeg begynte med gym på skolen....

Jeg er litt bekymret for at han skal falle helt utenfor i gjengen når han begynner på skolen, her hvor vi bor er det er veldig sterkt fotball-miljø.

Bør jeg foreta meg noe nå?

[tobarns_fario]

Hvordan er han motorisk? Hvis han er litt klosette motorisk da tror jeg du skal ta dette slvårlig. For det virker som han har trekk til ADD (AD/HD uten hyperaktivitet). Han liker ikke aktiviteter som krever mental insatts blir kansje fort sliten og har lite utbytte på grunn av oppmerksomhetssvikt. Så gjærne kontakt BUP. hilsen en med to barn med adhd

[Melissa]

Forstår det kan være litt frusterende, men noen barn er faktisk "latere" og har ikke samme interessen for aktiviteter som de fleste andre - uten at det er noe galt av den grunn.

Har selv tre nevøer på 10-12-14 år. Der er elste og yngste kjempeaktive gutter som spiller både fotball og håndball. De er ute det aller meste av tiden og har masse venner som driver med det samme. Mellomste liker heller å være inne, se på tv, spille spill ++, og er også mer innesluttet når det gjelder andre barn, men har funnet en god venn som liker de samme tingene.

Hele familien her er generelt veldig aktiv, og gutten har vært motvillig med på mye.

Etterhvert ville han overnatte mer og mer hos besteforeldrene, og uttalte at det var rett og slett fordi han får fred der. Ville også familien skulle kjøpe båt istedet for campingvogn fordi da kunne de ikke gå så mye ;-). Familien har nå innsett at han faktisk bare er forskjellig fra de andre og trenger mye mer rolige aktiviteter for å trives.

[Gjest efoll]

Hvordan er han motorisk? Hvis han er litt klosette motorisk da tror jeg du skal ta dette slvårlig. For det virker som han har trekk til ADD (AD/HD uten hyperaktivitet). Han liker ikke aktiviteter som krever mental insatts blir kansje fort sliten og har lite utbytte på grunn av oppmerksomhetssvikt. Så gjærne kontakt BUP. hilsen en med to barn med adhd

Men han har ingen problemer med konsentrasjonen ellers, han får skryt for sin evne til å gjenfortelle historier, f.eks.

Må barn som er litt annerledes enn "normalen" absolutt ha en diagnose?

Vi han i så fall få noe positivt ut av det, hvis han får en diagnose?

Han ligger godt an språklig, og er super til å formulere seg, også når det gjelder egne følelser (i følge barnehagen). Han viser mye empati overfor andre, både barn og voksne.

Kanskje han rett og slett ikke er interessert i sportslige aktiviteter?

Kan du fortelle meg mer om add, sånn at jeg kan tenke litt på om det stemmer på min sønn? Hvis det dreier seg mye om oppmerksomhetssvikt, tror jeg ikke det passer på han.

[Gjest er nok normal]

har en gutt jeg er tante til som var helt lik sønnen din.han hatet alt som het iddret,ville ikke sykle.han elsket og se film,høre på musikk og slike ting.nå er han 18 år og har ikke ett fnugg av ad/hd.synes det er litt dumt og snakke om det!!

nå går han musikk og drama linje og vil bli skuespiller.

ikke alle vil spille fotball

[Gjest GA]

Kanskje han vil trives bedre i speideren eller i korpset eller med noe annet som fritidsaktivitet? Alle MÅ ikke spille fotball...

[laban]

Datteren min var nokså lik, bortsett fra et viktig unntak: Hvis det var andre barn med i bildet, f.eks. i barnehagen, var hun alltid med på leken selv om den var "fysisk".

Hun er fremdeles ikke glad i sport og friluftsliv, men hun har verken ADD eller noe annet.

Jeg synes du kan oppmuntre ham til å være med de andre i leken, men jeg tror ikke det er lurt å presse for hardt.

De sosialiseres mye i perioden 4 - 6 år, så han kanskje føle at han går glipp av noe hvis han f.eks. ikke sykler sammen med de andre gutta som seksåring. Så det er en balansegang mellom å utnytte "gruppepresset" og det å la ham få være seg selv - typen "hvis du aker ute sammen med X i en time, kan du / dere se en film etterpå".

Men jeg synes det skal være lov å ikke spille fotball, også for gutter.

[Gjest efoll]

har en gutt jeg er tante til som var helt lik sønnen din.han hatet alt som het iddret,ville ikke sykle.han elsket og se film,høre på musikk og slike ting.nå er han 18 år og har ikke ett fnugg av ad/hd.synes det er litt dumt og snakke om det!!

nå går han musikk og drama linje og vil bli skuespiller.

ikke alle vil spille fotball

Takk for innlegget, det roet meg faktisk litt. Blir skremt når folk nevner bokstavdiagnoser ved første korsvei....

Men jeg skal uansett snakke litt med helsestasjonen om det, skal dit om ikke så lenge.

Takk igjen!

[Gjest efoll]

Kanskje han vil trives bedre i speideren eller i korpset eller med noe annet som fritidsaktivitet? Alle MÅ ikke spille fotball...

Nei, jeg håper han får det ok uten fotball også....husker bare mine egne grufulle opplevelser i gymtimene, jeg var REDD ballene....

[Gjest efoll]

Datteren min var nokså lik, bortsett fra et viktig unntak: Hvis det var andre barn med i bildet, f.eks. i barnehagen, var hun alltid med på leken selv om den var "fysisk".

Hun er fremdeles ikke glad i sport og friluftsliv, men hun har verken ADD eller noe annet.

Jeg synes du kan oppmuntre ham til å være med de andre i leken, men jeg tror ikke det er lurt å presse for hardt.

De sosialiseres mye i perioden 4 - 6 år, så han kanskje føle at han går glipp av noe hvis han f.eks. ikke sykler sammen med de andre gutta som seksåring. Så det er en balansegang mellom å utnytte "gruppepresset" og det å la ham få være seg selv - typen "hvis du aker ute sammen med X i en time, kan du / dere se en film etterpå".

Men jeg synes det skal være lov å ikke spille fotball, også for gutter.

Ja, vi mennesker er jo forskjellige. Alt dette omm add/adhd-styret gjør meg litt forvirret; må barn ha en diagnose for å være litt utenom a4-ungen?

Håper han finner seg andre interesser etterhvert....

[tiliti]

Jeg var slik.

Ble ikke bedre med årene.

Hihi, du får heller bygge opp om det han faktisk liker, som å rusle tur i skogen.

Drit i hva alle andre gjør, jeg tror ikke han blir mer glad i fotball selv om du jobber aldri så mye for det - unger er forskjellige :-)

Det er rett og slett ikke alle som er like flinke til å holde ut ting de synes er gørr kjedelige. Jeg og min venninne har to slike menn i voksen alder og det er jo ikke nødvendigvis gøy (når ble husarbeid gøy)- men det er jo en del av mangfoldet da, og de har jo blitt flinkere til å ta seg i nakken siden de var 4,5.

[Ulrikke]

Den ene stesønnen min har vært litt sånn som din sønn. Han er nå 6 1/2. Han har en storebror som er 4 år eldre, som alltid har elsket fotball og alt som hører med. Mamma'n deres har nok "forventet" litt, og tatt det litt for gitt, at han skulle bli som storebroren.

Han gikk på allidrett i fjor, og begynte på fotball i år. Jeg tror egentlig ikke han hadde spesielt lyst, men siden "alle" gjorde det, så ble han med...

Han synes det er ok nå, men synes det er ille å bli så sliten - og at ting er slitsomt. Han er nok også en mer stille og bedagelig type (bedagelig er egentlig feil, for han hopper trampoline og sykler og står på ski så det står etter), men han er ihvertfall ingen stor fotballfantast.

Han har nok funnet ut at det ikke er SÅ ille allikevel, og blir nok litt påvirket av storebroren til å synes at det er greit nok.

Så her har det nok vært litt "press" fra mamma'n, noe som jo selvfølgelig er helt ok hvis det viser seg at han trives med det. Men jeg personlig ville nok ikke meldt ham på fotball hvis jeg bare skulle ta HANS personlighet i betraktning...

Dette var vel ikke noe svar egentlig, bare noen tanker fra ei som har en "sønn" som er litt likedan...

[Gjest GA]

Nei, jeg håper han får det ok uten fotball også....husker bare mine egne grufulle opplevelser i gymtimene, jeg var REDD ballene....

Det er jo kommet ganske langt når man mistenker bokstavdiagnose fordi ungen ikke liker ballspill??!!

Jeg likte ikke ballspill sjøl, jeg. Eneste jeg var god i var kanonball, for jeg var så flink til å unngå ballen *hehe*

Jeg jobber med korpsunger, og det er ganske mange av dem som ikke liker fotball. Bl. a. den mest intelligente ungen jeg har vært borti hater fotball, men er ellers veltilpasset sosialt og vanvittig kjapp i hodet.

Hvis du er redd han skal få sosialt handicap av det, kan dere jo øve litt på å trille litt ball, sprette en tennisball, spretteball el.l. som ikke er så slitsomt. Så får han litt ballfølelse, og greier seg bedre når han _må_ spille ballspill.

[Gjest morentilfire]

Men han har ingen problemer med konsentrasjonen ellers, han får skryt for sin evne til å gjenfortelle historier, f.eks.

Må barn som er litt annerledes enn "normalen" absolutt ha en diagnose?

Vi han i så fall få noe positivt ut av det, hvis han får en diagnose?

Han ligger godt an språklig, og er super til å formulere seg, også når det gjelder egne følelser (i følge barnehagen). Han viser mye empati overfor andre, både barn og voksne.

Kanskje han rett og slett ikke er interessert i sportslige aktiviteter?

Kan du fortelle meg mer om add, sånn at jeg kan tenke litt på om det stemmer på min sønn? Hvis det dreier seg mye om oppmerksomhetssvikt, tror jeg ikke det passer på han.

Da jeg leste ditt første innlegg, så jeg for meg lykke og idyll, ro og harmoni. Og nå forteller du om flere av hans ferdigheter. Jeg tror dere har det flott!

Så du filmen Billie Elliot? Om en sønn av en tøff gruvearbeider i en tøft miljø, og sønnen ønsket å danse ballett!

Fortsett bare som du gjør, du. Andre interesser kan komme senere.

[org]

Sønnen vår på 9 år er prikk lik. Han liker å rusle i skogen - dog ikke lange turer. Han elsker å se film, lese ei bok, høre ei lydbok etc. og han er en kløpper til å tegne! Han er veldig rolig, men har mange gode venner. Han hopper mye på trampoline. Motorisk er han ikke så veldig flink. Han er litt redd ballen, for han er ikke flink til å ta imot...

Og han hater fotball. Allidrett nekter han å begynne med, og korpset sluttet han i etter tre øvelser.

Jeg selv var akkurat lik. Hatet ballspill og fysisk aktivitet. Var en jævel til å lese bøker.

Så egentlig tror jeg det vil gå greit med gutten din.