Leggetrøbbel *sukk*

[filiokus81]

Nå trenger jeg alle gode råd dere kan hoste opp, og gjerne med teskje takk...

Lillesnuppa (snart 8 mnd) har gått fra å være en drøm å legge (vi la henne i sin egen seng mens hun var våken, hun lå da og pludret i noen minutter før hun sovnet stille og fredelig helt av seg selv), til å bli et skikkelig mareritt.

Hun la seg fint frem til hun var ganske nøyaktig 6 mnd (det var rundtom da vi skrudde klokka), og derfra og ut har det blitt gradvis verre og verre.

I begynnelsen tok jeg henne opp og bysset henne for å få henne til å sove - jeg var jo vant til at hun la seg fint og regnet med at noe var i veien (mageknip, tenner, øreverk etc...). Det holdt jeg dessverre på med ganske mange netter på rad, det er sikkert medvirkende årsak til problemene nå. Hun vendte seg vel til å bli bysset i søvn tenker jeg.

Så fulgte en periode på...tja... 1-2 uker (?) hvor vi la henne ned når hun skulle sove, og hvor jeg i stedet for å ta henne opp satt ved sengen hennes og snakket rolig/sang/strøk henne på hodet når hun ble urolig. Prøvde altså å gjøre overgangen mild fra byssing til sove selv. Hun brukte da alt fra 10 til 60 min på å sovne.

MEN i stedet for å bli bedre, ble det bare verre. Hun gråt mer, og jeg mente å ha hørt at hun kunne bli forvirret av at jeg var i rommet uten å ta henne opp. Gikk derfor til og fra, roet henne uten å ta henne opp. Men utover kveldene gråt hun stadig mer, og til slutt roet hun seg ikke lenger når jeg kom inn for å trøste. Bare gråt og gråt. Sånt klarer ikke dette morshjertet å høre på, så når hun "gråt seg bort" tok jeg henne opp og bysset henne. Prøvde hele tiden å legge henne igjen når hun var rolig, men endte stort sett med å bysse i søvn. Igjen.

Og dermed var vi tilbake der vi startet; en unge som ikke vil sove selv, og en mamma som bysser i søvn.

Syns ikke helsestasjonen har bidratt nevneverdig med gode råd, og nå trenger vi hjelp her! Kan jo ikke ha det sånn.

Den siste uken har jeg utsatt hele problemet og latt henne sovne ved puppen (evt latt henne ligge ved siden av meg de minuttene det tar før hun sovner etter amming).

Hva gjør vi nå da?

Kan nevne at hun sover på eget rom (det har hun gjort siden hun var 4 mnd, og således sovnet fint der inne i 2 mnd før problemene startet), og spiser 4 måltider for dagen i tillegg til ca 3 amminger. Hun legger fint på seg, og er en blid og fornøyd unge hele resten av dagen.

Hjælp!

[brilleslangen]

Ville bare ønske deg lykke til...

Har ikke hatt akkurat samme problemet, men jeg hadde en kort periode jeg "sov ned" mitt barn (som er adoptert)... Dvs jeg lå ved siden av barnet i senga til det sovnet i begynnelsen.... Når det gikk bra, og leggingen hadde gått bra uten gråt en periode trappet jeg ned ved å være tilstede på rommet, men gjøre andre ting(hadde dataen på soverommet, så det fungerte fint at jeg satt ved dataen) Etter noen uker med det fungerte det fint at jeg gikk ut av rommet bare at døra fikk stå åpen og jeg kom med et par minutters mellomrom for å se at alt sto bra til... Og så kunne tidsintervallet mellom hver kikk bli lengre og lengre. Det gikk bedre dag for dag...

Men det som virker på en unge trenger ikke virke på en annen... Så dere får ha lykke til...Og så får vi håpe det løser seg.... Det er forøvrig ganske mange som i perioder må sove ned barna sine.... Det kan jo hende barnet rett og slett ikke liker å være alene eller noe...

[Gjest morentilfire]

Barn som ikke vil sove kan bli et kjempeproblem for hele familien. Det finnes eksperter på det området. Under forutsetning at man vet at barnet er friskt og får dekket sine kjente behov på dagen, pleier løsningen være en tidsplan for tidsintervaller, hvor man kort går inn til barnet og forteller barnet at man ser det, men at det er natt.

En fryktelig opplevelse for foreldre på kort sikt , men effektiv for hele familien på lang sikt!

Med i avgjørelsen er jo også hva slags behov barnet har. Enkelte barn, noen adoptivbarn, kan virke ’umettelige’. Da kommer det jo an på.

Hvis barnet også på dagen er ekstremt oppmerksomhetskrevende , må man jo bare sette en grense til slutt.

Mens et mer fordringsløst barn kan ha evnen til å formidle sine behov best om kvelden. Og da stiller man jo opp, så langt man kan...

Lykke til!