Søvnproblemer

[Glimtipper]

Nå har vi slitt med nattesøvnen til Squishy så lenge, at hverken jeg eller pappaen orker mer. For det første tar det han 20-30 minutter å sovne hver kveld. Dette er for så vidt greit, vi har ikke så mye i mot å sitte inne hos han. Da snakker vi ikke, bare sitter ved senga.

Men når han endelig sovner, så kan han finne på å våkne i alle fall tre ganger før vi i det hele tatt har lagt oss. Det tar bort all voksentid som vi sårt trenger. Etter at vi har lagt oss blir det minst tre, om ikke seks, forstyrrelser av vår søvn. Han drikker litt melk, hyler, roper osv.

Ferbers metode passer ikke for oss, så det har vi ikke prøvd. Det er også alt helsesøster har av råd. Men jeg gikk til fastlegen og fikk en henvisning til Midt i Mellom.

Er det noen som har erfaring med de og vil fortelle litt?

[Gjest togli]

For det første ville jeg droppa melk på senga. Melka bli på en måte en slags belønning for å våkne... Sett heller en tutekopp e.l. med vann ved senga.

Ferbers metode kan utføres på litt ulike måter og dere kan f.eks. velge "light-versjonen". Vi har tre barn og måtte bruke denne metoden på de to yngste. Da var natteproblemene over på et blunk!

Før dere starter må dere være sikre på at dere _skal_ være konsekvente. Hvis dere gir etter _en_ gang er det som å ta et skritt fram og to tilbake...

Dere legger barnet og når han roper/står opp går dere inn til han og gjentar hver gang: "Nå er det natt og du skal sove" (vennlig men bestemt tonefall). Legg ham så tilbake i senga uten noe som helst annen oppmerksomhet. Når han igjen roper/skriker, så vent et-to minutter før dere går inn og gjentar samme prosedyre. Hvis han klarer ¨å stå opp av senga og gå ut av rommet, følger dere ham vennlig og bestemt tilbake til rommet og senga med de samme ordene som ovenfor.

Når dere har gjort dette konsekvent et par-tre kvelder/netter er jeg ganske sikker på at problemet er løst!

Det høres sikkert utrolig ut at det hjelper, men det gjør det faktisk :-)

Minstemor som straks fyller to år har nettopp fått stor seng. Hun har stått opp ørten ganger før hun har sovna for kvelden. Vi har de to siste kveldene brukt slagplanen vår (som skissert ovenfor) og igår kveld stod hun opp bare to ganger etter at hun hadde lagt seg. Da skjønte hun visst at ingenting nytta, så hun la seg pent til å sove ;-)

Spent på i kveld...

Nå svarte jeg ikke egentlig på spørsmålet ditt, men tenkte dere kanskje kunne tenkt dere å prøve det samme som oss...

[Glimtipper]

For det første ville jeg droppa melk på senga. Melka bli på en måte en slags belønning for å våkne... Sett heller en tutekopp e.l. med vann ved senga.

Ferbers metode kan utføres på litt ulike måter og dere kan f.eks. velge "light-versjonen". Vi har tre barn og måtte bruke denne metoden på de to yngste. Da var natteproblemene over på et blunk!

Før dere starter må dere være sikre på at dere _skal_ være konsekvente. Hvis dere gir etter _en_ gang er det som å ta et skritt fram og to tilbake...

Dere legger barnet og når han roper/står opp går dere inn til han og gjentar hver gang: "Nå er det natt og du skal sove" (vennlig men bestemt tonefall). Legg ham så tilbake i senga uten noe som helst annen oppmerksomhet. Når han igjen roper/skriker, så vent et-to minutter før dere går inn og gjentar samme prosedyre. Hvis han klarer ¨å stå opp av senga og gå ut av rommet, følger dere ham vennlig og bestemt tilbake til rommet og senga med de samme ordene som ovenfor.

Når dere har gjort dette konsekvent et par-tre kvelder/netter er jeg ganske sikker på at problemet er løst!

Det høres sikkert utrolig ut at det hjelper, men det gjør det faktisk :-)

Minstemor som straks fyller to år har nettopp fått stor seng. Hun har stått opp ørten ganger før hun har sovna for kvelden. Vi har de to siste kveldene brukt slagplanen vår (som skissert ovenfor) og igår kveld stod hun opp bare to ganger etter at hun hadde lagt seg. Da skjønte hun visst at ingenting nytta, så hun la seg pent til å sove ;-)

Spent på i kveld...

Nå svarte jeg ikke egentlig på spørsmålet ditt, men tenkte dere kanskje kunne tenkt dere å prøve det samme som oss...

Takk for råd.

Squishy er bare ti måneder, så jeg synes det er for tidlig med Ferbers metode. I tillegg mener jeg at det er dressur av barn og ønsker derfor ikke prøve det. Jeg har stor forståelse for de som gjør det!

Sønnen min er nok ikke så glad i å sovne på egen hånd, gråten hans blir direkte sår når vi går fra han. Det gjør vi selvfølgelig en gang i blant, når vi bare ikke orker mer, men det er ikke i håp om å få en viss oppførsel fra han. Det er bare for å unngå å bli direkte sint.

Når det kommer til nattmelken, så er det litt fordi han spiser så dårlig. Vi kutter ned så mye vi kan på melka, men han får i seg så lite fast føde at det er grenser for hvor langt vi vil gå. Jeg forstår selvfølgelig at han muligens våkner bare for å få melk, men det er også greit. Det er de 5 andre gangene han våkner som er plagsomme. Da vet vi ikke hva han vil. Stort sett bare rope, tror jeg

[jubalong70]

Hvorfor mener du det er dressur av barnet å lære det til å finne roen selv?

Det å gjøre en light versjon av Ferber mener jeg absolutt er til barnets beste.

Vi gjennomførte det med lillebror for omtrent 1 mnd siden. Da var han litt over 6 mnd gammel. Det tok nøyaktig 4 netter, så sov han natta gjennom. Og det gjør han fremdeles.

Jeg gjorde som togli beskriver. Gikk til ham ca. hvert 2. minutt. Sa rolig at nå var det natt og han skulle sove.

Han ble tilbydt vann på flaske. Noen ganger ville han ha, andre ganger ikke.

Jeg tror det er bra for barna å lære seg til å finne søvnen selv. Det blir tryggere om de våkner på natta når de blir eldre også da.

[Gjest Mom33]

Takk for råd.

Squishy er bare ti måneder, så jeg synes det er for tidlig med Ferbers metode. I tillegg mener jeg at det er dressur av barn og ønsker derfor ikke prøve det. Jeg har stor forståelse for de som gjør det!

Sønnen min er nok ikke så glad i å sovne på egen hånd, gråten hans blir direkte sår når vi går fra han. Det gjør vi selvfølgelig en gang i blant, når vi bare ikke orker mer, men det er ikke i håp om å få en viss oppførsel fra han. Det er bare for å unngå å bli direkte sint.

Når det kommer til nattmelken, så er det litt fordi han spiser så dårlig. Vi kutter ned så mye vi kan på melka, men han får i seg så lite fast føde at det er grenser for hvor langt vi vil gå. Jeg forstår selvfølgelig at han muligens våkner bare for å få melk, men det er også greit. Det er de 5 andre gangene han våkner som er plagsomme. Da vet vi ikke hva han vil. Stort sett bare rope, tror jeg

Hvis dere ikke vil at han skal "dresseres" (for et forferdelig ord, forøvrig!) gjennom å oppleve at skriking og roping ikke lønner seg, så er det jo ikke så mye annet å gjøre enn å fortsette som dere gjør nå?

De fleste barn finner jo på ett eller annet tidspunkt i livet ut at det er helt greit å sove hele natta. Noen klarer det sjøl tidlig, andre bruker lengre tid før de finner det ut på egenhånd, mens andre igjen trenger litt hjelp.

Jeg antar at dere gjør alle disse såkalt riktige tingene før leggetid, med faste rutiner, faste tidspunkt, dempet lys, rolig atmosfære osv. Når småtten allikevel ikke synes det er noe stas, så må man enten "ta kampen" eller la h*n bestemme sjøl.

Hvordan ser du for deg at dere kan løse problemet uten skriking?

[Gjest togli]

Takk for råd.

Squishy er bare ti måneder, så jeg synes det er for tidlig med Ferbers metode. I tillegg mener jeg at det er dressur av barn og ønsker derfor ikke prøve det. Jeg har stor forståelse for de som gjør det!

Sønnen min er nok ikke så glad i å sovne på egen hånd, gråten hans blir direkte sår når vi går fra han. Det gjør vi selvfølgelig en gang i blant, når vi bare ikke orker mer, men det er ikke i håp om å få en viss oppførsel fra han. Det er bare for å unngå å bli direkte sint.

Når det kommer til nattmelken, så er det litt fordi han spiser så dårlig. Vi kutter ned så mye vi kan på melka, men han får i seg så lite fast føde at det er grenser for hvor langt vi vil gå. Jeg forstår selvfølgelig at han muligens våkner bare for å få melk, men det er også greit. Det er de 5 andre gangene han våkner som er plagsomme. Da vet vi ikke hva han vil. Stort sett bare rope, tror jeg

Jeg mener det er vi foreldre som må ta ansvar for å lære barnet å sovne selv og å sove over hele natta. Barn må fra de er ganske små forholde seg til de regler vi foreldre bestemmer. Senere skal de forholde seg til regler i barnehage/skole osv. Når små barn blir vant til å kunne skrike seg til det de vil og ser at det hjelper å skrike for å få viljen sin, så vil de gjerne fortsette med dette...

Når barna blir rundt 8-9 mnd begynner de å skjønne hvordan de kan manipulere foreldrene og benytter selvsagt de sjanser de får ;-)

Jeg mener det er til barnets beste å "lære" dem "regler" for soving, som for alt annet i livet. Man bør selvsagt lære barnet dette på en så trygg og god måte som mulig. Barn trenger faste, trygge og forutsigbare rammer for å bli trygge voksenpersoner. Med den "lære-å-sove-metoden" jeg skisserer, mener jeg man ivaretar dette på en god måte.

Hvis du har en annen løsning på problemet, som ikke inbefatter sovemedisin etc., så hører jeg gjerne om den altså :-)

[frosken]

Har hørt svært bra ting om "Midt i mellom", og mener å huske at en av deres psykologer har tatt offentlig til motmæle mot skrike-metoden. Dermed får du kanskje råd der som kan fungere for dere:-)

[Gjest grønn tulipan]

Synes togli gir deg den riktige "oppskriften" her. Barn gråter ofte når de ikke får viljen sin, slik er det bare.

Den er din jobb og "lære" de og sove om natten.

[Basf]

Har ei venninne som ikke syntes det de lærte hjalp dem noe (hadde hun ikke helt troen fra starten?)

Og så kjenner jeg ei som kjenner en familie som fikk masse positivt ut av det.

Lykke til!

[Gjest togli]

Takk for råd.

Squishy er bare ti måneder, så jeg synes det er for tidlig med Ferbers metode. I tillegg mener jeg at det er dressur av barn og ønsker derfor ikke prøve det. Jeg har stor forståelse for de som gjør det!

Sønnen min er nok ikke så glad i å sovne på egen hånd, gråten hans blir direkte sår når vi går fra han. Det gjør vi selvfølgelig en gang i blant, når vi bare ikke orker mer, men det er ikke i håp om å få en viss oppførsel fra han. Det er bare for å unngå å bli direkte sint.

Når det kommer til nattmelken, så er det litt fordi han spiser så dårlig. Vi kutter ned så mye vi kan på melka, men han får i seg så lite fast føde at det er grenser for hvor langt vi vil gå. Jeg forstår selvfølgelig at han muligens våkner bare for å få melk, men det er også greit. Det er de 5 andre gangene han våkner som er plagsomme. Da vet vi ikke hva han vil. Stort sett bare rope, tror jeg

Jeg fant forresten noe her som kan underbygge at Ferbers metode ikke er å anbefale (som du også er inne på):

http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece

Jeg vil få understreke at den metoden vi har brukt ikke kan kalles Ferbers metode. Vi har aldri latt barna skrike seg i søvn, men gått inn et minutt eller to etter at de begynte å gråte. Barna har visst at vi kom inn til dem, men det har blitt kjedelig i lengden siden de ikke har fått "underholdning" ut av det.

[Åsemor]

Håper dere får hjelp og at du kanskje kan skrive litt her om hva de sier.

Vi slet lenge med søvnen til frøkna, og hadde et helvetes styr i mange måneder med oppvåkninger med bare roping, snakking, oppmerksomhetssyken... Høres akkurat ut som hos dere, vi satt hos henne i 5-30 minutter til hun sovnet, men så våknet hun annenhver time hele natta omtrent. Vi prøvde alle mulige metoder vi hørte om, inkludert fotsoneterapi, homøopati...

Det som til slutt funket hos oss var Ferber light, og jeg har ikke angret en dag på det. Men skulle selvsagt ønske at vi hadde funnet en løsning med litt mindre hyling.

[Gjest AveM]

De aller fleste har såkalte søvntopper, der vi skifter stilling, ser på klokka eller annet om natten. Sånn er det for barna også. De sover lett og er et øyeblikk halvvåken. Noen ser lys våkne ut og kan pludre eller gråte litt. Hvis vi da tar barna opp eller gir dem mat venner de seg til at de skal våkne skikkelig under søvntoppene.

Jeg vet jo ikke hva dere gjør når han våkner, men det kan dere tenke gjennom. Hvis han er vant med en eller annen form for oppmerksomhet når han våkner vil han forvente det, og selvsagt protestere når det vanlige ikke skjer.

Man kan selv være med på å styre barnas søvnvaner- og mønster. Noen våkner hver natt og går i foreldrenes seng, noen vil at en av foreldrene skal være i samme rom til de sovner, andre må ha en bestemt cd-plate på for å få sove. Slike vaner er det foreldrene som har gitt barnet, selvsagt i aller beste mening, men det beste er jo om barnet lærer å sove uten dilldall.

En venninne av meg og hennes mann gikk på søvnkurs. De hadde et barn som ikke klarte å sove i det hele tatt. Foreldrene var selvsagt helt utslitt da de kom på kurset. Der lærte de at de må hjelpe barnet til å sove - et barn har rett til å sove. Det er leit om et barn gråter, men det er også leit om den ikke får en god natts søvn.

Dere bør kanskje på forhånd bestemme dere for når han skal få mat om natten, og holde dere til faste tider. En time etter flaske vet dere at det ikke er sult som plager han.

Venninnen min lærte på kurset å kjede babyen i søvn. Hver gang hun gråt gikk de inn og sa at nå er det natt og nå skal du sove. Til å begynne med gikk de inn hvert minutt - de brukte stoppeklokke. Barnet ble ikke utrygg når de kom inn så ofte. Etterhvert økte de tidene. De gjentok alltid "Nå er det natt, sove nå". Til slutt visste barnet hva som ville skje når de hørte stegene deres nærme seg. Det hele endte med at den ikke orket å klage, for det samme skjedde om og om igjen, og interessant var det ikke.

Dette ble langt.. Men skjønner dere blir slitne av å ikke få kveldene for dere selv. Uansett hva dere prøver på bør dere være klare til kamp, og ikke gi opp. I allefall så lenge dere vet at barnet ellers har det bra.

Lykke til!

[Åsemor]

Jeg fant forresten noe her som kan underbygge at Ferbers metode ikke er å anbefale (som du også er inne på):

http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece

Jeg vil få understreke at den metoden vi har brukt ikke kan kalles Ferbers metode. Vi har aldri latt barna skrike seg i søvn, men gått inn et minutt eller to etter at de begynte å gråte. Barna har visst at vi kom inn til dem, men det har blitt kjedelig i lengden siden de ikke har fått "underholdning" ut av det.

"Barn opp til 3 års alder har problemer med å forstå at mennesker de ikke ser eksisterer."

Vel, det er jeg temmelig sikker på at ikke stemmer overhodet.

I min "ferber"-metode gikk jeg aldri fra henne mens hun gråt. Jeg roet henne ned, og gikk ut når hun var rolig. Hun gråt seg heller aldri i søvn, hun sovnet når hun skjønte at det var greit å sovne uten mamma.

[Gjest togli]

"Barn opp til 3 års alder har problemer med å forstå at mennesker de ikke ser eksisterer."

Vel, det er jeg temmelig sikker på at ikke stemmer overhodet.

I min "ferber"-metode gikk jeg aldri fra henne mens hun gråt. Jeg roet henne ned, og gikk ut når hun var rolig. Hun gråt seg heller aldri i søvn, hun sovnet når hun skjønte at det var greit å sovne uten mamma.

Enig med deg i at det høres ganske merkelig ut at unger ikke skjønner slikt før de er tre år gamle!

Det høres ut som dere har gjort det på omtrent samme måten som oss.

[Glimtipper]

Hvis dere ikke vil at han skal "dresseres" (for et forferdelig ord, forøvrig!) gjennom å oppleve at skriking og roping ikke lønner seg, så er det jo ikke så mye annet å gjøre enn å fortsette som dere gjør nå?

De fleste barn finner jo på ett eller annet tidspunkt i livet ut at det er helt greit å sove hele natta. Noen klarer det sjøl tidlig, andre bruker lengre tid før de finner det ut på egenhånd, mens andre igjen trenger litt hjelp.

Jeg antar at dere gjør alle disse såkalt riktige tingene før leggetid, med faste rutiner, faste tidspunkt, dempet lys, rolig atmosfære osv. Når småtten allikevel ikke synes det er noe stas, så må man enten "ta kampen" eller la h*n bestemme sjøl.

Hvordan ser du for deg at dere kan løse problemet uten skriking?

Vi har ikke funnet ut hvor våre grenser går ennå og trenger hjelp. Derfor skal vi til Midtimellom, som ikke anbefaler ferbers metode. De har nok noen råd til oss.

[Glimtipper]

Jeg mener det er vi foreldre som må ta ansvar for å lære barnet å sovne selv og å sove over hele natta. Barn må fra de er ganske små forholde seg til de regler vi foreldre bestemmer. Senere skal de forholde seg til regler i barnehage/skole osv. Når små barn blir vant til å kunne skrike seg til det de vil og ser at det hjelper å skrike for å få viljen sin, så vil de gjerne fortsette med dette...

Når barna blir rundt 8-9 mnd begynner de å skjønne hvordan de kan manipulere foreldrene og benytter selvsagt de sjanser de får ;-)

Jeg mener det er til barnets beste å "lære" dem "regler" for soving, som for alt annet i livet. Man bør selvsagt lære barnet dette på en så trygg og god måte som mulig. Barn trenger faste, trygge og forutsigbare rammer for å bli trygge voksenpersoner. Med den "lære-å-sove-metoden" jeg skisserer, mener jeg man ivaretar dette på en god måte.

Hvis du har en annen løsning på problemet, som ikke inbefatter sovemedisin etc., så hører jeg gjerne om den altså :-)

Jeg synes barn skal lære seg å forholde seg til andre menneskers grenser, ikke til et sett med regler. Og grensene våre trenger vi hjelp til å avklare og finne ut hvordan vi kan formidle, uten å gå fra et barn som helt tydelig er ensomt når han blir forlatt for å sove.

Om jeg hadde mange løsninger på dette, så hadde vi jo ikke bedt om en henvisning til Midtimellom

[Glimtipper]

Hvorfor mener du det er dressur av barnet å lære det til å finne roen selv?

Det å gjøre en light versjon av Ferber mener jeg absolutt er til barnets beste.

Vi gjennomførte det med lillebror for omtrent 1 mnd siden. Da var han litt over 6 mnd gammel. Det tok nøyaktig 4 netter, så sov han natta gjennom. Og det gjør han fremdeles.

Jeg gjorde som togli beskriver. Gikk til ham ca. hvert 2. minutt. Sa rolig at nå var det natt og han skulle sove.

Han ble tilbydt vann på flaske. Noen ganger ville han ha, andre ganger ikke.

Jeg tror det er bra for barna å lære seg til å finne søvnen selv. Det blir tryggere om de våkner på natta når de blir eldre også da.

Jeg vil gjerne at han skal finne søvnen selv, noe han også gjør en gang i blant. Jeg vil bare ikke gå fra han når han tydelig er ensom.

[Glimtipper]

Har hørt svært bra ting om "Midt i mellom", og mener å huske at en av deres psykologer har tatt offentlig til motmæle mot skrike-metoden. Dermed får du kanskje råd der som kan fungere for dere:-)

Det var det jeg tenkte Vi håper de kan hjelpe oss å få en litt mer levlig situasjon for hele familien.

[Glimtipper]

Synes togli gir deg den riktige "oppskriften" her. Barn gråter ofte når de ikke får viljen sin, slik er det bare.

Den er din jobb og "lære" de og sove om natten.

Barn gråter for å vise hva de trenger og ønsker. Om det går inn under "få viljen sin", så er det vel riktig.

[Glimtipper]

Har ei venninne som ikke syntes det de lærte hjalp dem noe (hadde hun ikke helt troen fra starten?)

Og så kjenner jeg ei som kjenner en familie som fikk masse positivt ut av det.

Lykke til!

Takk for erfaringene Jeg håper jo at de kan hjelpe, men vil selvfølgelig vurdere rådene de får på lik linje med alle andre råd vi småbarnsforeldre blir bombadert med