Søvnproblemer

[Glimtipper]

Håper dere får hjelp og at du kanskje kan skrive litt her om hva de sier.

Vi slet lenge med søvnen til frøkna, og hadde et helvetes styr i mange måneder med oppvåkninger med bare roping, snakking, oppmerksomhetssyken... Høres akkurat ut som hos dere, vi satt hos henne i 5-30 minutter til hun sovnet, men så våknet hun annenhver time hele natta omtrent. Vi prøvde alle mulige metoder vi hørte om, inkludert fotsoneterapi, homøopati...

Det som til slutt funket hos oss var Ferber light, og jeg har ikke angret en dag på det. Men skulle selvsagt ønske at vi hadde funnet en løsning med litt mindre hyling.

Jeg var en av de som ga deg råd når du prøvde ferber light, for jeg har stor forståelse for de som prøver det. Vi vil bare se etter andre løsninger først

[Glimtipper]

De aller fleste har såkalte søvntopper, der vi skifter stilling, ser på klokka eller annet om natten. Sånn er det for barna også. De sover lett og er et øyeblikk halvvåken. Noen ser lys våkne ut og kan pludre eller gråte litt. Hvis vi da tar barna opp eller gir dem mat venner de seg til at de skal våkne skikkelig under søvntoppene.

Jeg vet jo ikke hva dere gjør når han våkner, men det kan dere tenke gjennom. Hvis han er vant med en eller annen form for oppmerksomhet når han våkner vil han forvente det, og selvsagt protestere når det vanlige ikke skjer.

Man kan selv være med på å styre barnas søvnvaner- og mønster. Noen våkner hver natt og går i foreldrenes seng, noen vil at en av foreldrene skal være i samme rom til de sovner, andre må ha en bestemt cd-plate på for å få sove. Slike vaner er det foreldrene som har gitt barnet, selvsagt i aller beste mening, men det beste er jo om barnet lærer å sove uten dilldall.

En venninne av meg og hennes mann gikk på søvnkurs. De hadde et barn som ikke klarte å sove i det hele tatt. Foreldrene var selvsagt helt utslitt da de kom på kurset. Der lærte de at de må hjelpe barnet til å sove - et barn har rett til å sove. Det er leit om et barn gråter, men det er også leit om den ikke får en god natts søvn.

Dere bør kanskje på forhånd bestemme dere for når han skal få mat om natten, og holde dere til faste tider. En time etter flaske vet dere at det ikke er sult som plager han.

Venninnen min lærte på kurset å kjede babyen i søvn. Hver gang hun gråt gikk de inn og sa at nå er det natt og nå skal du sove. Til å begynne med gikk de inn hvert minutt - de brukte stoppeklokke. Barnet ble ikke utrygg når de kom inn så ofte. Etterhvert økte de tidene. De gjentok alltid "Nå er det natt, sove nå". Til slutt visste barnet hva som ville skje når de hørte stegene deres nærme seg. Det hele endte med at den ikke orket å klage, for det samme skjedde om og om igjen, og interessant var det ikke.

Dette ble langt.. Men skjønner dere blir slitne av å ikke få kveldene for dere selv. Uansett hva dere prøver på bør dere være klare til kamp, og ikke gi opp. I allefall så lenge dere vet at barnet ellers har det bra.

Lykke til!

Men Squishy gråter veldig sårt og er tydelig ensom. Derfor synes jeg ikke det passer for oss å komme inn, for å så gå igjen. Da blir han helt fra seg.

Vi vil selvøflgelig vurdere denne metoden om ikke noe annet hjelper, for det er jo grenser for hvor lenge vi kan ha det sånn. Men først får vi se på hva vi eventuelt kan gjøre uten å forlate han.

[Mirabell]

Vi brukte en slags variant av Ferbers, men vi gikk ikke ut av rommet. Mannen min la en madrass på gulvet ved siden av sengen, og lå der hvis ungen våknet og skreik. Ungen ble ikke tatt opp, men var heller ikke alene. "Det er natta, sove nå" osv. (Jeg ammet, det var derfor det var faren som gjorde det.)

[Gjest Mom33]

Vi har ikke funnet ut hvor våre grenser går ennå og trenger hjelp. Derfor skal vi til Midtimellom, som ikke anbefaler ferbers metode. De har nok noen råd til oss.

Jeg håper du skriver litt her om hvordan den metoden fungerer, hadde vært veldig spennende å høre om.

Vi har vært gjennom 2 spedbarnsperioder, men vi har ikke hatt bruk for å verken nattavvenne med mat eller hatt problemer med soving generelt. Vi var veldig bevisst på dette med soving om natta, både fordi vi har venner som har slitt og fordi vi fikk to veldig tette. Man tåler utrolig mye på dagtid om man får sove sammenhengende om natta, så for oss var det veldig viktig å få gode netter.

Lykke til!

[Glimtipper]

Jeg håper du skriver litt her om hvordan den metoden fungerer, hadde vært veldig spennende å høre om.

Vi har vært gjennom 2 spedbarnsperioder, men vi har ikke hatt bruk for å verken nattavvenne med mat eller hatt problemer med soving generelt. Vi var veldig bevisst på dette med soving om natta, både fordi vi har venner som har slitt og fordi vi fikk to veldig tette. Man tåler utrolig mye på dagtid om man får sove sammenhengende om natta, så for oss var det veldig viktig å få gode netter.

Lykke til!

Jeg skal dele mine erfaringer med dere

Akkurat nå er jeg troende til å bare vandre ut av leiligheten og ikke komme tilbake. Han sovnet halv åtte, våknet åtte og har vært våken siden. Der gikk middagen vi skulle spise sammen i vasken, nå er jeg både sur og irritert og det samme er sambo. Sånn er det annenhver kveld. Håper, håper, håper de kan hjelpe oss :b

[Gjest Mom33]

Jeg skal dele mine erfaringer med dere

Akkurat nå er jeg troende til å bare vandre ut av leiligheten og ikke komme tilbake. Han sovnet halv åtte, våknet åtte og har vært våken siden. Der gikk middagen vi skulle spise sammen i vasken, nå er jeg både sur og irritert og det samme er sambo. Sånn er det annenhver kveld. Håper, håper, håper de kan hjelpe oss :b

Når skal dere dit?

Må bare si at jeg er noe skeptisk til at det fungerer helt uten skriking (faktisk tror jeg at jeg er direkte tvilende, skeptiker som jeg er... :-(), men hvis det går an synes jeg virkelig det er en skam at ikke helsestasjonen opplyser om det. Det å la ungene skrike er jo ikke akkurat noe man gjør fordi man har lyst!

:-)

[Glimtipper]

Når skal dere dit?

Må bare si at jeg er noe skeptisk til at det fungerer helt uten skriking (faktisk tror jeg at jeg er direkte tvilende, skeptiker som jeg er... :-(), men hvis det går an synes jeg virkelig det er en skam at ikke helsestasjonen opplyser om det. Det å la ungene skrike er jo ikke akkurat noe man gjør fordi man har lyst!

:-)

Helt uten skriking har jeg heller ikke forventet, da. Men uten å bruke en _metode_ for å få et barn til å oppføre seg slik som jeg ønsker. Jeg vil at familien sammen skal finne et godt samarbeid og ansvaret ligger selvfølgelig på oss foreldre. Hva kan vi gi Squishy uten å bli helt utslitt? Hvordan formidler vi våre personlige grenser til et barn uten språk, uten å bruke en metode? Det vi viser han må være genuint og ekte. Først da kan jeg takle at Squishy viser at han ikke er enig i det jeg gjør. For da er det personlig for meg, da er det mine egne grenser, ikke noen andres.

[Gjest Mom33]

Helt uten skriking har jeg heller ikke forventet, da. Men uten å bruke en _metode_ for å få et barn til å oppføre seg slik som jeg ønsker. Jeg vil at familien sammen skal finne et godt samarbeid og ansvaret ligger selvfølgelig på oss foreldre. Hva kan vi gi Squishy uten å bli helt utslitt? Hvordan formidler vi våre personlige grenser til et barn uten språk, uten å bruke en metode? Det vi viser han må være genuint og ekte. Først da kan jeg takle at Squishy viser at han ikke er enig i det jeg gjør. For da er det personlig for meg, da er det mine egne grenser, ikke noen andres.

Mulig jeg ikke helt forstår hva du egentlig vil si, men det jeg får ut av innlegget ditt var altså litt uklart.

Vi bruker forskjellige metoder hele livet for å lære bort. Vi bruker metode når vi vil lære barnet å spise selv, når vi vil lære det å klare seg uten smokken, når vi vil at det skal slutte med bleier - og når vi vil at det skal sove alene. For å nevne noen få, altså.

Mange metoder består av å vise gjennom handling hva vi vil. Ønsker vi at barnet skal sovne alene i sin egen seng, så må vi vise akkurat det. Som Togli sier lenger opp i tråden, barn finner faktisk ut at de kan manipulere sin foreldre på ett eller annet tidspunkt. Siden barn ikke kan snakke, bruker de det de kan - å skrike.

Å la barnet få vite at det er senga som er soveplassen er verken ondskapsfullt eller stygt gjort. Når barnet protesterer - gjennom gråt - viser det at det ikke synes dette er greit, dette er noe annet enn det jeg er vant til, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Da er det vi foreldre som må vise, gjennom ord og handling, hva som skal skje.

Som forelder er det vår plikt å gi barna så god omsorg som mulig. Det å få sove - og få god søvn - er en kjempeviktig omsorgsoppgave.

Når vi skal lære barna noe nytt, velger vi den metoden vi synes er riktigst. Men vi velger alltid en metode, enten vi gjør slik eller sånn.

Hva søvn, soving og egen seng angår, så er vi jo så forskjellig i forhold til hva vi makter. Det finnes foreldre som praktiserer samsoving i flere år, det finnes foreldre som legger ungene på eget rom fra dag en, det finnes foreldre som nærmest er ett med ungen døgnet rundt de første leveårene osv. Også dette er jo metoder vi velger - metoder for overlevelse og oppdragelse.

Jeg mener ikke at det er èn eneste riktig måte å få et barn til å finne søvnen selv. Men jeg lurer på om du kanskje har en litt - hm - naiv forestilling om hvordan ting skal foregå? Altså, jeg skjønte ikke helt hva du mente med det med at du skal få et barn på under ett år til å forstå dine grenser, men det høres jo litt interessant ut.

Som sagt, det er mange veier som fører til Rom, men jeg er ikke sikker på om det er motorvei hele veien - uansett utgangspunkt.

Forresten, har disse som holder kurset noen hjemmeside der det står noe om innholdet?

[jubalong70]

Jeg vil gjerne at han skal finne søvnen selv, noe han også gjør en gang i blant. Jeg vil bare ikke gå fra han når han tydelig er ensom.

Hvordan vet du at han er ensom? Og hva er egentlig ensomhet?

Han vil helt sikkert ha selskap - han er jo ikke dum:)

Men det er ikke så lett å finne søvnen når han ser deg hele tiden og lurer på når du egentlig har tenkt å ta ham opp.

Du kan jo sette deg litt utenfor synsvidde?

[Glimtipper]

Mulig jeg ikke helt forstår hva du egentlig vil si, men det jeg får ut av innlegget ditt var altså litt uklart.

Vi bruker forskjellige metoder hele livet for å lære bort. Vi bruker metode når vi vil lære barnet å spise selv, når vi vil lære det å klare seg uten smokken, når vi vil at det skal slutte med bleier - og når vi vil at det skal sove alene. For å nevne noen få, altså.

Mange metoder består av å vise gjennom handling hva vi vil. Ønsker vi at barnet skal sovne alene i sin egen seng, så må vi vise akkurat det. Som Togli sier lenger opp i tråden, barn finner faktisk ut at de kan manipulere sin foreldre på ett eller annet tidspunkt. Siden barn ikke kan snakke, bruker de det de kan - å skrike.

Å la barnet få vite at det er senga som er soveplassen er verken ondskapsfullt eller stygt gjort. Når barnet protesterer - gjennom gråt - viser det at det ikke synes dette er greit, dette er noe annet enn det jeg er vant til, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Da er det vi foreldre som må vise, gjennom ord og handling, hva som skal skje.

Som forelder er det vår plikt å gi barna så god omsorg som mulig. Det å få sove - og få god søvn - er en kjempeviktig omsorgsoppgave.

Når vi skal lære barna noe nytt, velger vi den metoden vi synes er riktigst. Men vi velger alltid en metode, enten vi gjør slik eller sånn.

Hva søvn, soving og egen seng angår, så er vi jo så forskjellig i forhold til hva vi makter. Det finnes foreldre som praktiserer samsoving i flere år, det finnes foreldre som legger ungene på eget rom fra dag en, det finnes foreldre som nærmest er ett med ungen døgnet rundt de første leveårene osv. Også dette er jo metoder vi velger - metoder for overlevelse og oppdragelse.

Jeg mener ikke at det er èn eneste riktig måte å få et barn til å finne søvnen selv. Men jeg lurer på om du kanskje har en litt - hm - naiv forestilling om hvordan ting skal foregå? Altså, jeg skjønte ikke helt hva du mente med det med at du skal få et barn på under ett år til å forstå dine grenser, men det høres jo litt interessant ut.

Som sagt, det er mange veier som fører til Rom, men jeg er ikke sikker på om det er motorvei hele veien - uansett utgangspunkt.

Forresten, har disse som holder kurset noen hjemmeside der det står noe om innholdet?

http://www.midtimellom.no

Det er ikke et kurs, men samtaler.

Nei, jeg er nok ikke naiv i forhold til barn og hva de forstår, jeg jobber med ett-åringer.

Jeg tror ikke på løsninger/metoder som skal passe for alle. For oss passer det altså ikke å gå fra han når han skal sove. Vi er ikke komfortable med det og Squishy liker ikke å sovne alene. Skriking er helt greit, han har ikke vondt av det. Men jeg vil ikke at han skal skrike alene. Vi betviler også at han gjør det for å manipulere oss, for vi kan se at han prøver å finne søvnen, men ikke klarer det. Da trenger vi hjelp til en gjennomgang av rutinene. Sover han for mye eller for lite? Når han våkner om natten, er det fordi han er sulten, tørst eller vil ha selskap? Hva kan vi gjøre med spisingen på dagtid? Vi vet han ikke får i seg nok mat og er derfor nølende med å kutte all nattmelk. Vi har kuttet ned på den allerede, men han spiser fremdeles ikke mer på dagen.

Jeg går også og lurer på om han ikke får nok kvalitetstid med meg. Jeg jobber fulltid og er mye sliten, i tillegg til migrene. Kanskje han trenger meg mer på ettermiddagene og kveldene.

Vi vil rett og slett ha litt hjelp til å svare på disse spørsmålene, for å så se hva vi kan forandre på innenfor våre egne grenser og samtidig svare til hans behov.

Når det kommer til søvn, så får han nok. Hadde dette gått utover hans utvikling, så hadde vi garantert gjort noe mer drastisk for lenge siden. Det er rett og slett fordi vi er i ferd med å miste hverandre, det sliter så mye på forholdet.

Var det litt klarere?

[Glimtipper]

Hvordan vet du at han er ensom? Og hva er egentlig ensomhet?

Han vil helt sikkert ha selskap - han er jo ikke dum:)

Men det er ikke så lett å finne søvnen når han ser deg hele tiden og lurer på når du egentlig har tenkt å ta ham opp.

Du kan jo sette deg litt utenfor synsvidde?

Han lurer ikke på når vi skal ta han opp, for han prøver å sovne. Han har en sovestilling som alltid hjalp han å rulle inn i før, men nå er han urolig. Prøver den, men sparker med beina, veiver med armene... Jeg tror ikke han prøver å manipulere oss til å ta han opp.

[Gjest Mom33]

http://www.midtimellom.no

Det er ikke et kurs, men samtaler.

Nei, jeg er nok ikke naiv i forhold til barn og hva de forstår, jeg jobber med ett-åringer.

Jeg tror ikke på løsninger/metoder som skal passe for alle. For oss passer det altså ikke å gå fra han når han skal sove. Vi er ikke komfortable med det og Squishy liker ikke å sovne alene. Skriking er helt greit, han har ikke vondt av det. Men jeg vil ikke at han skal skrike alene. Vi betviler også at han gjør det for å manipulere oss, for vi kan se at han prøver å finne søvnen, men ikke klarer det. Da trenger vi hjelp til en gjennomgang av rutinene. Sover han for mye eller for lite? Når han våkner om natten, er det fordi han er sulten, tørst eller vil ha selskap? Hva kan vi gjøre med spisingen på dagtid? Vi vet han ikke får i seg nok mat og er derfor nølende med å kutte all nattmelk. Vi har kuttet ned på den allerede, men han spiser fremdeles ikke mer på dagen.

Jeg går også og lurer på om han ikke får nok kvalitetstid med meg. Jeg jobber fulltid og er mye sliten, i tillegg til migrene. Kanskje han trenger meg mer på ettermiddagene og kveldene.

Vi vil rett og slett ha litt hjelp til å svare på disse spørsmålene, for å så se hva vi kan forandre på innenfor våre egne grenser og samtidig svare til hans behov.

Når det kommer til søvn, så får han nok. Hadde dette gått utover hans utvikling, så hadde vi garantert gjort noe mer drastisk for lenge siden. Det er rett og slett fordi vi er i ferd med å miste hverandre, det sliter så mye på forholdet.

Var det litt klarere?

Joda, dette ble mye klarere. Har også lest på hjemmesiden til Midtimellom, interessant!

Såvidt jeg kan se, så er det ikke så stor forskjell på det disse damene mener i forhold til Ferbers metode. Vi har aldri prøvd denne metoden, da, så jeg vet jo ikke, men jeg forstår det slik at ingen går fra barna skrikende, akkurat slik disse sier at de mener man ikke skal.

Og jammen fant jeg en artikkel der Ulvund har uttalt seg og jeg er enig! :-) Det skjer liksom ikke hver dag, gitt.

Jeg stusser imidlertid litt over det du skriver om at barnet ikke manipulerer dere. Nå husker ikke jeg hvor gammelt barnet er, da, kanskje han ikke er så gammel/moden at dette er utviklet enda. Men jeg håper ikke du tror at småbarn ikke manipulerer sine foreldre, altså, for da tror jeg du vil gå på en aldri så liten "smell"... :-)

Forresten, den dårlige samvittigheten du har i forhold til at du har for lite tid sammen med barnet - pga. full jobb og migrene - må du prøve å bli kvitt. Det er jo ingenting du kan gjøre med siutasjonen (jeg antar at dere også er avhengig av inntekt, og hadde du kunnet bli kvitt migrena vil jeg tro du hadde gjort det for lenge siden), og dårlig samvittighet gjør deg bare mer sliten.

Håper dere finner de svar dere ønsker dere, ingenting er større tortur enn å ikke få sove!

Lykke til!

[Glimtipper]

Joda, dette ble mye klarere. Har også lest på hjemmesiden til Midtimellom, interessant!

Såvidt jeg kan se, så er det ikke så stor forskjell på det disse damene mener i forhold til Ferbers metode. Vi har aldri prøvd denne metoden, da, så jeg vet jo ikke, men jeg forstår det slik at ingen går fra barna skrikende, akkurat slik disse sier at de mener man ikke skal.

Og jammen fant jeg en artikkel der Ulvund har uttalt seg og jeg er enig! :-) Det skjer liksom ikke hver dag, gitt.

Jeg stusser imidlertid litt over det du skriver om at barnet ikke manipulerer dere. Nå husker ikke jeg hvor gammelt barnet er, da, kanskje han ikke er så gammel/moden at dette er utviklet enda. Men jeg håper ikke du tror at småbarn ikke manipulerer sine foreldre, altså, for da tror jeg du vil gå på en aldri så liten "smell"... :-)

Forresten, den dårlige samvittigheten du har i forhold til at du har for lite tid sammen med barnet - pga. full jobb og migrene - må du prøve å bli kvitt. Det er jo ingenting du kan gjøre med siutasjonen (jeg antar at dere også er avhengig av inntekt, og hadde du kunnet bli kvitt migrena vil jeg tro du hadde gjort det for lenge siden), og dårlig samvittighet gjør deg bare mer sliten.

Håper dere finner de svar dere ønsker dere, ingenting er større tortur enn å ikke få sove!

Lykke til!

Takk for svar

Neida, jeg er fullt klar over at småbarn manipulerer foreldrene sine. Det er en del av det å være menneske, å få andre mennesker til å gjøre som vi vil. Squishy er ti måneder, men har fra 4-5 måneders alderen hatt en sterk vilje og raseri anfall når verden ikke er slik han ønsker. Men akkurat ved leggetid, så ser jeg at han prøver å finne søvnen uten å lykkes. Altså, han ønsker å sove, men får det ikke til. Og da tror jeg ikke han skriker for å få selskap og å være våken, men fordi han er trøtt og trenger hjelp.

Den dårlige samvittigheten min vet jeg at jeg burde bli kvitt og kanskje kan Midtimellom hjelpe meg med det? Det er en del ting her i verden som man bare ikke får til og sånn er det. Men kanskje kan jeg finne en balanse hvor jeg får slappet av og Squishy får den tiden han har behov for?

Mange spørsmål å finne svar på før vi kan komme fram til en løsning, men forhåpentligvis kan de hjelpe oss