Søvnproblemer 2

[Gjest sove ordentlig snart?]

Vi har 3 barn (små) og sliter med leggingen.

Den minste sovner først.

Den eldste vil ikke legge seg på sitt rom, men i mammas seng. Hvis ikke blir det hyl- og vekker dermed minstemann 1år(som igjen ikke forstår at man må sove videre)

Dermed får eldstemann sove i mammas seng.

Mellomste gjør det samme som eldstemann.

Vi blir slitne...Jeg blir sliten.

Når jeg skal legge meg bærer jeg ALLTID eldste og mellomste på hvert sitt rom.

Den eldste våkner ALLTID om senere på natta og kommer inn til mammas seng.

Noen ganger gjør mellomste det.

Minstemann har også på finurlig vis greid å fomle seg over sprinkelsenga og havnet ved siden av meg.

Dermed har jeg til tider slitt med å få dem i seng, og etterhvert i sin EGEN seng.

Jeg har prøvd skrikemetode, men da ligger ALLE 3 å skriker på hver sine rom, og hører på hverandre og skriker videre.

Jeg kunne skrevet langt og lengre her, men jeg vil bare ha TIPS- siden det ikke hjelper å la de skrike å gå inn til den enkelte hvert minutt/ 5 minutt. Og spesielt hvis 1 har sovnet, så lar vi ting gå for å ikke vekke noen....

[Åsemor]

Jeg tror jeg ville prøvd å la en eller to sove borte en natt eller to, og forklart nøye og inngående at mamma og pappas seng er BARE mamma og pappas seng, og ikke seng for barna. De har sin egen seng og skal sove der. Så får du bare ta kjøret med å trøste de når de blir lei seg fordi de ikke får sove i senga til mamma. Du behøver jo ikke å gå fra, du kan jo sitte på sengekanten eller på stol ved siden av senga til de har sovnet.

Eller så kan du begynne å sove i senga til en av ungene, så får du ha den for deg selv hele natta.

[Gjest sove ordentlig snart]

Jeg tror jeg ville prøvd å la en eller to sove borte en natt eller to, og forklart nøye og inngående at mamma og pappas seng er BARE mamma og pappas seng, og ikke seng for barna. De har sin egen seng og skal sove der. Så får du bare ta kjøret med å trøste de når de blir lei seg fordi de ikke får sove i senga til mamma. Du behøver jo ikke å gå fra, du kan jo sitte på sengekanten eller på stol ved siden av senga til de har sovnet.

Eller så kan du begynne å sove i senga til en av ungene, så får du ha den for deg selv hele natta.

Har vært inne på tanken,hehe.

[Gjest GA]

Hm. Kjenner litt til problemet, men jeg har to, og ikke tre som deg.

Vi har latt våre sovne i min seng og båret dem tilbake etter at de har sovnet vi også. Heldigvis er det stort sett bare en av gangen som havner der. Mine deler rom, så noen ganger tar vi den som bråker ut, så den andre skal få sovne.

Hvis vi får flere enn ett barn i senga, bærer vi ut den som sover.

Jeg tror nesten jeg hadde kontaktet et søvnsenter (hva heter det igjen, tro? sikkert noen her som husker det) og bedt om noen kjøreregler derfra. De har sikkert vært borti problemet før.

Hvis de eldste er gamle nok til å snakkes med, hadde jeg kanskje begynt med å lage et sett med regler, gå igjennom dem med barna, og premiere de nettene de sover i sine egne senger.

Alternativt så hadde jeg kjøpt en King Size seng, evt madrasser over hele soveromsgulvet og sovet sammen hele familien...

[Gjest Elextra]

Våre har aldri fått sove i mammas og pappas seng, med enkelte unntak for sykdom.

De kommer ikke ofte inn til oss, men når de gjør det, følger vi dem tilbake til egen seng. Det vet de, og de kommer derfor sjelden.

Hadde jeg trodd de var skikkelig engstelige, slik jeg husker jeg selv var enkelte ganger i barndommen, hadde de antakelig fått lov til å ligge en stund, men foreløpig har jeg hatt inntrykk av at de kommer først og fremst fordi de er våkne og ønsker selskap. Og det er jeg ikke innstilt på å tilby dem midt på natten, i hvertfall ikke i min egen seng. Vi følger dem tilbake, forklarer dem at de må sove i egen seng, og synger kanskje en liten sang.

Vet at dette ikke var helt svar på spørsmålet ditt, hvordan du skal snu om på uvanen som allerede er befestet. Tror jeg ville valgt "the hard way", og heller tålt noen netter med bråk. Antakelig ville det gått over snarere enn du tror.

[Gjest startfase]

Våre har aldri fått sove i mammas og pappas seng, med enkelte unntak for sykdom.

De kommer ikke ofte inn til oss, men når de gjør det, følger vi dem tilbake til egen seng. Det vet de, og de kommer derfor sjelden.

Hadde jeg trodd de var skikkelig engstelige, slik jeg husker jeg selv var enkelte ganger i barndommen, hadde de antakelig fått lov til å ligge en stund, men foreløpig har jeg hatt inntrykk av at de kommer først og fremst fordi de er våkne og ønsker selskap. Og det er jeg ikke innstilt på å tilby dem midt på natten, i hvertfall ikke i min egen seng. Vi følger dem tilbake, forklarer dem at de må sove i egen seng, og synger kanskje en liten sang.

Vet at dette ikke var helt svar på spørsmålet ditt, hvordan du skal snu om på uvanen som allerede er befestet. Tror jeg ville valgt "the hard way", og heller tålt noen netter med bråk. Antakelig ville det gått over snarere enn du tror.

Vi er heldigvis 2, og vi begynte med dette igår. Det ble litt skrik og skrål på alle mann, mens jeg tok minste (som ligger i sprinkelseng på vårt rom uansett) og min mann tok de to andre. Sa natta, premie på den som legger seg ordentlig å sover (det ble ingen premie på noen idag), satt i gangen utafor å geleidet dem tilbake hver gang de kom. Det ble natta til slutt.*S*

Den eldste kom ranglende en gang utpå natta, men det får vi ta siden. Er mest om å få senga for seg selv når vi skal legge oss.