Fryktelig uvane

[Gjest Rådløs nå]

Datteren min på 10 spiser negler, og har gjort det lenge. Jeg tok det ikke så alvorlig i begynnelsen, så på det som en uvane hun sikkert ville vokse av seg. Men det er blitt verre. I tillegg til å bite negler er hun begynt å bruke en finger til å skade neglebåndet på en annen finger. Nå er huden mellom neglen og den ytterste leddet på hver finger, full av sår.

Hun sier selv at hun ikke merker hva hun gjør, hun føler ingen smerte, og det skremmer meg litt. Vi har prøvd å smøre på ’Gonegl’. Men som sagt, hun bruker jo ikke bare tennene. Hun sier selv at hun ikke ønsker å skade seg, hun sier at hun egentlig vil blir kvitt uvanen. Sett utenfra virker hun veldig tøff, aktiv, selvsikker og grei.

Jeg vet ikke lenger om dette kalles uvane eller selvskading. Jeg lurer på hva som er vanlig å tolerere som uvane og hvor grensen går. Og er det riktig av meg å bare se det hele an, burde jeg ta henne til lege / psykolog?

Har andre erfaring med uvaner og hvordan man blir kvitt dem?

[Gjest har gjort det samme selv i perioder]

Jeg vil tro at det er en uvane som har utviklet seg i negativ retning...

Jeg vil tro at det for din datter er et ubevisst ubehag som gjør at ho fortsetter å pirke...

Det trenger jo ikke gjøre direkte vondt, men kan likevel gi et visst ubehag som ho ikke trenger å være klar over engang...(egenerfaring med eksem i hodebunnen... det hverken klør eller gjør vondt, men når det blusser opp kjenner jeg det nok på en måte likevel, for da blir jeg klar over at det er blusset opp ved at jeg pirker og peller på det)

Det du beskriver kan jo også være tegn på nervøsitet... Men det trenger overhodet ikke ha noe som helst med det å gjøre... Mest sannsynlig er det en uvane, tror jeg.

Jeg selv er en del tørr på hendene og huden flises opp... Da jeg var tenåring rev jeg vekk flisene og endte med å være skikkelig sår slik du beskriver at din datter er...

Jeg synes dere bør prøve å dekke til sårene med plaster, og la sårene få ro til å gro... Pirkinga blir ikke like intens når plasteret er der, da er det plasteret man pirker på... Flisete hud rundt og over neglbåndene er smart å klippe vekk med neglklipper, istedet for å rive... River man blir det lett sår.. Og det kan jo lett sette seg betennelse i neglrota hvis man går med sår i området til stadighet, Det er også lurt å bruke en god håndkrem som gjør huden myk og smidig, og ikke så tørr...

Lykke til

[Gjest har gjort det samme selv i perioder]

Jeg vil tro at det er en uvane som har utviklet seg i negativ retning...

Jeg vil tro at det for din datter er et ubevisst ubehag som gjør at ho fortsetter å pirke...

Det trenger jo ikke gjøre direkte vondt, men kan likevel gi et visst ubehag som ho ikke trenger å være klar over engang...(egenerfaring med eksem i hodebunnen... det hverken klør eller gjør vondt, men når det blusser opp kjenner jeg det nok på en måte likevel, for da blir jeg klar over at det er blusset opp ved at jeg pirker og peller på det)

Det du beskriver kan jo også være tegn på nervøsitet... Men det trenger overhodet ikke ha noe som helst med det å gjøre... Mest sannsynlig er det en uvane, tror jeg.

Jeg selv er en del tørr på hendene og huden flises opp... Da jeg var tenåring rev jeg vekk flisene og endte med å være skikkelig sår slik du beskriver at din datter er...

Jeg synes dere bør prøve å dekke til sårene med plaster, og la sårene få ro til å gro... Pirkinga blir ikke like intens når plasteret er der, da er det plasteret man pirker på... Flisete hud rundt og over neglbåndene er smart å klippe vekk med neglklipper, istedet for å rive... River man blir det lett sår.. Og det kan jo lett sette seg betennelse i neglrota hvis man går med sår i området til stadighet, Det er også lurt å bruke en god håndkrem som gjør huden myk og smidig, og ikke så tørr...

Lykke til

Tenkte også på det at det er sannsynlig at neglbitingen kan ha medvirket til pirkeuvanen. Når man biter negler kommer det jo litt spytt på huden... Spytt inneholder bl.a salt, og salt tørker jo ut huden... Derfor kan det rett og slett være at huden på fingrene er tørr..

[Gjest uvane - ikke psykiatri]

Jeg gjør det samme selv hele tiden - og jeg er nå 40.... Har holdt p med det siden jeg var liten. Føler meg ikke som en selvskader akkurat, men det er rett og slett en uvane. Jeg biter og river i tørr hud rundt negler og neglerøtter og det er ofte sår rundt neglene. Vanskelig å slutte med det. Har naturlig nok ingen gode råd, men jeg tror neppe du trenger å tenke selvskading og psykolog akkurat. Ganske irriterende uvane fordi det blir vondt når det blir små sår som svir og er ømme. Kanskje fuktighetskrem/håndkrem kan hjelpe, slik at det er minst mulige små tørre "spisser" i huden å ta tak i rundt neglene?

Vel, kanskje det er det _jeg_ trenger ? (Samtale med psykolog mener jeg) ;-)

[Gjest kasperspøk]

Nå må du ikke se spøkelser på høylys dag. Det er ganske vanlig at folk biter negler og neglebånd. En uvane rett og slett.

[Gjest Rådløs nå]

Jeg vil tro at det er en uvane som har utviklet seg i negativ retning...

Jeg vil tro at det for din datter er et ubevisst ubehag som gjør at ho fortsetter å pirke...

Det trenger jo ikke gjøre direkte vondt, men kan likevel gi et visst ubehag som ho ikke trenger å være klar over engang...(egenerfaring med eksem i hodebunnen... det hverken klør eller gjør vondt, men når det blusser opp kjenner jeg det nok på en måte likevel, for da blir jeg klar over at det er blusset opp ved at jeg pirker og peller på det)

Det du beskriver kan jo også være tegn på nervøsitet... Men det trenger overhodet ikke ha noe som helst med det å gjøre... Mest sannsynlig er det en uvane, tror jeg.

Jeg selv er en del tørr på hendene og huden flises opp... Da jeg var tenåring rev jeg vekk flisene og endte med å være skikkelig sår slik du beskriver at din datter er...

Jeg synes dere bør prøve å dekke til sårene med plaster, og la sårene få ro til å gro... Pirkinga blir ikke like intens når plasteret er der, da er det plasteret man pirker på... Flisete hud rundt og over neglbåndene er smart å klippe vekk med neglklipper, istedet for å rive... River man blir det lett sår.. Og det kan jo lett sette seg betennelse i neglrota hvis man går med sår i området til stadighet, Det er også lurt å bruke en god håndkrem som gjør huden myk og smidig, og ikke så tørr...

Lykke til

Takk for svar! Ja, det du sier høres plausibelt ut. Kanskje jeg skal smøre og plastre fingrene en periode. Det virker mindre drastisk enn å gå med bomullsvanter, noe som jeg har tenkt litt på.

[emin]

jeg har gjort og gjør i perioder det samme. Mannen min gjør også dette. Jeg har bitt negler siden jeg var 3 år gammel og nå er jeg 25... Det er bare en skikkelig dårlig uvane, ikke noe psykisk innblandet her.

[laban]

Jeg har ingen råd om hvordan man slutter med sånt, men jeg vet noe som kan hjelpe hvis fingertuppene blir tørre og såre: Smør med Glycinello, en håndkrem de har på enkelte apotek og noen (store) dagligvarebutikker. Gjør det om kvelden, gjerne etter at hun har sovnet hvis hun synes det er ekkelt (kremen er litt klissen - den trekker fort inn, men man bør smøre _etter_ dagens siste håndvask).

[Helmi]

Har du prøvd Go´negl?

[fuji1365380447]

Har du prøvd Go´negl?

Har du lest innelgget?

Ja, de har prøvd Go`negl, men hun bruker jo ikke munnen...

[Gjest Rådløs nå]

Jeg har ingen råd om hvordan man slutter med sånt, men jeg vet noe som kan hjelpe hvis fingertuppene blir tørre og såre: Smør med Glycinello, en håndkrem de har på enkelte apotek og noen (store) dagligvarebutikker. Gjør det om kvelden, gjerne etter at hun har sovnet hvis hun synes det er ekkelt (kremen er litt klissen - den trekker fort inn, men man bør smøre _etter_ dagens siste håndvask).

Takk, ja, jeg skal sjekke med apoteket. Håper plaster og salve kan reparere huden, så får vi ta neglene etterpå.

Prøver å friste med eget negle-etui, og neglelakk også.

[Gjest prust]

Jeg kjenner meg igjen i den uvanen... Jeg biter ikke negler, men jeg finner små fliser av hud på sidene av neglene, og trekker i dem, laaaangsomt, laaangsomt og prøver å få skinnfillen så lang som mulig.

Noen ganger er det bare det helt ytterste som går av, og det blir ikke noe særlig til sår. De fleste gangene blir det imidlertid et stygt sår som kan både blø, hovne opp og t.o.m. få litt betennelse i det!

Jeg pleier å angre meg når jeg ser hvor ille det kan bli, men det er på en måte litt deilig akkurat i det jeg river den hudflisen. vanskelig å forklare. Mannen min kan ikke fatte at jeg ikke bare lar være, men det er rett og slett en uvane.

Har et sår nå på høyre ringfinger. Tror jeg reiv der for to-tre dager siden. I går var det hovent og væsket. Nå begynner det å roe seg ned, men er knall rødt.

Vet ikke hva du skal gjøre med uvanen til dattera di. Sannsynligvis må hun innse selv at det er dumt å gjøre det. På meg har det gått i peridoer. Tror jeg gjorde det på vidergående, mindre mens jeg studerte, og mer nå de siste årene...