Krevende snart 5-åring

[Gjest darkside]

Overskriften er inspierert av innlegget under her. Hadde tenkt å skrive et innlegg om min noe krevende snart 5-åring, trenger litt hjelp her!

Altså, han er snart 5 år, og gutt. Gått i barnehage fra han var 3 år. Hjemme har vi en stort sett blid og grei gutt. Lett å snakke med, svært flink språklig, både med ordforråd og språkforståelse. Han er fornuftig og trivelig sånn for det aller meste. Hjemme, vel og merke.

I barnehagen derimot har vi et problem. Foreløpig vet vi ikke akkurat hva problemet består i, for barnehagen vår er elendig på tilbakemeldinger til oss foreldre.

Det som er saken er at han har ingen venner i barnehagen. Dette sier han selv, og det gjør han trist. Han søker til søsteren som er yngre og går på en annen avdeling, men hun er ikke udelt glad for det. Hun vil gjerne leke med sine venner, men da blir han ensom.

Det verste er egentlig at barnehagen bekrefter hans elendighetsbeskrivelse. Han har faktisk ingen venner på avdelingen. Han leker faktisk nesten utelukkende med lillesøster.

Og så kommer det som JEG syns er det aller verste. Barnehagen "skylder" på at det er han som er dominerende og skal bestemme alt i leken.

Ja, jeg vet at han kan være dominerende og at han vil ha ting på sin måte. Men han er neppe den eneste ungen i verden som har det sånn. Det burde da ikke være umulig for barnehagen å jobbe med det??? Er det meningen at han skal bli gående alene bare fordi de voksne syns det er for krevende å få han til å forstå at han må la de andre få bestemme innimellom også?

Han har kjørt seg fast i et spor, hvor han ikke har noen å leke med. Han vet ikke hvordan man tar initiativ til lek, og han gjør det derfor ikke. Han blir frustrert og lei seg, og kan virke noe aggressiv.

Jeg mener at de voksne i barnehagen faktisk ikke gjør jobben sin, når de etter 2 år i barnehagen, og hvorav de dette barnehageåret liksom har "satset" på sosial kompetanse - fortsatt ikke greier å sørge for at han har noen å leke med.

Jeg er sint og lei meg på min sønns vegne, og fryktelig skuffet over barnehagens håndtering, eller manglende sådan, av min sønn. Nå skal vi ha foreldresamtale til uka, og det ser jeg fram til.

Men jeg må innrømme at jeg føler meg nokså maktesløs. Hva i all verden kan vi kreve av barnehagen? Hva skal vi helt konkret forlange? For å bare høre dem si at de skal "jobbe med" er ikke godt nok. I realiteten betyr det nemlig ingenting. De gjør ikke noe forsøk på å inkludere han. Jeg tror ikke en gang de voksne liker han noe særlig.

Han er ikke av det mest tilpasningsdyktige slaget, så bytte barnehage er absolutt siste utvei. Men samtidig kan vi ikke ha det sånn. Jeg skulle ønske jeg hadde noe maktmiddel, noe jeg kunne sette hardt mot hardt. Gode råd, noen?

[tuss&troll]

Fysj for en barnehage !

Selvfølgelig må de hjelpe han på vei, veilede han, irettesette han når han kanskje oppfører seg litt dumt, koble han sammen med andre osv osv.

Hvor du kan henvende deg videre for at barnehagen skal skjønne alvoret kommer an på om det er kommunal eller privat barnehage. Håper noen her inne har et godt svar til deg, eller rettere sagt kan hjelpe sønnen din.

[Gjest sandex]

Dere SKAL forlange hjelp til å få han inn i fellesskapet!! Stå på, og krev dette! Det er slike ting du betaler de for! - om så være så kan det kanskje være mulig å få ekstra ressurser på han.. Stakkars gutt, han har det nok ikke helt godt med seg selv, og trenger nok hjelp til å "forstå" hvordan han skal komme inn i "leken!"

Lykke til!

[Gjest darkside]

Dere SKAL forlange hjelp til å få han inn i fellesskapet!! Stå på, og krev dette! Det er slike ting du betaler de for! - om så være så kan det kanskje være mulig å få ekstra ressurser på han.. Stakkars gutt, han har det nok ikke helt godt med seg selv, og trenger nok hjelp til å "forstå" hvordan han skal komme inn i "leken!"

Lykke til!

Han har det vondt. Vi hadde en svært trist episode i går. Han forteller at han ikke vil invitere noen i femårsdagen sin nå snart, for han har ingen venner. Jeg prøvde å oppmuntre og si at selvsagt har du venner, men han bare svarte at nei, han lekte bare med søsteren. Søsteren bekreftet dette og sa til meg: "Mamma, du må si til han at jeg får lov til å leke med andre bar også." Hun var lei seg hun også. Hun føler ansvar for broren sin og prøver å hjelpe han, men samtidig har hun sine egne venner, og er bare 3 år.

Han uttrykte da helt klart til henne at: "Jammen du MÅ leke med meg ellers har jeg ingen å leke med!", hvorpå hun svarte ja, men ikke hver gang, for hun vil leke med andre barn også. Da begynte han å gråte og løp og gjemte seg. Han var skikkelig lei seg, for plutselig ville ikke en gang søsteren leke med han, og da hadde han jo ingen.

Det er skikkelig tøft for han - og for henne - og jeg er så rådvill. :-(

[Gjest GA]

I barnehagen til jenta mi, har de jobbet aktivt med å få 3-4 åringene til å bli venner og lære å knytte vennskap. De koblet dem først 2 og 2, så utvidet de til de greide å leike flere sammen. resultatet er at 3-4 årsgruppa på 8-10 barn leiker utrolig bra sammen.

Metoder de har fortalt meg om på foreldresamtale er flere. På turer får de utdelt hver sin "turvenn" som de skal gå sammen med, barnehagen er nøye på hvem som ligger ved siden av hverandre i hvilestund etc.

Håper du får dem til å ta tak i problemet så gutten din lærer seg å knytte vennskap, det er jo kjempeviktig!

[Gjest darkside]

Fysj for en barnehage !

Selvfølgelig må de hjelpe han på vei, veilede han, irettesette han når han kanskje oppfører seg litt dumt, koble han sammen med andre osv osv.

Hvor du kan henvende deg videre for at barnehagen skal skjønne alvoret kommer an på om det er kommunal eller privat barnehage. Håper noen her inne har et godt svar til deg, eller rettere sagt kan hjelpe sønnen din.

Det er privat barnehage. Personalet på hans avdeling er etter min oppfatning fullstendig inkompetente. Har vært svært mange situasjoner og ting som har skjedd.

[Gjest GA]

Han har det vondt. Vi hadde en svært trist episode i går. Han forteller at han ikke vil invitere noen i femårsdagen sin nå snart, for han har ingen venner. Jeg prøvde å oppmuntre og si at selvsagt har du venner, men han bare svarte at nei, han lekte bare med søsteren. Søsteren bekreftet dette og sa til meg: "Mamma, du må si til han at jeg får lov til å leke med andre bar også." Hun var lei seg hun også. Hun føler ansvar for broren sin og prøver å hjelpe han, men samtidig har hun sine egne venner, og er bare 3 år.

Han uttrykte da helt klart til henne at: "Jammen du MÅ leke med meg ellers har jeg ingen å leke med!", hvorpå hun svarte ja, men ikke hver gang, for hun vil leke med andre barn også. Da begynte han å gråte og løp og gjemte seg. Han var skikkelig lei seg, for plutselig ville ikke en gang søsteren leke med han, og da hadde han jo ingen.

Det er skikkelig tøft for han - og for henne - og jeg er så rådvill. :-(

Nei, det går ikke, barnehagen kan jo ikke la lillesøstra ta ansvar for at 5-åringen skal ha noen og leike med!! Det er for stort ansvar for henne, og du ender jo opp med TO ulykkelige unger!

[Gjest darkside]

Nei, det går ikke, barnehagen kan jo ikke la lillesøstra ta ansvar for at 5-åringen skal ha noen og leike med!! Det er for stort ansvar for henne, og du ender jo opp med TO ulykkelige unger!

Ja, jeg har to ulykkelige unger. En som er ulykkelig fordi han ikke har venner og i tillegg føler seg "vraket" av søsteren. Og en som er ulykkelig fordi hun prøver å hjelpe broren sin men er så alt for liten til å håndtere slike ting. :-(

[Gjest sandex]

Han har det vondt. Vi hadde en svært trist episode i går. Han forteller at han ikke vil invitere noen i femårsdagen sin nå snart, for han har ingen venner. Jeg prøvde å oppmuntre og si at selvsagt har du venner, men han bare svarte at nei, han lekte bare med søsteren. Søsteren bekreftet dette og sa til meg: "Mamma, du må si til han at jeg får lov til å leke med andre bar også." Hun var lei seg hun også. Hun føler ansvar for broren sin og prøver å hjelpe han, men samtidig har hun sine egne venner, og er bare 3 år.

Han uttrykte da helt klart til henne at: "Jammen du MÅ leke med meg ellers har jeg ingen å leke med!", hvorpå hun svarte ja, men ikke hver gang, for hun vil leke med andre barn også. Da begynte han å gråte og løp og gjemte seg. Han var skikkelig lei seg, for plutselig ville ikke en gang søsteren leke med han, og da hadde han jo ingen.

Det er skikkelig tøft for han - og for henne - og jeg er så rådvill. :-(

Da må du rette deg opp i ryggen, ringe barnehagen - avtale tid for en prat med styrer/ped.leder. (snarest!) .. og KREVE at de setter i gang tiltak som hjelper han. Det er ikke alltid det skal så mye til heller, det er det som er så trasig!

Om du ikke skulle nå frem der, så ta kontakt med kommunen!

[Gjest sandex]

Det er privat barnehage. Personalet på hans avdeling er etter min oppfatning fullstendig inkompetente. Har vært svært mange situasjoner og ting som har skjedd.

PS: Du har ikke mulighet til å prøve å skifte barnehage, da?! - evt. på særskilt grunnlag.. Ta kontakt m kommunen og forklar situasjonen, så kunne det jo hende du kan få hjelp på en måte?!

[Gjest darkside]

PS: Du har ikke mulighet til å prøve å skifte barnehage, da?! - evt. på særskilt grunnlag.. Ta kontakt m kommunen og forklar situasjonen, så kunne det jo hende du kan få hjelp på en måte?!

Tusen takk for tipset! Det skal jeg sterkt vurdere! Skal ha foreldresamtale i neste uke, og har snakket med pedleder på begge avdelingene i dag om situasjonen.

Pedleder på min sønns avdeling trodde det kunne være lurt å nekte han å leke med søsteren ute... Noe jeg klart sa at jeg syns var helt feil. De kan ikke ta i fra han den eneste vennen han har før de har sørget for at han har noen andre! De får prøve å hente han tilbake til sin avdeling med å inkludere han i lek i stedet for å innføre "besøksforbud".

Skal sterkt vurdere å søke om bytte av barnehage, om ikke annet så for en periode. For dette er helt uholdbart.

[puppola]

Tusen takk for tipset! Det skal jeg sterkt vurdere! Skal ha foreldresamtale i neste uke, og har snakket med pedleder på begge avdelingene i dag om situasjonen.

Pedleder på min sønns avdeling trodde det kunne være lurt å nekte han å leke med søsteren ute... Noe jeg klart sa at jeg syns var helt feil. De kan ikke ta i fra han den eneste vennen han har før de har sørget for at han har noen andre! De får prøve å hente han tilbake til sin avdeling med å inkludere han i lek i stedet for å innføre "besøksforbud".

Skal sterkt vurdere å søke om bytte av barnehage, om ikke annet så for en periode. For dette er helt uholdbart.

Krev skriftlig hvilke tiltak barnehagen har iverksatt for å hjelpe sønnen din- da kan du regne med at det blir fart i sakene- da vil du og de se svart på hvitt hvordan tilstanden er. Hvis de ikke kommer med konstruktive tiltak straks ville jeg tatt saken og gått til barnehageforbundet eller hva disse overordnete organet for barnehager heter og rett og slett anmeldt dem - Barnehagen er jo ikke skyld i at alle barn ikke har mange venner men de er skyld i å ikke ha utrettet tiltak, planer osv for at gutten skulle ha det best mulig- stakkars gutt- og det er jo ikke søsters ansvr å ta seg av sin bror!

Stå på og lykke til!

[laban]

Krev skriftlig hvilke tiltak barnehagen har iverksatt for å hjelpe sønnen din- da kan du regne med at det blir fart i sakene- da vil du og de se svart på hvitt hvordan tilstanden er. Hvis de ikke kommer med konstruktive tiltak straks ville jeg tatt saken og gått til barnehageforbundet eller hva disse overordnete organet for barnehager heter og rett og slett anmeldt dem - Barnehagen er jo ikke skyld i at alle barn ikke har mange venner men de er skyld i å ikke ha utrettet tiltak, planer osv for at gutten skulle ha det best mulig- stakkars gutt- og det er jo ikke søsters ansvr å ta seg av sin bror!

Stå på og lykke til!

PBL - private barnehagers landsforbund.

Men det er en organisasjon barnehagen kan velge å være medlem av, ikke noe tilsyn.

[Gjest sandex]

Tusen takk for tipset! Det skal jeg sterkt vurdere! Skal ha foreldresamtale i neste uke, og har snakket med pedleder på begge avdelingene i dag om situasjonen.

Pedleder på min sønns avdeling trodde det kunne være lurt å nekte han å leke med søsteren ute... Noe jeg klart sa at jeg syns var helt feil. De kan ikke ta i fra han den eneste vennen han har før de har sørget for at han har noen andre! De får prøve å hente han tilbake til sin avdeling med å inkludere han i lek i stedet for å innføre "besøksforbud".

Skal sterkt vurdere å søke om bytte av barnehage, om ikke annet så for en periode. For dette er helt uholdbart.

Vet du hva? Seriøst så må det være noe galt med ped.ledere hos dere... Besøksforbud til den eneste han for tiden kan leke med??? Det er de ansatte som må jobbe med å inkludere han i leken, slik at han kanskje etter hvert ikke søker sin søster hele tiden... så det kan gå over av seg selv.

Men kanskje du er litt for "snill" med de ansatte.. Sett krav, du.. og ta å evt. sjekk muligheten for å bytte barnehage..

Jeg hadde ikke vært i tvil. Så udugelige ansatte klarer du ikke å finne i andre barnehager, og kanskje denne utestengingen er så innarbeidet i din barnehage, at det kan ta lang tid å snu det.. Kanskje ofte bedre å starte på ny frisk med nye barn i en ny barnehage.. med kompetente ansatte...

Lykke til ihvertfall.. Du må gi oss tilbakemelding på dette, hvordan det går

[Speak]

Dette er jo kjempetrist. Du sier at du skal snakke med dem neste uke.

Begynn med å være litt ydmyk. Spør om HVA de har gjort for å inkludere han. (Svar som at vi har prød å få han med i leken er ikke gode nok svar). Dersom de egentlig ikke har gjort noe må du forlange at noen skal gjøres. (Avtal ny time for å ta en gjennomgang om nye tiltak virker)

Forklar også at dette gjør deg veldig tris/rådvill, og at gutten (og søsteren) også har det vondt p.g.a. dette.

Krev også videre oppfølging i løpet av kort tid.

Stå på. Ofte er det bare de ressurssterke foreldrene som fikser slike ting i tide.

[Gjest grønn tulipan]

Vil bare si at vi så litt av det samme med vårt barn. Vi byttet barnehage (av andre grunner), og fikk en ny barnehageverden. Jenta fikk mange nye venner og blomstret opp. Angrer bare for vi ikke gjorde det tidligere.

Så om du har mulighet ville jeg vurdert og bytte. Ikke så lett å få "snudd" en barnehage som ikke vil ta tak i tingene.

[Gjest amparro...]

Nå vet jeg ikke hva barnehagen har gjort eller ikke gjort i ditt tilfelle - men det høres veldig trist ut sånn sønnen din har det. Jeg kan nesten ikke tro at en barnehage er så innkompetent at de ikke har jobbet med dette. Du kan selfølgelig be om å få tiltakene skriftelig, som en annen her inne nevnte.

En annen side av saken er jo at barnehagen ikke kan trylle. Noen barn sliter veldig sosialt og får ikke venner. Det er veldig viktig at du også prøver å se på saken "litt utenifra". Jeg vet det er vanskelig, men det kan være nødvendig.

I barnehagen til jenta mi på 5 år er det en gutt som ikke klarer det sosiale. Jeg ser og hører av jenta mi at ting blir tatt hånd om. Men ingen vil leke med han. Hun vil heller ikke! Han skal bestemme hele tiden og er dominerende. Barnehagen prøver, men de lykkes desverre ikke.

[Gjest darkside]

Nå vet jeg ikke hva barnehagen har gjort eller ikke gjort i ditt tilfelle - men det høres veldig trist ut sånn sønnen din har det. Jeg kan nesten ikke tro at en barnehage er så innkompetent at de ikke har jobbet med dette. Du kan selfølgelig be om å få tiltakene skriftelig, som en annen her inne nevnte.

En annen side av saken er jo at barnehagen ikke kan trylle. Noen barn sliter veldig sosialt og får ikke venner. Det er veldig viktig at du også prøver å se på saken "litt utenifra". Jeg vet det er vanskelig, men det kan være nødvendig.

I barnehagen til jenta mi på 5 år er det en gutt som ikke klarer det sosiale. Jeg ser og hører av jenta mi at ting blir tatt hånd om. Men ingen vil leke med han. Hun vil heller ikke! Han skal bestemme hele tiden og er dominerende. Barnehagen prøver, men de lykkes desverre ikke.

Hos oss kan jeg i allefall si at barnehagen har sviktet stygt på informasjonen til oss foreldre. Vi har ikke på noe tidspunkt blitt orientert om at han sliter sosialt, og hver gang vi tar det opp så bare bagatelliserer de det. Det er årsaken til at jeg faktisk ikke tror de har gjort noe. Jeg tror ikke de har prøvd. Jeg tror de har begynt å ikke like min sønn fordi de syns han er vanskelig å håndtere.

[Gjest darkside]

Vet du hva? Seriøst så må det være noe galt med ped.ledere hos dere... Besøksforbud til den eneste han for tiden kan leke med??? Det er de ansatte som må jobbe med å inkludere han i leken, slik at han kanskje etter hvert ikke søker sin søster hele tiden... så det kan gå over av seg selv.

Men kanskje du er litt for "snill" med de ansatte.. Sett krav, du.. og ta å evt. sjekk muligheten for å bytte barnehage..

Jeg hadde ikke vært i tvil. Så udugelige ansatte klarer du ikke å finne i andre barnehager, og kanskje denne utestengingen er så innarbeidet i din barnehage, at det kan ta lang tid å snu det.. Kanskje ofte bedre å starte på ny frisk med nye barn i en ny barnehage.. med kompetente ansatte...

Lykke til ihvertfall.. Du må gi oss tilbakemelding på dette, hvordan det går

Takk for støtten! Jeg har lurt på om det er jeg som er helt på jordet. Jeg har stilt krav til barnehagen i snart 2 år, uten at de har greid å ta tak i ting. Delvis later de som om alt er under kontroll, delvis unnlater de å informere oss om ting som skjer.

Jeg ble skikkelig sint da pedleder foreslo "besøksforbud". Og det tror jeg hun skjønte, hun ble da veldig ivrig på å vente med å diskutere resten til foreldresamtalen.

Har nå også bestemt meg for å be om møte med styrer i løpet av neste uke, og jeg vil be om skriftlig dokumentasjon på ALT, mest av alt for å kunne bruke det som grunnlag når jeg etterpå ringer kommunen og ber om bytte av barnehage for han.

Tusen takk for mange gode råd og innspill. :-)

[Gjest darkside]

Dette er jo kjempetrist. Du sier at du skal snakke med dem neste uke.

Begynn med å være litt ydmyk. Spør om HVA de har gjort for å inkludere han. (Svar som at vi har prød å få han med i leken er ikke gode nok svar). Dersom de egentlig ikke har gjort noe må du forlange at noen skal gjøres. (Avtal ny time for å ta en gjennomgang om nye tiltak virker)

Forklar også at dette gjør deg veldig tris/rådvill, og at gutten (og søsteren) også har det vondt p.g.a. dette.

Krev også videre oppfølging i løpet av kort tid.

Stå på. Ofte er det bare de ressurssterke foreldrene som fikser slike ting i tide.

Jeg ringte i går, og var kanskje ikke så ydmyk, akkurat. For da pedleder uten omsvøp bekreftet at "nei han har ingen venner", da så jeg rødt. De vet, men de har ikke informert oss, og de har ikke iverksatt tiltak. Og da hennes "beste" forslag var å nekte han å leke med søsteren så jeg rødt igjen. Hun må da være fullstendig inkompetent, eller rett og slett bare dum. Hun skjønner i allefall ikke mye av hvordan barn fungerer! Huff, jeg er så sint ennå at jeg nesten begynner å grine flere ganger om dagen.

Jeg har allerede fortalt dem om samtalen mellom bror og søster på 17. mai, og tror egentlig at jeg vil starte foreldresamtalen med frontalangrep. For vi har prøvd med "det gode" i snart to år, og det nytter ikke. Nå må de gjøre noe, og det må gjøres NÅ. Ikke i morgen eller neste uke, og ikke på nivået "snakke om det". De må komme opp med konkrete tiltak, og jeg skal ha det skriftlig.

Denne tråden og svarene har hjulpet meg litt over den verste fortvilelsen, og mer over i kampmodus. Dette er en kamp vi er nødt til å vinne, på en eller annen måte. Jeg kan ikke sitte og se på at de gjør min sønn til taper.