Bare lei meg i dag :-(

[Gjest Trist og lei]

Har bestemt at det beste er å gå fra mannen. Jeg har tålt alt for mye alt for lenge.

Har prøvd lenge for ungenes skyld, men dette er i lengden ikke bra for dem heller.

Vi har to barn i småskole alder.

I dag er jeg bare lei meg. Hvordan skal det gå med ungene? hvordan vil de takle dette, hvordan vil omgivelsene våre takle dette?

Er det flere her inne som har opplevd samlivsbrudd ? Noen som har noen ord til trøst til en sliten småbarnsmor ?

Jeg er her på forumet med jevne mellomrom, men velger å være uten nick i dag.

[Kvinnen med utopiene]

Om det er noen trøst så synes jeg den første perioden etter skilsmissen til mine foreldre var tøff, men da jeg fikk ting forklart forsto jeg at det var til det beste. Og nå i ettertid er jeg sjeleglad for at de valgte å gå fra hverandre i stedet for å såre hverandre ytterligere. Det beste for barna er jo at dere som foreldre har det bra og får glede og overskudd til å ta ordentlig vare på dem

[Gjest togli]

Jeg har heldigvis ikke opplevd samlivsbrudd, men mener bestemt at på sikt har barn bedre av samlivsbrudd enn at man på død og liv skal holde sammen for barnas skyld.

Det vil nok bli tøft i starten, men etterhvert vil du sikkert føle at du gjorde det riktige, både overfor deg selv og barna dine.

Lykke til - dette skal nok gå bra!

*klem*

[Linnea78]

Snakk mye om det med barna uten at du sier det er pappas skyld og pappa sier det er din skyld. Det er bedre at dere går fra hverandre og klarer og samarbeide enn at dere hølder sammen og kanskje ødelegger både for dere selv og barna.

[ingoen]

Uff, ord bli fattige..

GIr deg en god klem, jeg !

Og forresten, husk at det blir dugandes menneske av barn med skilte foreldre også..

[mil1365380270]

Gi blaffen i omgivelsene, bare snakk med de som støtter deg. Ikke kast bort energien på folk som spør og graver og skal ha svar på hvorfor ditt og datt.

Det er ganske mye dere kan gjøre for barna. På familievernkontoret får dere hjelp til hvordan dere skal presentere nyheten, og hvordan dere kan løse hverdagen. Jo bedre dere samarbeider, jo lettere er det for barna. Aldri krangle når de er der. Svare det samme på spørsmål o.s.v.

Det beste er så klart å ikke flytte og ikke bytte skole. Se om den av dere som skal flytte ut ikke kan bo nærme? Bruk familievernkontoret til absolutt alt dere synes er vanskelig, de har vært gjennom problematikken med skilsmisse og barn, spørsmål og ting og tang som dukker opp, et utall ganger før.

Dere trenger ikke være venner for å løse dette sammen. Poenget er at dere skal gjøre barna sikre :-)

[Gjest prust]

Mine foreldre ble separert da jeg var 9 år og søstera mi var 6 år. Husker den samtalen de hadde med oss om det som om det skjedde i går.

Pappa snakket for det meste, mamma gråt... De var veldig rolige og la stor vekt på at dette gjorde de fordi DE ikke klarte å bo sammen mer, det hadde ingenting med oss å gjøre.

Og så husker jeg pappa sa: "Jeg vil alltid være pappaen deres selv om jeg ikke bor sammen med dere mer. Og mamma vil alltid være mammaen deres!"

Det var fryktelig trist og leit da det skjedde. Jeg turde ikke å si det til noen - var fryktelig flau over det.

I ettertid så jeg jo at det nok var lurt, for etter et par-tre år ble de gode venner igjen, men har ikke flyttet sammen.

Stor klem til deg!