Finne penger

[fyrlykt]

Jeg tror ikke noen vil finne på å etterlyse en mistet 100-lapp. Leverer man den inn til butikkpersonalet går den enten i deres lomme eller i kassa. En funnet pengbok er noe annet.

Så svaret er, jeg ville ikke reagert om min datter ikke leverte inn seddelen hvis hun fant en.

[Gjest finne=vinne]

Tror du politiet ville følt det brysomt om et barn kom og leverte inn 100 kr? Tror du ikke de ville taklet det på en bra måte og gitt barnet god tilbakemelding?

Jo, de hadde sikkert taklet det, men jobben de ville fått med det hadde kostet mye mer enn 100 kr...

[PieLill]

Jeg hadde forklart at hun burde levert pengene i butikken.

Hvilken begrunnelse ville du gitt henne?

Sannsynligvis var det ikke butikkens penger.

mvh

[PieLill]

De gangene min sønn har funnet penger.. så har vi lagt det til sides og gitt det til bøssebærere når de kommer på døren.. Han er egentlig VELDIG fornøyd med det selv

Synes ikke de burde venne seg til å kunne bruke pengene på seg selv.. Det er jo ikke deres penger!

Glimrende løsning synes jeg.

mvh

[Gjest midia]

Sønnen min fant en 100 lapp på et butikk gulv en gang å leverte den til kassadama uten at vi visste eller hadde sagt noe om det.

å ja sa hun bare,sikker på at den gikk rett i lomma på henne!

En annen gang fant han 50 kroner på samme gulv men da tok han den i sin egen lomme.

Det strøes masse penger på vinmonopolet ser det ut som

[PieLill]

Synes ikke det er noe å straffe ungene for. Eller på andre måter lage baluba av.

Men det kan være et utgangspunt for en samtale om hvordan det er å miste ting. Om de selv hadde mistet 100-lappen, hva ville de da ønsket at finneren skulle gjøre. Hva om beløpet var større eller mindre.

Neste gang kan man jo koste på seg å i det minste høre i kassa om noen hadde spurt etter den. Er enig i at den ikke skal tilfalle butikken, men finneren.

Jeg ville lurt på hvorfor ungene ikke kom hjem og snakket med foreldrene først.

Så ville jeg vel kanskje tatt en diskusjon på om det kunne være bedre måter å investere 100-lappen på. F.eks. noe veldedig.

Det finnes ingen større rikdom enn å ha noe man kan gi.

mvh

[løvinne71]

Nei, det var ikke deg! Det var finne=vinne som jeg syntes tok litt av!

Jeg vet at det er hundre kroner, men hvor går grensen da? 200? 500? 1000? For meg er det prinsippet som gjelder.

Jeg vet ikke om du så at vi hadde vært i andre enden av problematikken, da datteren min som da var 8 hadde mistet hundre kroner, var hun utrolig glad for å få dem igjen. Hun hadde fått pengene av meg, og skulle få gå alene med venninner på butikken og spandere is. Hun var ganske betuttet da hun skulle betale og pengene var borte!

mvh

Ja, jeg så det, Men her synes jeg omstendighetene var litt annerledes siden hun mistet pengene INNE i butikken, og til og med i ISDISKEN!

Hvis man finner penger et slikt sted, er det jo ganske sannsynlig at det er et barn som har mistet dem, og at barnet fortsatt befinner seg i nærheten.

Du skal ikke se bort ifra at "finneren" hadde observert datteren din inne i butikken, og kanskje forstod hva som hadde skjedd.

Dessuten regner jeg med at det gikk forholdsvis kort tid fra hun mistet pengene og til hun oppdaget det.

Men hva ville skjedd i verste tilfelle??

Jeg tør anta at hun ville kommet fortvilet hjem, og fortalt at hun ikke fikk kjøpt is allikevel fordi pengene var mistet. Som den gode mor du sikkert er, ville du nok gitt henne nye penger til is, med en litt streng irettesettelse om å passe bedre på pengene sine heretter!

Tapet av de 100-kronene ville nok ikke gjort deg søvnløs eller ruinert, men datteren din ville fått en lærepenge - og is allikevel!

Samtidig ville en heldig finner fått en hyggelig overraskelse den dagen!

Poenget mitt er, at beløpet er såpass lite at man ikke skal overdramatisere, eller snakke om at man nyter godt av andres "ulykke" som jeg så formulert et sted. (vet ikke om det var deg)

Etter min mening kommer det i katagorien flaks / uflaks, som alle har sine posjoner av innimellom...

[Gjest togli]

Hvilken begrunnelse ville du gitt henne?

Sannsynligvis var det ikke butikkens penger.

mvh

"Den som har mistet pengene går sikkert tilbake til butikken for å lete etter dem. Derfor må vi levere pengene der"!

Jeg er klar over at personen neppe ville kommet tilbake, men ungene mine ville iallefall lært litt om etiske regler ;-)

[Gjest LOTUS78]

Håper ungene koste seg ordentlig. Pengene hadde gått rett til butikken, og var det ikke en konkurstruet nærbutikk, så lider butikken ingen nød. Eieren til 100 lappen merket det sikkert ikke.

Hadde det vært 500-1000 kr, så hadde det vært noe annet.

100kr er ikke verdt å gi barnet dårlig samvittighet for.

[Spirello]

Jeg blir kanskje sett på som et forferdelig menneske nå, men finner jeg penger på bakken tar jeg de jammen selv! Ikke vist jeg ser de faller ut av en veske eller jeg skjønner hvem som eier dem da, men hvis det ligger en ensom seddel på bakken så tar jeg den. Hvordan 9i huleste skal man kunne vite hvem som har mistet den?

Hadde de levert den inn til personalet i butikken kan du banne på at de hadde tatt den rett i lomma. Synes jentene kunne ta den jeg. er noe heeeelt annet med en lommebok der man kan spore eieren.

[Mañana]

Selv fant jeg en tohundrelapp i forigårs. Den tok jeg selv ja, og den kom godt med om jeg får lov til å si det! Løse penger som bare ligger slik mener jeg man kan plukke opp uten å ha dårlig samvittighet for det. Lommebøker, VISA-kort og slike ting blir noe helt annet.

[Mary Poppins]

Jeg ville sagt at hun kunne levert pengene til politiet. Får ikke politiet respons innen kort tid, har hun krav på 100-lappen

Herregud det er jo ingen som etterlyser en hundrelapp

[keinstein]

Litt resonnering må man unne barn. Ingen kan vite hvem som eier 100-lappen. Det er ikke så mye penger at politiet bør kontaktes, og trolig ville barnet fått beholde pengene likevel når de leverer på stasjonen.

Butikkpesonalet har ikke noe med dette å gjøre.

[keinstein]

Herregud det er jo ingen som etterlyser en hundrelapp

Jo, jeg!

*rekker opp hånda*

Alle som finner 100-lapper kan levere dem til meg.

[bugge -jenta]

Vi har det som en regel at hvis man finner litt penger som ikke kan spores tilbake, gir vi dem til et veldedig formål. Det var jo ikke våre penger, og det kjennes riktig ut at de kommer i ei bøsse til frelsesarmeen eller noe slikt.

Etterpå ville jeg sannsynligvis tatt gutten min med på noe kjekt for ham.

[bugge -jenta]

Men som voksen så vet jeg at å levere inn pengene er helt bortkastet i stort sett alle tilfeller, og da synes jeg barnet kan gå den gleden. Men jeg unner barna litt da...

Men da gir jeg heller den hundrelappen vi fant bort til veldedig forhold,(eller han får gi) og gir sønnen min 100 kroner fra meg selv.(ikke direkte, men ved å gå på kino eller noe) Hundrelappen vi fant er ikke hans. Gutten min har en god følelse av å gi, og bestemte selv at han ville gi 200 kroner til tsunamiofrene for hver 100 lapp han kjøpte fyrverkeri. Da gjorde alle vi andre det også, og han fikk like mye fyrverkeri som de andre rundt her. Det er noe med å lære barn at det lønner seg å vite hva som tilhører en selv, gleden ved å gi, og de ulike måter man kan få noe tilbake på da, selv om en ikke venter det.

Å finne noe som ikke tilhører en er en gylden anledning til det.

[laguna1365380434]

Nå har ikke jeg noen barn men jeg gjorde meg faktisk noen tanker om innlegget ditt allikevel..;-)

Jeg hadde ikke latt ungen bruke opp hundrelappen. det er ikke fordi jeg er prektig, spesielt ærlig eller noe annet superlativskt. tvert om vil jeg nesten si, hadde jeg personlig funnet penger uten lommebok rundt på gaten hadde jeg uten å nøle tatt dem, og brukt dem selvisk..;-P

Og det er selvfølgelig ikke ut i fra logikk. Penger som ligger og slenger har mariginle sjander for å bli gjennforent med opprinnelig eier.

Men..Det handler om noe annet også..Det handler om å få lov til å være litt naiv..Det går da tross alt fort nok over. plutselig en dag står man dr og vet at det meste ikke spiller noen trille enten det er sånn eller slik. En blir fornuftig, man forstår sammenhenger, og man forstår at hundrelapper sjelden blir gjennforent med eieren, og at det enda sjeldnere, viser seg å være en søt gammel dame med dårlig råd, ellr en fattig liten jente som skal feire bursdag..Tvert om dreier deg ofte om, hvis man da er å heldig at man finner NOEN, en eller annen velfødd slask som ikke sier takk en gang.

Det dreier eg om å få lov til å være uskyldig, og å faktisk tro at ting ordner seg, for en stakket stund..Livet gjør det beste for å lære oss at det gjør det IKKE, og det lærer oss at det ikke alltid er de snille som får ha rett og at det er bra ting som vinner.. Det var fint, og litt magisk å få tro t verden er bra..Det er det jeg vill unnet min unge..Det unnet muttern min meg, og et eller annet sted inni meg bor det en liten seksåring, som jeg innimellom sender en tanke om jeg skulle være så heldig å finne en hundrelapp på gata..Ikke fordi jeg tror hun ville være lurere enn meg når hun godtroende og med hjertet varmet av illusjonen av god gjerning utført leverte pengen til en som nesten garantert ville stjele den eller legge den en intesigende plass, men fordi jeg VET at hun egentlig var litt heldigere enn meg der jeg selvfornøyd bruker funnet penge på noe ræl jeg har lyst på.

Jeg ville ikke tatt fra noen å kjenne en ånn person. De at noe har spilt en rolle, spiller kanskje en rolle etter at vi har lært at de færreste ting kanskje gjør det?

Ikke vet jeg. selvsagt er det ingen større skade skjedd om en IKKE leverer hundrelappn heller. jeg bare kom til å tenke på det, og fikk lyst til å dele hvorfor jeg ville vurdert det sånn. det var litt rørete, selv for meg, men på et eller annet vis fikk jeg for meg at det var ganske vesentlig midt i sin egentlige uvesentlighet.

:-)

[PieLill]

Nå har ikke jeg noen barn men jeg gjorde meg faktisk noen tanker om innlegget ditt allikevel..;-)

Jeg hadde ikke latt ungen bruke opp hundrelappen. det er ikke fordi jeg er prektig, spesielt ærlig eller noe annet superlativskt. tvert om vil jeg nesten si, hadde jeg personlig funnet penger uten lommebok rundt på gaten hadde jeg uten å nøle tatt dem, og brukt dem selvisk..;-P

Og det er selvfølgelig ikke ut i fra logikk. Penger som ligger og slenger har mariginle sjander for å bli gjennforent med opprinnelig eier.

Men..Det handler om noe annet også..Det handler om å få lov til å være litt naiv..Det går da tross alt fort nok over. plutselig en dag står man dr og vet at det meste ikke spiller noen trille enten det er sånn eller slik. En blir fornuftig, man forstår sammenhenger, og man forstår at hundrelapper sjelden blir gjennforent med eieren, og at det enda sjeldnere, viser seg å være en søt gammel dame med dårlig råd, ellr en fattig liten jente som skal feire bursdag..Tvert om dreier deg ofte om, hvis man da er å heldig at man finner NOEN, en eller annen velfødd slask som ikke sier takk en gang.

Det dreier eg om å få lov til å være uskyldig, og å faktisk tro at ting ordner seg, for en stakket stund..Livet gjør det beste for å lære oss at det gjør det IKKE, og det lærer oss at det ikke alltid er de snille som får ha rett og at det er bra ting som vinner.. Det var fint, og litt magisk å få tro t verden er bra..Det er det jeg vill unnet min unge..Det unnet muttern min meg, og et eller annet sted inni meg bor det en liten seksåring, som jeg innimellom sender en tanke om jeg skulle være så heldig å finne en hundrelapp på gata..Ikke fordi jeg tror hun ville være lurere enn meg når hun godtroende og med hjertet varmet av illusjonen av god gjerning utført leverte pengen til en som nesten garantert ville stjele den eller legge den en intesigende plass, men fordi jeg VET at hun egentlig var litt heldigere enn meg der jeg selvfornøyd bruker funnet penge på noe ræl jeg har lyst på.

Jeg ville ikke tatt fra noen å kjenne en ånn person. De at noe har spilt en rolle, spiller kanskje en rolle etter at vi har lært at de færreste ting kanskje gjør det?

Ikke vet jeg. selvsagt er det ingen større skade skjedd om en IKKE leverer hundrelappn heller. jeg bare kom til å tenke på det, og fikk lyst til å dele hvorfor jeg ville vurdert det sånn. det var litt rørete, selv for meg, men på et eller annet vis fikk jeg for meg at det var ganske vesentlig midt i sin egentlige uvesentlighet.

:-)

Hold fast på det der!

;-)

mvh

[Gjest sandex]

Synes du ikke barnet ditt har fint av å få en slik koselig overraskelse da? Tror du liksom de 100 kr der kommer dit de skal og utgjør noen som helst forskjell? Du kan da tro det...

herregud hvor egosentrisk folk er! - rart verden er sjuk, sier jeg bare?!

[Gjest sandex]

Himmel og hav!!

Å FINNE penger, kan da ikke på noen måte sammenlignes med å STJELE!

Hvis man VET hvem som har mistet dem, men LAR VÆRE å gi det tilbake, så er jeg enig i at det kan kalles tyveri.

Men når noen heldige barn finner en skarve 100-lapp på et offentlig sted, så synes jeg det er dem vel unnt å kunne kose seg litt med denne!

Dette skjer ikke mange ganger i løpet av livet!

Nei, nei! La de kjøpe seg snop for pengene du:)

Men jeg velger IKKE å gjøre det!