Hvor mye kan man mase???

[Bustermor]

Heisann. Jeg er ny i dette forumet, og jeg og mannen min er ganske så ferske søkere. Sendte søknaden til barnevernet 10. april 06. Har fått flere "tips" om at jeg må mase på saksbehandleren i BV, og at det hjelper. Men jeg synes det er vanskelig å mase, for hvor går grensen for at hun går lei og får oss i vrangstrupen (tror ikke det er optimalt mht rapporten hun tross alt skal skrive om oss). Noen som har noen erfaringer om dette? Vet at det er veldig tidlig å være utålmodig, men dere vet vel hvordan det er, skulle jo helst ha hatt tildeling samtidig med at søknaden sendes, ikke sant?! Vi har forresten bestemt oss for Colombia. Er det vanlig å "presse" saksbehandlerene i prosessen for å få litt fortgang???

[påfugl]

Du skriver ingenting om du har fått skriftlig tilbakemelding fra BV om ca behandlingstid. Det er det første du i såfall må purre på.Får dere en dato som er langt frem i tid, da mener jeg x mnd, ville jeg tatt kontakt og hørt hvorfor BV mener at man ikke får slippe til før. Det jeg kan si med sikkerhet er at i det ganske land,operereres det fra BV sin side, med store variasjoner hva ventetid angår.

Vi har adoptert 2 ganger, og har måttet purre på BV i begge prosessene.Første gangen var vi veldig "forsiktig" og mer ydmyk/redd for hvordan vi ble oppfattet. Den siste adopsjonen var vi blitt litt tøffere og var mer frempå med kravene om å få i gang hjemmebesøkene kjappere enn det som ble forespeilet . Vi sendte inn diverse klager til ulike instanser i kommunen/bydelen.Og det HJALP!! Vi fikk komme til før angitt dato takket være vår ståpå vilje. Og det gikk ikke på bekostning av andre barnevernsaker, men BV fikk tilført flere midler for å ta seg av adopsjonssøknadene.Stipulert ventetid begge gangene var fra 1/2 år opptil 1 år før BV kunne ta saken vår.

Er det rart vi protesterte?

Man bør stå på for saken sin om man mener det tar unødvendig lang tid. men vær saklig og høflig,det kommer man lengst med.Og henvend deg alltid skriftlig, det er viktig med dokumentasjon på at/og når, man har vært i kontakt.

Lykke til.

[diogo]

Hei!

Vi fikk beskjed om at de hadde en venteliste, fikk greie på at vi var nr.5 på lista. Vi kontaktet de to ganger i ventetiden, for å høre hvilket nr i køen vi var. Det tok 7 mnd før de satte i gang med oss.

Ettersom kommunen vår praktiserte venteliste, så vi ingen grunn til å purre så veldig. Vår tur kom jo tilslutt!

[sølvsjø]

Det er mange måter å mase på da.

Vær saklig, høflig og positiv hvis du evt.ringer. Tror ikke de får deg i vrangstrupen så lenge du er blid på tlf når du ringer.

Vi purra ganske mye da vi måtte vente lenge (9mnd) før de begynte med vår sak, men vi hadde dialog både skriflig, på telefon og på mail. Dette ble helt ukomplisert i vår sak.

lykke til!

[FruMor]

Vi er ferdige med BV for en liten stund siden, og jeg lurte på akkurat det samme. Nå gikk det bare noen uker fra vi kontaktet kommunen til de hadde første intervju, men i etterkant av intervjuene oppdaget vi at papirene hadde blitt liggende hos BV og ikke blitt sendt bufetat. Da lurte jeg på hvor mye vi skulle ringe, men som flere sier her: det hjalp virkelig å ringe og høre hvor i prosessen de var og hva vi kunne forvente. Da skjedde ting litt raskere igjen.

Hele veien under intervjuene har vi spurt hva vi kunne forvente tidsmessig og fått konkrete svar - som ble overholdt.

Nå sitter vi og venter på bufetat :-)

[Bustermor]

Du skriver ingenting om du har fått skriftlig tilbakemelding fra BV om ca behandlingstid. Det er det første du i såfall må purre på.Får dere en dato som er langt frem i tid, da mener jeg x mnd, ville jeg tatt kontakt og hørt hvorfor BV mener at man ikke får slippe til før. Det jeg kan si med sikkerhet er at i det ganske land,operereres det fra BV sin side, med store variasjoner hva ventetid angår.

Vi har adoptert 2 ganger, og har måttet purre på BV i begge prosessene.Første gangen var vi veldig "forsiktig" og mer ydmyk/redd for hvordan vi ble oppfattet. Den siste adopsjonen var vi blitt litt tøffere og var mer frempå med kravene om å få i gang hjemmebesøkene kjappere enn det som ble forespeilet . Vi sendte inn diverse klager til ulike instanser i kommunen/bydelen.Og det HJALP!! Vi fikk komme til før angitt dato takket være vår ståpå vilje. Og det gikk ikke på bekostning av andre barnevernsaker, men BV fikk tilført flere midler for å ta seg av adopsjonssøknadene.Stipulert ventetid begge gangene var fra 1/2 år opptil 1 år før BV kunne ta saken vår.

Er det rart vi protesterte?

Man bør stå på for saken sin om man mener det tar unødvendig lang tid. men vær saklig og høflig,det kommer man lengst med.Og henvend deg alltid skriftlig, det er viktig med dokumentasjon på at/og når, man har vært i kontakt.

Lykke til.

Hei igjen, og tusen takk for gode svar. Jeg skjønner at vi burde følge opp byråkratene, ja. Tror nok min kommune praktiserer kø-system, men det kan kanskje være nødvendig med litt påminnelse om at vi er der og vi venter! Som sagt har vi ikke ventet så veldig lenge ennå, men jeg skal nok ta en telefon snart, og høre hvordan vi ligger an.