Ennå er jeg med.

[frosken]

Å gå en bitteliten tur kan vel de fleste klare(som regel). Men å jogge var kanskje litt drøyt..?

Jogging er noe annet for de fleste, det er jeg enig i.

[Gjest MinimizeMe]

Jogging er noe annet for de fleste, det er jeg enig i.

Bare ordet jogging kan jo ta helt motet fra en stakkar=) Psyk eller frisk..

[Gjest mbo]

Mbo, det er mulig at du ennå trenger tid på å venne deg til medisinene, eler så kanskje du finner ut at 10 mg er bedre for detg i lengden. Noen blir trøtt av cipralex, og det er jo en balanse det tar litt tid å kjenne på, bivirkninger kontra virkning. Jeg tror nok også jeg blit trøtt av medisinene, men det blir jeg av depresjon og angst også, så man leter etter denne gyldne balansegangen. Kanskje er det trux

Min mann er pent nødt til å lese bivirkningslister, symptomlister fra ICD-10 over hva depresjon er for eksempel, og vi snakker om hva det innebærer. Vel, det er vel mest jeg som snakker....At energiløshet, slapphet, tretthet osv. ikke er det samme som latskap for eksempel.

Jeg vet selvfølgelig at dette ikke er det riktige og mulig for alle, men bedre forståelse kan føre til et bedre samliv, selv om alle vet at det kan være vanskelig nok å være gift i 15 år og være syk i tillegg. Det må dessuten komme som drypp nå og da, er min erfaring.

Sov godt.

Hei buggejenta.

Føler nå at det begynner å skje noe positivt,

tryggere og roligere i kroppen.

Går visst igjennom en prosess for tiden med mange tanker men nå er dette faktisk helt greit,tar opp ting og tenker litt over dem for så og legge det til side foreløbig.

Føler at jeg har litt mer kontroll over tankene nå og begynner faktisk og føle at jeg er på veg til og bli mitt gamle kreative meg som liker og male bilder og skrive dikt o,s,v.

Tenker litt på at man faktisk har lært noe av alt slitet,

har lært noe om tålmodighet,empati bl,annet og har også blitt en god menneskekjenner.

Så ønsker jeg at du får ha det like godt som meg i dag,

kanskje bare tøfle litt rundt og være god med deg selv en liten stund.

Klem fra meg

[bugge -jenta]

Hei buggejenta.

Føler nå at det begynner å skje noe positivt,

tryggere og roligere i kroppen.

Går visst igjennom en prosess for tiden med mange tanker men nå er dette faktisk helt greit,tar opp ting og tenker litt over dem for så og legge det til side foreløbig.

Føler at jeg har litt mer kontroll over tankene nå og begynner faktisk og føle at jeg er på veg til og bli mitt gamle kreative meg som liker og male bilder og skrive dikt o,s,v.

Tenker litt på at man faktisk har lært noe av alt slitet,

har lært noe om tålmodighet,empati bl,annet og har også blitt en god menneskekjenner.

Så ønsker jeg at du får ha det like godt som meg i dag,

kanskje bare tøfle litt rundt og være god med deg selv en liten stund.

Klem fra meg

Ja, vær god med deg selv. Du er den som vet best hva du trenger. Nå har jeg hatt invasjon av mennesker som skal ha kattunger etterhvert. Dagen er ikke så aller verst.

Klem

[Gjest Veronika27]

Hei vennen.

Tror ikke det er cipralexen. Jeg tror det er sykdommen som gjør oss trette. Kjemper hele dagen. Hjernen jobber på spreng.

Når cipralex økningen får virke og du starter å bli bedre kan du begynne å bygge opp kroppen fysisk igjen. Da skal du se at alt blir lettere. Sier dette fordi det var min erfaring sist jeg hadde angst. Når jeg ble bedre psykisk kom energien tilbake. Fikk faktisk ekstremt masse energi.

Sovemedisin gjør deg trøtt dagen etter...

Sender deg en stooor klem fra meg

[Carwing]

Bare ordet jogging kan jo ta helt motet fra en stakkar=) Psyk eller frisk..

Derfor skrev jeg...kanskje jogge litt. Synes selv det er rimelig pes.

[Carwing]

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg. Men det forutsetter kanskje at man har innsett hvor vesentlig det er å bevege seg og derfor har tilstrekkelig motivasjon til å sette ett ben foran det andre.

(Tenkte på deg her og dagen og funderte på hvor mange år det er siden vi hadde våre første debatter her inne...*s*)

Husker det, om Vilje. Tenker på henne også til tider. Synd hun ikke klarte å leve.

[frosken]

Husker det, om Vilje. Tenker på henne også til tider. Synd hun ikke klarte å leve.

Jeg tenker også på Vilje av og til, kanskje særlig på denne tiden av året.

[Gjest mbo]

Ja, vær god med deg selv. Du er den som vet best hva du trenger. Nå har jeg hatt invasjon av mennesker som skal ha kattunger etterhvert. Dagen er ikke så aller verst.

Klem

Hei Buggejenta.

Hvordan går det med deg?

Her går det faktisk litt bedre for hver dag og det er jeg takknemlig for.

Har ikke fått noe særlig krefter ennå men det vet jeg at jeg må jobbe mer med selv,turer o,s,v.

Vil prøve og klare meg uten Truxal for jeg merker at jeg blir fryktelig trøtt og tung av dem.

Håper jeg kan klare meg på bare Cipralex etter hvert.

Vet jo at det fremdeles kan komme tunge dager men foreløbig prøver jeg og glede meg over det som er bra.

KLEM

[bugge -jenta]

Hei Buggejenta.

Hvordan går det med deg?

Her går det faktisk litt bedre for hver dag og det er jeg takknemlig for.

Har ikke fått noe særlig krefter ennå men det vet jeg at jeg må jobbe mer med selv,turer o,s,v.

Vil prøve og klare meg uten Truxal for jeg merker at jeg blir fryktelig trøtt og tung av dem.

Håper jeg kan klare meg på bare Cipralex etter hvert.

Vet jo at det fremdeles kan komme tunge dager men foreløbig prøver jeg og glede meg over det som er bra.

KLEM

Så bra for deg, mbo. Jeg sliter for tiden. I går brukte jeg halve dagen på snørr og tårer. Jeg har jo hatt bekkenleddsyndrom siden guten min ble født, 9 år. Og de siste årene har jeg gått på P-pille for å se om det kunne stabilisere det. Jeg syntes jo at det har virket, men problemet er at jeg har aldri likt å gå på pillen, og har vel omtrent hver eneste bivirkning som står på listen. Ikke tåler jeg solen, og migrene er jo et stort problem for meg. Så jeg tenkte jeg skulle prøve meg uten en stund. Nå skulle jeg begynne med pillen igjen på fredag, og bekkenet mitt har allerede begynt å gå av hengslene. Låsning bak i den velkjente overgangen mellom korsrygg og bekken, og verking. Jeg er så skuffet, fordi jeg håpte vel innerst inne at det kanskje hadde stabilisert seg litt disse tre årene. Men nå er jeg redd jeg har gjort en stor tabbe. Jeg bør kanskje ringe gynekologen min og spørre om jeg kan starte på et brett nå, selv om det da ikke blir prevensjon, eller kanskje det vil gjøre enda mer krøll på de hormonene som gjør at jeg ikke blir bra i bekkenet. Jeg ser ikke frem til en sommer som halvt invalid. Og jeg kjenner kroppen min. Når steinen har begynt å rulle, baller det virkelig på seg.

Jeg er det motsatte av hypokonder. Og det gjør at jeg får det så midt i fleisen, selv om jeg på et vis visste det kunne skje. Når jeg tenker meg om har jeg kjent det helt fra lørdag, men ikke før jeg ikke klarer å bøye meg og må lege meg nedpå går det skikkelig opp for meg, og da er det som en skikkelig kalddusj. Så det kjennes ut som om jeg må velge mellom alvorlig migrene eller alvorlige bekkenplager. Jeg må nok velge migrenen, og alle de andre bivirkningene.

Jaja. Håper innlegget glir relativt raskt gjennom de 100 nyeste. Jeg hadde lyst å skrive inn her når jeg hadde det som vondest, men jeg greier ikke. Begynner, men trykker delete.

Glad du har gode dager.

Klem

[Gjest mbo]

Så bra for deg, mbo. Jeg sliter for tiden. I går brukte jeg halve dagen på snørr og tårer. Jeg har jo hatt bekkenleddsyndrom siden guten min ble født, 9 år. Og de siste årene har jeg gått på P-pille for å se om det kunne stabilisere det. Jeg syntes jo at det har virket, men problemet er at jeg har aldri likt å gå på pillen, og har vel omtrent hver eneste bivirkning som står på listen. Ikke tåler jeg solen, og migrene er jo et stort problem for meg. Så jeg tenkte jeg skulle prøve meg uten en stund. Nå skulle jeg begynne med pillen igjen på fredag, og bekkenet mitt har allerede begynt å gå av hengslene. Låsning bak i den velkjente overgangen mellom korsrygg og bekken, og verking. Jeg er så skuffet, fordi jeg håpte vel innerst inne at det kanskje hadde stabilisert seg litt disse tre årene. Men nå er jeg redd jeg har gjort en stor tabbe. Jeg bør kanskje ringe gynekologen min og spørre om jeg kan starte på et brett nå, selv om det da ikke blir prevensjon, eller kanskje det vil gjøre enda mer krøll på de hormonene som gjør at jeg ikke blir bra i bekkenet. Jeg ser ikke frem til en sommer som halvt invalid. Og jeg kjenner kroppen min. Når steinen har begynt å rulle, baller det virkelig på seg.

Jeg er det motsatte av hypokonder. Og det gjør at jeg får det så midt i fleisen, selv om jeg på et vis visste det kunne skje. Når jeg tenker meg om har jeg kjent det helt fra lørdag, men ikke før jeg ikke klarer å bøye meg og må lege meg nedpå går det skikkelig opp for meg, og da er det som en skikkelig kalddusj. Så det kjennes ut som om jeg må velge mellom alvorlig migrene eller alvorlige bekkenplager. Jeg må nok velge migrenen, og alle de andre bivirkningene.

Jaja. Håper innlegget glir relativt raskt gjennom de 100 nyeste. Jeg hadde lyst å skrive inn her når jeg hadde det som vondest, men jeg greier ikke. Begynner, men trykker delete.

Glad du har gode dager.

Klem

Hei.

Så synd at du har det sånn.

Hvilken pille går du på?

Datteren min bruker Diane p,g,a, hormonforstyrrelser og har hatt en del bivirkninger som kvalme,smerter i magen og brystspreng og hodepine.

Må det være enten eller?kan ikke disse medisinene kombineres.?

Migrene kjenner jeg jo godt til men var faktisk mer plaget tidligere så noe blir faktisk bedre med årene for meg.

Er så glad jeg endelig har funnet en medisin som hjelper mot min GAD,man lærer å sette pris på dagene man føler seg bra etter mye slit og vondt.

Får håpe du kan starte på nytt brett med piller og at du da blir bedre.

Synes du skal prøve igjen og skrive et innlegg om hvordan du har det,sette ord på det.

Håper du får ta det litt med ro og du vet man har lov til å gråte ut sin fortvilelse når det gjør vondt både i kropp og sjel.

Sender en stor trøsteklem til deg.

[Gjest mbo]

Så bra for deg, mbo. Jeg sliter for tiden. I går brukte jeg halve dagen på snørr og tårer. Jeg har jo hatt bekkenleddsyndrom siden guten min ble født, 9 år. Og de siste årene har jeg gått på P-pille for å se om det kunne stabilisere det. Jeg syntes jo at det har virket, men problemet er at jeg har aldri likt å gå på pillen, og har vel omtrent hver eneste bivirkning som står på listen. Ikke tåler jeg solen, og migrene er jo et stort problem for meg. Så jeg tenkte jeg skulle prøve meg uten en stund. Nå skulle jeg begynne med pillen igjen på fredag, og bekkenet mitt har allerede begynt å gå av hengslene. Låsning bak i den velkjente overgangen mellom korsrygg og bekken, og verking. Jeg er så skuffet, fordi jeg håpte vel innerst inne at det kanskje hadde stabilisert seg litt disse tre årene. Men nå er jeg redd jeg har gjort en stor tabbe. Jeg bør kanskje ringe gynekologen min og spørre om jeg kan starte på et brett nå, selv om det da ikke blir prevensjon, eller kanskje det vil gjøre enda mer krøll på de hormonene som gjør at jeg ikke blir bra i bekkenet. Jeg ser ikke frem til en sommer som halvt invalid. Og jeg kjenner kroppen min. Når steinen har begynt å rulle, baller det virkelig på seg.

Jeg er det motsatte av hypokonder. Og det gjør at jeg får det så midt i fleisen, selv om jeg på et vis visste det kunne skje. Når jeg tenker meg om har jeg kjent det helt fra lørdag, men ikke før jeg ikke klarer å bøye meg og må lege meg nedpå går det skikkelig opp for meg, og da er det som en skikkelig kalddusj. Så det kjennes ut som om jeg må velge mellom alvorlig migrene eller alvorlige bekkenplager. Jeg må nok velge migrenen, og alle de andre bivirkningene.

Jaja. Håper innlegget glir relativt raskt gjennom de 100 nyeste. Jeg hadde lyst å skrive inn her når jeg hadde det som vondest, men jeg greier ikke. Begynner, men trykker delete.

Glad du har gode dager.

Klem

Hei.

Klarer du og skrive et lite innlegg her får du noen gode ord med på veien og det synes jeg hjelper,du er en av dem som har trøstet meg mange ganger.

Ikke gi opp venn.

[bugge -jenta]

Hei.

Så synd at du har det sånn.

Hvilken pille går du på?

Datteren min bruker Diane p,g,a, hormonforstyrrelser og har hatt en del bivirkninger som kvalme,smerter i magen og brystspreng og hodepine.

Må det være enten eller?kan ikke disse medisinene kombineres.?

Migrene kjenner jeg jo godt til men var faktisk mer plaget tidligere så noe blir faktisk bedre med årene for meg.

Er så glad jeg endelig har funnet en medisin som hjelper mot min GAD,man lærer å sette pris på dagene man føler seg bra etter mye slit og vondt.

Får håpe du kan starte på nytt brett med piller og at du da blir bedre.

Synes du skal prøve igjen og skrive et innlegg om hvordan du har det,sette ord på det.

Håper du får ta det litt med ro og du vet man har lov til å gråte ut sin fortvilelse når det gjør vondt både i kropp og sjel.

Sender en stor trøsteklem til deg.

Takk Mbo.

Jeg går på yasmin. Og syntes jeg tålte den forbausende godt, for det var en katastrofe på trinordiol, og likeså med hormonspiral. Kroppen min liker ikke å bli klusset med hormonelt, så jeg gruer meg for en annen også. Poenget er jo at det må virke positivt på bekkenet, og jeg vet ikke om en annen gjør det bedre. "Uten" bivirkninger. Egentlig vet gynekologene eller noen som helst i helsevesenet svært lite om dette. Det var mitt forslag å prøve en pille for å se om det kunne ha virkning på bekkenet. Må innrømme at etter alle de årene jeg hadde slitt så veldig da, trodde jeg ikke det hormonelle var så mye inne i bildet som det tydeligvis var og er med meg. Man fokuserte mer på "psykosomatikk", og andre ting. Legen min sa sågar at hvis jeg sluttet å tenke så mye på det ville det gå over.

Jeg er så deprimert for tiden. Må innrømme jeg tenker mye på døden, selv om jeg aldri ville gjøre noe dumt. Snart er gutten min stor, mannen min har mest strev med meg, og jeg lever på en pur vilje og utopiske drømmer. Ønsker jeg meg dette livet, hvor jeg er så ensom i meg selv. Så sliten. Jeg har lagt døden på hylla, og nøkkelen i min vilje, men jeg må tvinge tankene vekk. Fantasiene. Jeg vil jo ikke dø. Det er livet som er for hardt innimellom. Jeg trenger psykiateren min.

[Gjest mbo]

Takk Mbo.

Jeg går på yasmin. Og syntes jeg tålte den forbausende godt, for det var en katastrofe på trinordiol, og likeså med hormonspiral. Kroppen min liker ikke å bli klusset med hormonelt, så jeg gruer meg for en annen også. Poenget er jo at det må virke positivt på bekkenet, og jeg vet ikke om en annen gjør det bedre. "Uten" bivirkninger. Egentlig vet gynekologene eller noen som helst i helsevesenet svært lite om dette. Det var mitt forslag å prøve en pille for å se om det kunne ha virkning på bekkenet. Må innrømme at etter alle de årene jeg hadde slitt så veldig da, trodde jeg ikke det hormonelle var så mye inne i bildet som det tydeligvis var og er med meg. Man fokuserte mer på "psykosomatikk", og andre ting. Legen min sa sågar at hvis jeg sluttet å tenke så mye på det ville det gå over.

Jeg er så deprimert for tiden. Må innrømme jeg tenker mye på døden, selv om jeg aldri ville gjøre noe dumt. Snart er gutten min stor, mannen min har mest strev med meg, og jeg lever på en pur vilje og utopiske drømmer. Ønsker jeg meg dette livet, hvor jeg er så ensom i meg selv. Så sliten. Jeg har lagt døden på hylla, og nøkkelen i min vilje, men jeg må tvinge tankene vekk. Fantasiene. Jeg vil jo ikke dø. Det er livet som er for hardt innimellom. Jeg trenger psykiateren min.

Hei venn.

Hvor lenge har du vært uten psykiatrikeren nå?ganske lenge forstår jeg.

Man tenker på døden av og til når man har slitt så lenge ,den evige hvile,men det er jo noen som er glad i oss og trenger oss og som vi er så inderlig glad i så vi går videre.

Det er alle de vonde dagene som lærer oss og sette pris på de små enkle ting her i livet.

Av og til tenker man at man bruker opp den som står oss nærmest,de sliter med oss.

Har spurt barna mine hva de føler angående mine problemer og de innrømmer at det til tider er slitsomt men de ville ikke vært uten mamma alikevel.

Er ganske intressant og spørre dem nå når de er voksne om hvordan alle disse årene har vært og vet du jeg tror vi gjør så godt vi kan og enda litt til for at familien skal ha det bra.

Av og til kommer den forbaska samvittigheten men jeg støtter meg til det min tidligere psykiatriker sa:du gjorde så godt du kunne under de rådende omstendigheter:og det gjør vi jo.

Har vært mange mange vonde dager men man holder ut,

vi er sterke som klarer det synes jeg,sterke som søker hjelp også.

Man drømmer om og bli frisk selv om det kanskje aldri blir slik,jeg dagdrømmer mye og uten drømmene hadde jeg nok vært fortapt.

Kjære deg,slutt aldri og drømme å gi aldri opp og håpe for det holder oss oppe.

Man kan bli så fortvilde ensom selv i blandt sine egne,

alle tankene og kaoset er det bare vi som må slite med og vi prøver jo å ikke syte så mange ensomme vonde tanker havner på puta når vi er alene.

Dette ble visst veldig rotete men jeg håper du får noe ut av det .

Jeg tenker på deg i kveld.

klem.

[Gjest mbo]

Takk Mbo.

Jeg går på yasmin. Og syntes jeg tålte den forbausende godt, for det var en katastrofe på trinordiol, og likeså med hormonspiral. Kroppen min liker ikke å bli klusset med hormonelt, så jeg gruer meg for en annen også. Poenget er jo at det må virke positivt på bekkenet, og jeg vet ikke om en annen gjør det bedre. "Uten" bivirkninger. Egentlig vet gynekologene eller noen som helst i helsevesenet svært lite om dette. Det var mitt forslag å prøve en pille for å se om det kunne ha virkning på bekkenet. Må innrømme at etter alle de årene jeg hadde slitt så veldig da, trodde jeg ikke det hormonelle var så mye inne i bildet som det tydeligvis var og er med meg. Man fokuserte mer på "psykosomatikk", og andre ting. Legen min sa sågar at hvis jeg sluttet å tenke så mye på det ville det gå over.

Jeg er så deprimert for tiden. Må innrømme jeg tenker mye på døden, selv om jeg aldri ville gjøre noe dumt. Snart er gutten min stor, mannen min har mest strev med meg, og jeg lever på en pur vilje og utopiske drømmer. Ønsker jeg meg dette livet, hvor jeg er så ensom i meg selv. Så sliten. Jeg har lagt døden på hylla, og nøkkelen i min vilje, men jeg må tvinge tankene vekk. Fantasiene. Jeg vil jo ikke dø. Det er livet som er for hardt innimellom. Jeg trenger psykiateren min.

God natt da venn.

får håpe du får mange oppmuntrende ord,det er bare ord men viser at noen bryr seg om deg.

klem

[Gjest mbo]

Takk Mbo.

Jeg går på yasmin. Og syntes jeg tålte den forbausende godt, for det var en katastrofe på trinordiol, og likeså med hormonspiral. Kroppen min liker ikke å bli klusset med hormonelt, så jeg gruer meg for en annen også. Poenget er jo at det må virke positivt på bekkenet, og jeg vet ikke om en annen gjør det bedre. "Uten" bivirkninger. Egentlig vet gynekologene eller noen som helst i helsevesenet svært lite om dette. Det var mitt forslag å prøve en pille for å se om det kunne ha virkning på bekkenet. Må innrømme at etter alle de årene jeg hadde slitt så veldig da, trodde jeg ikke det hormonelle var så mye inne i bildet som det tydeligvis var og er med meg. Man fokuserte mer på "psykosomatikk", og andre ting. Legen min sa sågar at hvis jeg sluttet å tenke så mye på det ville det gå over.

Jeg er så deprimert for tiden. Må innrømme jeg tenker mye på døden, selv om jeg aldri ville gjøre noe dumt. Snart er gutten min stor, mannen min har mest strev med meg, og jeg lever på en pur vilje og utopiske drømmer. Ønsker jeg meg dette livet, hvor jeg er så ensom i meg selv. Så sliten. Jeg har lagt døden på hylla, og nøkkelen i min vilje, men jeg må tvinge tankene vekk. Fantasiene. Jeg vil jo ikke dø. Det er livet som er for hardt innimellom. Jeg trenger psykiateren min.

Hei.

Har du det like tungt i dag?

misforsto litt det med migrene,er en bivirkning av pillen ikke sant?

Har du humørsvingninger?

Jenta mi har fått veldige humørsvingninger av pillen.

Er ikke bare enkelt,alt har jo bivirkninger i større og mindre grad.

Håper det går bedre med deg og det var flott at du klarte å skrive inlegget i går.

klem

[Gjest mbo]

Takk Mbo.

Jeg går på yasmin. Og syntes jeg tålte den forbausende godt, for det var en katastrofe på trinordiol, og likeså med hormonspiral. Kroppen min liker ikke å bli klusset med hormonelt, så jeg gruer meg for en annen også. Poenget er jo at det må virke positivt på bekkenet, og jeg vet ikke om en annen gjør det bedre. "Uten" bivirkninger. Egentlig vet gynekologene eller noen som helst i helsevesenet svært lite om dette. Det var mitt forslag å prøve en pille for å se om det kunne ha virkning på bekkenet. Må innrømme at etter alle de årene jeg hadde slitt så veldig da, trodde jeg ikke det hormonelle var så mye inne i bildet som det tydeligvis var og er med meg. Man fokuserte mer på "psykosomatikk", og andre ting. Legen min sa sågar at hvis jeg sluttet å tenke så mye på det ville det gå over.

Jeg er så deprimert for tiden. Må innrømme jeg tenker mye på døden, selv om jeg aldri ville gjøre noe dumt. Snart er gutten min stor, mannen min har mest strev med meg, og jeg lever på en pur vilje og utopiske drømmer. Ønsker jeg meg dette livet, hvor jeg er så ensom i meg selv. Så sliten. Jeg har lagt døden på hylla, og nøkkelen i min vilje, men jeg må tvinge tankene vekk. Fantasiene. Jeg vil jo ikke dø. Det er livet som er for hardt innimellom. Jeg trenger psykiateren min.

Hei.

Misforsto litt jeg og trodde du skulle bli borte herfra og ble lei meg.

Går det bedre med deg eller er det like vondt.?

Synes det er fint at du nå kommer med mer av det du sliter med selv og ikke bare er en omsorgsperson som skal hjelpe andre.

Håper og ønsker at noen nå kan holde rundt deg ,trøste og gi omsorg for ingen av oss kan altid være sterk.

Klem