Tro på seg selv.

[Gjest mbo]

Litt skrivekløe jeg i dag.

Som liten trodde jeg på skatten ved enden av regnbuen,

Som ungdom trodde jeg på den store altoppslukende kjærligheten.

Nå prøver jeg å finne troen på meg selv,men det er mye vanskeligere.

[Gjest rota]

Du har tidligere altså trodd på noe godt, og det er ingen grunn til å slutte med det, selv om du nå skal finne troen på deg selv.

Kan det tenkes at du i deg selv er skatten ved enden av regnbuen, og at du dermed har funnet den. Men du har ikke skjønt det helt og fult enda.

[Gjest mbo]

Som en blomst var hun iferd med å åpne sin krone,

Før du kom og tråkket på henne.

Siden har hun aldri våget åpne seg helt.

[ebbamor]

Du har tidligere altså trodd på noe godt, og det er ingen grunn til å slutte med det, selv om du nå skal finne troen på deg selv.

Kan det tenkes at du i deg selv er skatten ved enden av regnbuen, og at du dermed har funnet den. Men du har ikke skjønt det helt og fult enda.

Åj, vakkert dette og! Jeg blir helt på giner'n her, jeg ... selv om ikke kommentarene var ment til meg :-)

Nydelige bilder dere deler!

[Gjest Lysglimt]

Selv har jeg alltid trodd at "skatten" er over regnbuen.

Men kan jo være ved enden også,eller under....den som leter vil finne..

[bugge -jenta]

Selv har jeg alltid trodd at "skatten" er over regnbuen.

Men kan jo være ved enden også,eller under....den som leter vil finne..

Jeg har alltid tenkt at skatten ligger i regnbuen også. De er farger som finnes i meg, når regnet er grått ut av meg, og det gror fra jorden, blomster i de fineste farger, liv og en vakker, klar regnbue.

Rødt for smerte og kjærlighet.

Sol for livet og varmen. Blått for roen, stillheten. Og grønt for det skapende, kreative.

Gresset er vått etter regnet, og jeg er ikke den gamle kvinnen, utarmet og sliten, sorgfull i nattens mørke. Jeg er en liten pike, barnet mitt våkner til liv, og jeg er barbeint, og er så sart under føttene, fordi jeg er ikke vant til å springe barbent over duggvått gress. Men så gjør jeg det, og hjertet mitt er vendt mot solen, og jeg danser under regnbuen, i rødt, i gult, i grønt og blått - for en stund.

For en stund. Til jeg møter den gamle kvinnen igjen, som har hjertet knyttet mot himmelen, og bare ser sine tap. Bitter og sliten. Skuer ut over ruiner av et liv, et ødelagt landskap. For en stund.

Men så er jeg der igjen, og danser. Og synger. Og kjenner solen gjennom regnbuen.

Livets sirkel.

[Gjest Lysglimt]

Jeg har alltid tenkt at skatten ligger i regnbuen også. De er farger som finnes i meg, når regnet er grått ut av meg, og det gror fra jorden, blomster i de fineste farger, liv og en vakker, klar regnbue.

Rødt for smerte og kjærlighet.

Sol for livet og varmen. Blått for roen, stillheten. Og grønt for det skapende, kreative.

Gresset er vått etter regnet, og jeg er ikke den gamle kvinnen, utarmet og sliten, sorgfull i nattens mørke. Jeg er en liten pike, barnet mitt våkner til liv, og jeg er barbeint, og er så sart under føttene, fordi jeg er ikke vant til å springe barbent over duggvått gress. Men så gjør jeg det, og hjertet mitt er vendt mot solen, og jeg danser under regnbuen, i rødt, i gult, i grønt og blått - for en stund.

For en stund. Til jeg møter den gamle kvinnen igjen, som har hjertet knyttet mot himmelen, og bare ser sine tap. Bitter og sliten. Skuer ut over ruiner av et liv, et ødelagt landskap. For en stund.

Men så er jeg der igjen, og danser. Og synger. Og kjenner solen gjennom regnbuen.

Livets sirkel.

Å det var fint skrevet..=)

I regnbuen ja,det var ikke dumt,jeg tror at alle regnbuens farger er i oss.

Syv farger i regnbuen,syv farger i chakraene som er en del av oss.

Det er noe magisk med tallet syv,noe godt..=)

Mikro og makro kosmos,alt som er der ute,er her inne...