Foredrag i barnehage/klasse

[Kattapi]

Ser at det er flere her inne for tida som mener at man ikke skal lage nummer ut av at barna våre er adoptert med å troppe opp i barnehagen/klassen for å tegne og fortelle...

Jeg tilhører dem som har vært i klassen til gutten min for å fortelle om adopsjon og fødelandet (3. klasse). Bakgrunnen var at han ønsket det selv fordi han fikk mange spørsmål som han oppfattet som masing. (At mamma skulle komme i klassen var kanskje ikke hans idé opprinnelig, men vårt forslag til løsning, som han godkjente.)

På skolen til gutten vår er det mange "innvandrerbarn" - barn som kanskje har et mer bevisst forhold til etnisitet, og som også kanskje har foreldre som kommer fra kulturer der adopsjon ikke er vanlig. Det er først og fremst disse barna som har spurt mye.

En av effektene av mitt lille foredrag i klassen var blant annet at klassekameratene har fungert som "ambassadører" når andre barn i skolegården har mast på gutten vår. For eksempel slik: "I dag var det noen som begynte å spørre og grave igjen..." "Hva gjorde du da?" "Jeg fikk kameraten min til å fortelle han hvordan det henger sammen". Kameratene kan også bekrefte at det er fullt mulig å ha to mammaer når noen har påstått at dette ikke går an og at den ene mammaen er "falsk".

Her er mine råd til de som vil holde foredrag i barnehage/klasse:

Barnet må selv ønske det.

Barnet er med på forberedelsene.

Avtal et hemmelig tegn slik at barnet kan stoppe deg underveis i foredraget.

Barnet kan være aktivt med (peke ut landet på kartet, bære ting rundt for å vise).

Forbered deg grundig på alle spørsmål som kan komme selv om det ikke er sikkert du får bruk for det.

Noe om hva jeg snakket om:

Adopsjon, hva er det?

Fra den første mammaen og pappaen får man for eksempel utseende.

Den andre mammaen og pappaen lever man sammen med og lærer ting av.

Den første mammaen gjorde det hun mente var best for barnet.

Fosterhjem/barnehjem er midlertidig.

Med adopsjon blir man en familie for alltid.

Vi avsluttet med å vise fram bilder og gjenstander fra fødelandet og fortalte om hvordan det er der...

Dette opplegget fungert i hvert fall bra for oss. En av de norskfødte kameratene begynte til og med å fantasere om at han også var født i et annet land, av ren misunnelse.

[trk1365380645]

Jeg vet enda ikke hvordan vi kommer til å løse ting underveis; Men hvis det blir aktuelt vil jeg bruke mange av dine tips!

[Refiloe]

Jeg vet enda ikke hvordan vi kommer til å løse ting underveis; Men hvis det blir aktuelt vil jeg bruke mange av dine tips!

Vil henge meg på her og si det var mange gode tips å hente !

Vår eldste har ikke hadd noe behov for at vi skulle info. klassen, men jeg vet jo ikke hvordan det blir med den minste.

Så tusen takk for at deler erfaringer med oss !

[Kornblomst1365380874]

Så fint at du forteller dette. Barnet vårt ønsker at vi skal gjøre noe lignende i klassen. H*n går i første klasse og jeg har alltid fått forståelsen av at dette er noe man gjør også for å komme tingene i forkant.

At man sier det som det er på en forståelig måte, før klassekammeratene selv lager sine historier.

Kunne du tenke deg å fortelle hva slags grunner du oppgir for at adopsjon skjer?

[Kattapi]

Så fint at du forteller dette. Barnet vårt ønsker at vi skal gjøre noe lignende i klassen. H*n går i første klasse og jeg har alltid fått forståelsen av at dette er noe man gjør også for å komme tingene i forkant.

At man sier det som det er på en forståelig måte, før klassekammeratene selv lager sine historier.

Kunne du tenke deg å fortelle hva slags grunner du oppgir for at adopsjon skjer?

Fattigdom, alder, sykdom, krig, vold, skam, familiepolitikk...

[mamma10]

Fattigdom, alder, sykdom, krig, vold, skam, familiepolitikk...

Hei,

Foredrag er topp! Unger er mye mindre forutinntatte enn voksne - og gode ambassadører for oss!

Jeg tror jeg ville ha individualisert årsaken for at foreldre adopterer bort barnet sitt.

I vårt tilfelle tror jeg det har skjedd en ulykke eller familietragedie. Verken fattigdom eller vold var en del av problematikken.

Kanskje bare si at "Jeg vet ikke hvorfor de måtte gi henne fra seg - men de gjorde det fordi de elsket henne og ville at hun skulle leve videre" Eller noe sånt?

Slikt kan jo skje her til lands også, selv med penger og fred og alt slikt.

Ellers ser jeg at det er kommet noen hissigpropper tilbake her og der. De ignorerer vi bare!

vennlig hilsen