Bekymret over oppførselen hans

[Gjest billettbetaler]

Jeg er bekymret over oppførselen til sønnen min på 16. Da han var 12, ble han utredet ved BUP som mente han var veldig deprimert. Men det ville ikke far høre noe om, og dermed kunne jeg ikke få gjort noe mer, f.eks. behandling, uten hans samtykke. Faren og jeg er skilt.

Nå er han 16 og går på skolen langt utpå formiddagen, er våken på natta, gjør ingen ting, om han setter igang noe høytflygende med kamerater, så fullfører han det ikke, karakterene ligger aller nederst på skalaen.

Snakke med meg, vil han ikke. Han er veldig ujevn i humøret, kan være ordentlig ekkel eller sint, andre ganger i perlehumør. Han mangler helt initiativ til å gjøre noe som helst - over tid. Kan lese seg opp til en prøve for å gå opp en karakter, for så bare å la være å svare på halvparten "fordi jeg ikke gadd!"

Faren mener jeg mangler disiplin, og jeg er enig. Men en nagende følelse av at han kan være dypt deprimert i tillegg, sniker seg på også. Jeg mistenker at det er mer enn bare ungdomsoppførsel. Kanskje har han oppmerksomhetsproblemer, også.

Uansett - hvordan får man undersøkt en gutt på 16 når verken han eller faren vil høre snakk om at det er noe problemer - mens skole og venner og alle som kjenner ham, lurer på hva som egentlig skjer med ham?

[Gjest collett]

Regner med du har tatt kontakt med skolen og har en dialog med dem? Har dere diskutert skolepsykolog? Ta en prat med rådgiveren på skolen og hør om de kan hjelpe deg å finne frem i systemet. Det finnes veier å gå for å hjelpe gutten, men det er selvsagt veldig vanskelig så lenge han ikke ønsker hjelp. Hør med skolen om det er noen av de voksne der som har et godt forhold til gutten og kan prate med ham.

[soleil]

Hvis faren nekter barnet nødvendig utredning/behandling så kan det være en problemstilling for barnevernet.

Vet ikke om disse paragrafene omfatter deres tilfelle, men du kan jo enten høre med barnevernet eller prøve å skremme faren litt med det.

"§ 4-10. Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling.

Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege.

§ 4-11. Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov.

Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barneverntjenesten."

Fra Lov om barnevernstjenester

http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-004.html#4-10

_____________________

Se også Lov om barn og foreldre:§ 37. Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-006.html#37

[PieLill]

Ta kontakt med BUP og be om råd for hvordan du skal gå fram.

En 16-åring kan få p-piller uten at foreldrene har rett til å få vite det. Da må det vel gå an å få gutten til psykiater også, selv om faren ikke er enig. (Eller er jeg for naiv.)

Det er viktig at han får hjelp før han er 18. Da blir alt mye vanskeligere.

mvh