Språk hos snart 2-åring!

[Gjest østen her]

Vår 2-åring har endel ord, men setter ikke ordene sammen.Skjønner ikke den praktiske betydningen av å svare Ja/nei til spørsmål.Var 16 mnd da vi kom hjem med h*n.Vi snakker hele tiden,og har et eldre søsken som også stimulerer språkutviklingen h*nnes.Språkforståelsen er det ingenting i veien med. Skjønner ganske mye.

Hvordan er det med deres håpefulle? Man kan vel ikke forvente at de skal snakke rent heller,eller i lange setninger når de er så små? Vil nødig sammenligne med eldstemann,men der var språket på plass omtrent med en gang(selv om det var noen mnd eldre ved hjemkomst)

[AAA]

Hei!

Det hørtes veldig kjent ut det du skriver her. Vår eldste begynte å snakke med en gang hun kom til oss, 14 mndr gammel, og da hun fyllte 2 år snakket hun i hele fulle setninger. Yngstemann kom i fjor sommer i en alder av 16 mndr, og har vært tregere til å snakke. Hun er nå 2 år og 2 mndr og setter fremdeles ikke flere enn 2 ord sammen. Men det har vært en formidabel utvikling de siste par tre månedene, så det er nok ikke lenge før setningene er på plass. Ordforrådet som sådan er det ikke noe i veien med, hun kan ca like mange ord som søsteren kunne på samme alder, men uttalen er ikke så tydelig.

Uansett er det iflg vår helsestasjon helt innenfor normalen. :-)

Forstår at det er vanskelig å ikke sammenligne - Det syns jeg også. :-)

MVH

[Gjest Logopedstudenten]

Det er helt vanlig at en på nesten 2 år ikke setter sammen ord ennå. Det viktigste hos en 2-åring er at den har språkforståelse og gjerne noen ord ved siden av. Barn begynner gjerne å sette sammen ord når de har ca. 30-50 ord i vokabularet sitt. Da utvikler talespråket seg raskt!

Hvis han fremdeles ikke setter sammen to ord når han er 2,5 år er det mer bekymringsfullt og da ville jeg kontaktet PP-tjenesten for å få en utredning. Det behøver ikke å være en språkvanske da heller, men det er bedre å ta en språktest for mye enn én for lite :-)

Snakk om det dere gjør og det barnet ser på/tar på og se i bildebøker. Videre er det viktig at dere leser barnebøker tilpasset hans alder. Lesing er viktig for utvikling av ordforråd og som en forberedelse til lesing og skriving. Lær barnet å bli glad i bøker :-) Lesing er viktig for å tilegne seg kunnskap i vårt samfunn.

[nanchang]

Lillebror fikk vi da han var 16 mndr, ikke så rask språkutvikling på han som det var med storesøster. Men etter noen uker, når jeg mumla at huff her lukter det muffens, vi må visst på badet og skifte bleier, og han da krabber ivrig i vei til bleiepakka og ser spørrende på meg, kommer du ikke snart da, da skjønner en jo at her er forståelsen på plass. Etter minst et halvt år så begynte han å riste på hodet for nei, og nikke for ja, fremskritt i kommunikasjonen! Nå skravler han så mye at vi får hull i ørene.

[Sommerbris]

Hei.

Vi fikk minsten da h*n var vel 15 mnd. I dag er h*n vel 2 år og setter sammen setninger på opp til 5 ord ca.

Vi er veldig overrasket over at språkutviklingen har gått såpass greit, siden h*n nok var godt på veg til å snakke sitt opprinnelige morsmål da vi adopterte h*n. Det kan sies at det har tatt ca 6 mnd fra h*n hadde et ordforråd på ca 15-20 ord, til å være der h*n er i dag.

Har også eldre barn, og har arbeidet en del med barn. Synes ikke du skal bekymre deg ennå, men se an tiden. Språkutviklingen hos barn er like individuell som det å slutte med bleie... Alt er relativt )

De jeg kjenner som har hatt barn hos logoped, har fått henvisning dit først året før skolestart.

Ikke glem at barnet ditt faktisk har måttet lære å forstå et språk for 2. gang i sitt korte liv.

Dette går nok veldig bra, skal du se!!

[muriel]

Mine to er veldig forskjellige. Den ene lærte språket i rekordfart og lå godt over gjennomsnittet av norskfødte fram til h*n var 5, ihvertfall. Snakket reint og i lange setninger da h*n var 2.

Den andre snakket lite og kun i enstavelsesord da h*n var to. Fremdeles, i en alder av 4, er språket ikke helt på plass. Hos logoped for noen måneder siden ble det sagt at h*n lå ca. ett år etter gjennomsnittet på sine jevnaldringer.

Begge kom til Norge da de var ett år.

[Gjest østen her]

Jeg bekymrere meg egentlig ikke,men vi foreldre (spes vi mammaer...) er vel slik at vi ser litt til høyre og venstre og sammenligner litt med andre på samme alder! Som sagt jeg er ikke bekymret, men i motsetning til andre nyklekkede foreldre, er våre barn litt større når vi endelig lærer dem å kjenne. Og da vil vi gjerne ha det meste på plass med en gang:-)

Håper dette foumet også har plass til slike hverdagslige spørsmål, og ikke bare om godkjenninger og slikt(selv om det også er VELDIG hyggelig lesing)