inlegging....

[Gjest uffehuff]

har noen her fått noe ut av det?? de på sykehuset anbefaler meg det fordi jeg er litt ute å kjøre nå men det er ikke tvang. har prøvd cipralex, remeron,tolvon, seroxat og efexxor i tillegg til antipsykotika men det har ikke hjulpet noe. hva vil hjelpe med å være innesperret?? er det for å ha kontroll på meg bare? er livredd for hva andre kommer til å si. føler liksom hvis jeg nå legges inn så er livet mitt virkelig ødelagt (( har nektet foreløpig men jeg er såpass fortvilet at jeg kanskje burde gjøre det.

[Gjest Hei33]

En blir vel innlagt når en er så syk at en ikke kan ta vare på seg selv.

Når det er fare for selvmord.

Og kanskje også når en må utredes for hva som er riktig type medisin å bruke. Justere doser også, kanskje.

Andre?

[Gjest hyyuuu]

I steden for å tenke på medisiner og om du blir innlagt...Hvorfor er du så fortvilet? Jeg har akkurat vært nede i en dyp og stor dal, men nå er jeg kommet meg opp igjen uten medisiner eller innleggelse. Jeg tok tak i livssituasjonen min, det som lå bak frustrasjonen...

[Gjest Lysglimt]

Det er bra å være innlagt noen ganger,der får du ro og trygghet,og forhåpentligvis støtte....=)

Hvis du har det veldig ille nå,syns jeg du skal takke ja til det.

Ikke bry deg om hva andre sier,hvis du velger å si ja til tilbudet viser det jo at du vil gjøre noe med din situasjon,det er bra.

Stå på,ta imot hjelpen du blir tilbudt..=)

[Gjest nedenå]

Kan kanskje være godt å legge seg inn noen ganger hvis det er for ille. Bare for å få en pause og la andre ta ansvaret for deg. Jeg er langt nede sjøl og tenker at det kunne vært godt å bare meldt seg ut av det virkelige livet og isteden bli tatt vare på på et sykehus.

Men samtidig skjønner jeg redselen din for dette. Jeg har jobbet på psykiatrisk sykehus, og det er triste saker. Kan sikkert også føles som et nedrelag å ha fallt så dypt på en måte. Men kanskje må man helt nede i kjelleren for å komme seg opp igjen...

Bare noen tanker fra meg.

Lykke til uansett.

[ebbamor]

Du blir ikke innesperret hvis du legger deg frivillig inn på en åpen avdeling :-)

Jeg har selv hatt stor nytte av en "pause" fra hverdagslivet med et femukers opphold på sykehus i vinter da alt så som mørkest ut og jeg ikke orket å ta vare på meg selv eller barna mine.

På sykehuset fikk jeg hvile, omsorg, samtaleterapi, og ro til å samle tankene mine og komme til hektene.

Ikke vær redd for å ta imot et slikt tilbud. Kanskje det er en god investering?

[Gjest uffehuff]

Du blir ikke innesperret hvis du legger deg frivillig inn på en åpen avdeling :-)

Jeg har selv hatt stor nytte av en "pause" fra hverdagslivet med et femukers opphold på sykehus i vinter da alt så som mørkest ut og jeg ikke orket å ta vare på meg selv eller barna mine.

På sykehuset fikk jeg hvile, omsorg, samtaleterapi, og ro til å samle tankene mine og komme til hektene.

Ikke vær redd for å ta imot et slikt tilbud. Kanskje det er en god investering?

ja problemet er nok at jeg ikke vet helt hva som venter meg heller. det høres veldig fint ut det du sier men jeg har veldig skrekk for det fordet. hva gjør du der, er du sammen med andre som er innlagt også? det vil jeg helst ikke. selv om det er åpen avdeling så er du liksom låst der uansett da... eller ? får spørre om alt jeg lurer på i morgen...

[maire]

Du blir ikke innesperret dersom du frivillig legges inn i en åpen avdeling. Da jeg var innlagt i vinter kunne jeg komme og gå som det passet meg, bare vi hadde klare avtaler på det.

Jeg fikk ikke så mye ut av innleggelsen, for det var svært lite behandling og veldig mye "kos". Men noe godt kom det utav det. Jeg var innlagt i nesten to mndr, nok til at både medisiner og diagnose ble endret. Det er viktig det også.

[Gjest personen]

Du blir ikke innesperret dersom du frivillig legges inn i en åpen avdeling. Da jeg var innlagt i vinter kunne jeg komme og gå som det passet meg, bare vi hadde klare avtaler på det.

Jeg fikk ikke så mye ut av innleggelsen, for det var svært lite behandling og veldig mye "kos". Men noe godt kom det utav det. Jeg var innlagt i nesten to mndr, nok til at både medisiner og diagnose ble endret. Det er viktig det også.

Hva hadde du håpet å få ut av innleggelsen da? Bortsett fra endrede medisiner og diagnose da...

[maire]

Hva hadde du håpet å få ut av innleggelsen da? Bortsett fra endrede medisiner og diagnose da...

Jeg hadde håpet at det var fler faste rutiner og aktiviteter _på_ bruket. Vi fikk tilbud om å være med på diverse ute i kommunen, men når man er ganske ute å kjøre i hodet, kan det være veldig tungt å stille opp på helt ordinære aktiviteter. Jeg hadde funnet trygghet i å komme i gang med fysisk aktivitet om det hadde vært mulighet for det på psykehuset.

Jeg savnet også andre aktiviteter som f.eks muligheten til å uttrykke seg kreativt på en eller annen måte. Male, tegne whatever, men det fantes ingen andre tilbud enn tv-kikking og kakespising.

Også var det altfor lite samtaleterapi. Vi hadde 1 og en halv time pr uke med gruppeterapi. Akkurat nok til at vi kom oss igjennom presentasjonsrunden og fikk sagt "så sees vi neste uke".

Jeg savnet mer behandling til fordel for ren oppbevaring.

Skulle også ønske at flere av de som jobbet der var litt mer interessert i jobben sin. Når man møter på ansatte som ikke kikker opp fra ukebladene de leser, men som lirer av seg de "obligatoriske" ordene; "hvis du har behov for å snakke med noen, så ta endelig kontakt".

"Jo takk som spør",men hvor innbydende er det å snakke om sitt innerste til noen som ikke kikker opp og møter blikket ditt en gang?

Heldigvis gikk jeg til gruppeterapi to dager i uka utenfor psykehuset, og det kombinert med andre medisiner gjør nå at jeg fungerer bra igjen. Så det kom jo noe godt utav oppholdet.