om uforklarelige latterutbrydd, manglende tidsbegrep og litt sånt.... (NHD)

[Gjest redd og forvirret]

Hei

Jeg har mer eller mindre vert i en deprisjonslignende tilstand de siste årene, men merker det har blitt betydelig verre fra det siste året av. Jeg har levd veldig isolert, og savner egentlig ingen. Vil ingenting lenger. De få gangene jeg er med venner eller familie, er det sjeldent jeg har noe å si. Tenker alt inni hodet i steden, det er så mye det vil ikke ut på en måte, men om jeg prøver, stokker ordene seg av og til. Lurer på hva dette er. Vet det ikke kommer av nervøsitet, og jeg vet det blir verre og verre. utrolig irreterende. ( kan det komme av noen episoder med bensin sniffing på ungdomsskolen, tror det var da det begynte så smått?)

Slik det er nå, klarer jeg egentlig ikke å late som om ting er bra lenger. Klarer ikke konsentrere meg, eller angasjere meg i andre mennesker. Får liksom ikke til og smile eller konversere. Føler jeg lever langt inni meg selv, og bare synker dypere inn...

Men så fram til poenget:

Var alltid en veldig glad jente før, men har ikke akkurat ledd noe særlig de siste årene. men, det siste halve året nå, har jeg hatt en merkelig episode. det har skjedd tre eller fire ganger, og er utrolig rart og ekkelt ( og flaut).

Jeg begynte og le av en morsom episode jeg så på tv. Jeg var klar over at den ikke var så veldig morsom, men jeg fikk skikkelig latterkrampe. Men det som var, er at det det ikke bare var latter, jeg både gråt, og lo samtidig. Ikke slik som når du ler til du får tårer i øynene. Jeg lo helt intenst, men gråt og hikstet innimellom latteren for og prøve og si at jeg snart begynte og grine og forsto ingenting. Men det var liksom latter og gråt på en gang. Begge følelsene, "glede" og skikkelig vond og trist. Det var veldig intenst, og varte lenge, og jeg hadde ingen kontroll på det. Jeg ble veldig skremt av dette, for det var så voldsomt, og det tok alle kreftene fra meg.

Dette er vel faktisk de eneste gangene jeg har ledd på det jeg kan huske. Og det som er så teit er at to av gangene skjedde det ved noe jeg så på tv, og de to andre gangene var det når jeg fortalte noen om det jeg hadde sett. da skjedde det igjen, men fremdeles var jeg klar over at det ikke var så morsomt. Den ene gangen var jeg helt alene når jeg så på tv, og stokk skikkelig når jeg begynte og le høyt for meg selv, for det skjer aldri med meg!

Har prøvd og søkt på nettet om dette, men finner ingenting. Vet du hva dette er?

Tror også jeg har vert på nippet til samme opplevelse når jeg har vert i en diskusjon/krangel med en annen. Han ble veldig sint når jeg satt og smilte, for han trodde jeg prøvde og le det vekk. men det var ikke det, jeg bare hadde ikke kontroll....?..

Og så en annen ting. Tror jeg begynner og miste litt tidsbegrep. Nå har jeg jo vert sykemeldt en tid, pga denne deprisjonen eller hva det er, og jeg vet jo vi er i mai mnd og slikt. Men selv om jeg vet det, så får jeg det ikke med meg på en måte. Det var liksom januar, og så forsvant alt...

jeg tok meg selv i og se ut vinduet i går, og så la jeg merke til de grønne trærne. Så tenkte jeg et eller annet i den forbindelse. men så plutselig så slo det meg at guri, akkurat dette tenkte jeg i fjor da jeg så på de grønne trærne, men det virket som i går. Ikke slik at du husker ting som om det var i går, dette var i går liksom, selv om jeg vet det er ett år siden. rart!

Og så her om dagen skulle jeg hente noen klær jeg hadde lagt igjen en plass, så fant jeg en truse. Så sa jeg til en som var med, at det var rart. For akkurat denne trusen har jeg bare en av, og jeg er sikker på at jeg hadde den på her for et par dager siden. Jeg vet jeg hadde det, og husket det godt at jeg tok den på. Så måtte jeg spørre hvor lenge klærne hadde vert der, for jeg kom ikke på det, og så hadde de vert der over en mnd!

Blir litt skremt av meg selv. Er det vanlig med sånne ting når man er deprimert?

[rose23]

Får du noe hjelp for problemene dine? Du hørest deprimert ut...og jeg har også hatt store latterutbrudd i ustabile perioder.

[Gjest linnelinn]

jeg har også hatt store latterutbrudd i ustabile perioder. Og da jeg var lita hadde jeg det mye.

Folk trodde jeg var retarded.