Samtaleterapi

[Gjest nedenå]

Jeg har slitt med angst og depresjon i vinter. Har hatt det slik flere vintre tidligere også. Denne gangen måtte jeg tilslutt oppsøke en terapeut (psykiatrisk sykepleier). Jeg ble sykemeldt og gått til samtale med henne ca 10 ganger nå. For det første blir timene flyttet på omtrent hver eneste gang. Når jeg er der sitter vi bare å prater. Jeg skravler i vei (på en måte en brainstorming fra min side), og hun stiller spørsmål. Hun sier stadig at dette skal vi ta tak i å prate mer om seinere/neste time, men det bare koker bort. Nå er det gått over en måned siden jeg var hos henne. Skulle egentlig dit i morgen, men timen ble avlyst. Jeg får ingen oppgaver. Jeg føler sjøl at hovedproblemet er at jeg har dårlig selvfølelse. Jeg kjenner meg bitteliten og uten særlig verdi. Slik har jeg ikke hatt det før. Jeg savner veldig slik jeg var tidligere. Glad, tøff, sprudlende og sjarmerende. Nå er jeg trist, pysete, innadvendt, tiltaksløs, sjalu og nervøs. Finnes det ingen måte å få hjelp til å få tilbake sjølfølelsen?? Det hjelper meg ikke bare sitte å prate. Jeg MÅ gjøre noe med det, men vet ikke hva. Jeg klarer ikke bare å ta meg sammen. Jeg ser at jeg oppfører meg urimelig både mot meg sjøl og andre, men jeg klarer ikke gjøre noe med det.

[Gjest et forslag]

Prøve tankefeltsterapi?

[Carwing]

Få henvisning til psykolog av fastlegen din.

[Gjest nedenå]

Prøve tankefeltsterapi?

Hva er det?

[nypa]

Få henvisning til psykolog av fastlegen din.

Det er jo så lange ventelister!

[Gjest et forslag]

Hva er det?

Snakker og terapeuten banker på deg på noen punkter mens du tenker på følelser osv. som du vil bli kvitt. Du kan men behøver ikke si hva du sliter med, men terapeuten trenger å vite selve følelsen så dere kan jobbe med å få deg bedre.

[Orio]

Det første som falt meg inn er at du selv har ansvar for din egen terapi. Si hva du mener, at du synes det er vanskelig med timer som stadig blir utsatt. At du savner "hjemmelekser". At du savner oppfølging av tema fra den ene gangen til den andre.

Det er slett ikke sikkert det blir slutt på utsatte timer, men kanskje du får en forklaring på hvorfor det skjer så ofte. Det kan kanskje gjøre det lettere å akseptere.

Å si disse tingene høyt, å sette krav og stille spørsmål i stedet for å være passiv kan også hjelpe på selvfølelsen og styrke følelsen av å være verdt noe.

[Gjest Hei33]

Snakker og terapeuten banker på deg på noen punkter mens du tenker på følelser osv. som du vil bli kvitt. Du kan men behøver ikke si hva du sliter med, men terapeuten trenger å vite selve følelsen så dere kan jobbe med å få deg bedre.

Tankefeltsterapi, det synes jeg høres tullete ut, men det er jo MIN mening... Tror heller dama vil ha bedre nytte av å ta medisiner i tillegg til samtaleterapien.

[Gjest et forslag]

Tankefeltsterapi, det synes jeg høres tullete ut, men det er jo MIN mening... Tror heller dama vil ha bedre nytte av å ta medisiner i tillegg til samtaleterapien.

Det var bare et forslag, da. Det kan være fint å snakke med en person og prøve, og jeg vet om noen som har fått hjelp.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det du beskriver er dessverre langt vanligere i norsk psykiatri enn det vi liker å innrømme.

Det du beskriver er ikke samtaleterapi, men prat.

Likevel vi jeg anbefale deg å følge orois råd med å stille krav til terapeuten om behandlingsplan, fokus, regelmessighet i samtalene osv.

[Gjest nedenå]

Det var bare et forslag, da. Det kan være fint å snakke med en person og prøve, og jeg vet om noen som har fått hjelp.

Ja det er fint å ha noen å snakke med, og vi snakker mye om ting som skjer i livet mitt og hvilke følelser det får fram i meg, men det hjelper liksom ikke å bare prate om dette. Jeg føler at jeg har ganske god sjølinnsikt men det hjelper ikke bare å vite hvorfor man er blitt som man er blitt heller, man må vite hva man skal gjøre for å endre på det.

Dessverre så er nok tiltaksløshet og passivitet noe av det som har fulgt med depresjonen min. Derfor har det vært vanskelig å si i fra om at jeg vil ha en endring i terapien...

[Gjest Hei33]

Det var bare et forslag, da. Det kan være fint å snakke med en person og prøve, og jeg vet om noen som har fått hjelp.

Ok. ;-)

[Gjest nedenå]

Det du beskriver er dessverre langt vanligere i norsk psykiatri enn det vi liker å innrømme.

Det du beskriver er ikke samtaleterapi, men prat.

Likevel vi jeg anbefale deg å følge orois råd med å stille krav til terapeuten om behandlingsplan, fokus, regelmessighet i samtalene osv.

Tiltaksløshet og passivitet er noe av det som har fulgt med depresjonen, dermed har det vært litt vanskelig å stille krav, men jeg skal gjøre et forsøk hvis jeg får en ny time en gang i framtida.

Grunnen til at jeg går til denne terapeuten er at hun er privatpraktiserende og ikke hadde ventelister, men det hjelper jo ikke når hun nå bare flytter på timene...

Hva skiller samtaleterapi fra prat? Det er jo godt å ha et oppegående og nøytralt menneske å prate med, men jeg syns det er drøyt å batale 450,- pr time for dette.

Kan du forklare meg hva kognitiv terapi er for noe? Hva skiller kognitiv terapi fra prat?

Jeg har skyldt på at jeg er høst- og vinterdeprimert, men det kan jeg nok ikke skylde på lenger. Innimellom føler jeg meg likevel i god form, men så ramler jeg plutselig ned i kjelleren igjen.

Jeg har gått på 2 mg Fluanxol pr dag. Trappa ned til en om dag og så ble jeg tom for medisin (trodde jeg skulle få ny resept når jeg kom til ny time, men timen blir jo bare utsatt). Kan det være derfor jeg ramlet ned i kjelleren igjen?

[Gjest Veronika27]

Tiltaksløshet og passivitet er noe av det som har fulgt med depresjonen, dermed har det vært litt vanskelig å stille krav, men jeg skal gjøre et forsøk hvis jeg får en ny time en gang i framtida.

Grunnen til at jeg går til denne terapeuten er at hun er privatpraktiserende og ikke hadde ventelister, men det hjelper jo ikke når hun nå bare flytter på timene...

Hva skiller samtaleterapi fra prat? Det er jo godt å ha et oppegående og nøytralt menneske å prate med, men jeg syns det er drøyt å batale 450,- pr time for dette.

Kan du forklare meg hva kognitiv terapi er for noe? Hva skiller kognitiv terapi fra prat?

Jeg har skyldt på at jeg er høst- og vinterdeprimert, men det kan jeg nok ikke skylde på lenger. Innimellom føler jeg meg likevel i god form, men så ramler jeg plutselig ned i kjelleren igjen.

Jeg har gått på 2 mg Fluanxol pr dag. Trappa ned til en om dag og så ble jeg tom for medisin (trodde jeg skulle få ny resept når jeg kom til ny time, men timen blir jo bare utsatt). Kan det være derfor jeg ramlet ned i kjelleren igjen?

Kognitiv terapi kan du søke om på google.no. Står litt der.

Du får oppgaver å jobbe med til neste time. I timene snakker dere om hvordan oppgavene dine har gått og hva du skal jobbe med til neste gang.

Virker som en bra måte å jobbe mot sykdommen på.