psykose

[Gjest personen]

Spørs om du får svar på det fra NHD,men hvis din behandler sier du ikke du er psykotisk,er du ikke det.

Bom basta!

Ferdig med det...=)

Joda, skjønner det. Men når anledningen byr slik som i denne tråden, så var det jo passende. For det er klart at hvis ikke psykiatrien forstår at det er belastende for en tidligere tvangsinnlagt å på nytt bli kalt psykotisk, så har de iallefall en manglende forståelse på det punktet.

Man bør jo også ha lært at dersom man virkelig var psykotisk, så ville man jo iallefall ikke redusert sin spam-skriving, da ville man jo ha virkelig økt den, sånn at webmaster ikke ville fått annet å gjøre hele uken.

Men det jeg gjorde var følgende: Mandagen som jeg fikk beskjeden om utestengelse, så skrev jeg masse meldinger som en direkte reaksjon. Men da jeg ble fortalt at Webmaster fikk mye jobb med å slette, vel så reduserte jeg dagen etter, altså på tirsdagen, til kun 6 meldinger. Og onsdagen til 4 meldinger. Og torsdagen til 2 meldinger. Og deretter skrev jeg null meldinger resten av den uken.

Men hadde jeg virkelig vært manisk psykotisk, så vil jeg anta en vanlig reaksjon ville vært at jeg økt min skriving betraktelig.

Dersom jeg hadde vært paranoid psykotisk, så ville jeg kunne blitt kjemperedd for at noe ville skje med meg, bli tvangsinnlagt på nytt f.eks.

Men saken er den, at jeg fikk bare beskjed om at det var en vrangforestilling. Men jeg fikk ikke noen forklaring på hva den vrangforestillingen var.

Og - når jeg tar det opp. Så er det jo nettopp for å gi mitt bidrag til å lære psykiatrien, at det å bli kalt psykotisk, er for enkelte av oss, av ulike årsaker belastende. Og man bør derfor holde seg for god til å bruke det ordet over nettet iallefall.

For det er jo klart at man blir preget av det. Selvsagt blir man det. Men det gikk jo greit. Men dersom dette hadde skjedd på et tidligere tidspunkt, så hadde jeg jo blitt veldig sint, og veldig redd.

Men kanskje bryr jeg meg for mye om ting. Kanskje skal jeg bare la verden suse og gå. Og ikke si hvordan jeg opplever verden til folk.

Men det skjer jo ikke.

Men det er jo interessant å observere nå å se at jeg plutselig begynte å skrive en masse igjen under denne tråden.

Jeg kunne føle hvor provosert jeg ble på en måte.

Men det er greit. Jeg lærer av det også. Og neste gang vil jeg reagere mildere.

Og så kommer det nok en dag hvor jeg vil klare å heve meg over disse "pilene" som enkelte psykiatriske begreper er for meg når de treffer på "rett" måte.

Men den dagen er der ikke ennå. Men den nærmer seg jo.

Eksempelvis ble jeg fryktelig provosert på bruk av ordet "sinnsykt" (som også NHD har observert at andre har blitt, jfr en annen tråd her). Jeg ble provosert over den dagligdagse bruken av det ordet i fire-fem år etter utskrivning.

Men nå reagerer jeg overhodet ikke følelsesmessig på det faktisk.

Så jo, det er en utvikling.

Men den er kanskej ikke alltid like lett å observere over et svært internett.

Tusen takk.

[Gjest personen]

Det gjøre en alltid når pasienten er tilsnakkbar.

Er det ikke da lett å gå i den fellen det kan være, å sette likhetstegn mellom ikke-tilsnakkbar, og psykotisk?

[Aramir]

Personlig tror jeg det er noe fagfolk sier,når de støter på folk de ikke forstår,når folk er utenom a4.

Tror ikke de "psykotiske" ser på seg selv som psykotiske.

Det jeg tenker om psykose er:Man sitter å stirrer ut i luften,utilgjengelig for kontakt,da er man "borte vekk"

Borte er man,man er på reise,kroppen er et tomt skall.

Henger meg på for dette er interessant.

Jeg skjønner ikke hvordan man kan sette en skarp grense mellom det som er normalt og det som er psykotisk. Hvis man har sterke sanselige opplevelser, kommuniserer ikke-verbalt med trær osv, og ingen andre rundt deg gjør det, så er man vel ikke psykotisk av den grunn?

Kanskje man heller har en videre bevissthet og får med seg mer? Jeg nekter å gå med på at livet er en boks hvor noen mennesker skal bestemme hva som hører hjemme i den.

Alt er energi! Og det er så vitenskapelig som det kan få blitt. Og siden alt er energi bør slingringsmonnet være ganske stort før man kaller noe psykotisk.

Massepsykose er enda mer interessant. Historien har vist oss hva som skjer når millioner av mennesker bestemmer seg for en felles "sannhet" og lever denne ut. Det blir det mye ondskap av!

[Gjest personen]

Henger meg på for dette er interessant.

Jeg skjønner ikke hvordan man kan sette en skarp grense mellom det som er normalt og det som er psykotisk. Hvis man har sterke sanselige opplevelser, kommuniserer ikke-verbalt med trær osv, og ingen andre rundt deg gjør det, så er man vel ikke psykotisk av den grunn?

Kanskje man heller har en videre bevissthet og får med seg mer? Jeg nekter å gå med på at livet er en boks hvor noen mennesker skal bestemme hva som hører hjemme i den.

Alt er energi! Og det er så vitenskapelig som det kan få blitt. Og siden alt er energi bør slingringsmonnet være ganske stort før man kaller noe psykotisk.

Massepsykose er enda mer interessant. Historien har vist oss hva som skjer når millioner av mennesker bestemmer seg for en felles "sannhet" og lever denne ut. Det blir det mye ondskap av!

Massepsykose er et begrep som er meget sterkt. Dersom det er tilfelle at massepsykosen finnes - så er det meget skremmende. Og meget alvorlig. Det er absolutt noe som bør prates mer om. Men det er et så sterkt ord, at man nesten ikke tør ta det i sin munn. For da kan man virkelig bli stemplet.

Jeg har hørt samfunnsmedisineren Per Fugelli bruke ordet megalomani om fagfeltet psykiatri. Det er jo en antydning om en slik psykose. Og samfunnet støtter jo i hovedsak opp om psykiatriens metoder. Men jeg vil heller kalle akkurat dette mer for inkompentanse enn for vrangforestilling.

For øvrig, at samfunnet er preget av en depressiv massepsykose. Vel, det er interessant. Og kanskje klarer noen å vekke samfunnet fra dette engag. Med depressiv mener jeg at det meste man gjør er basert på vranforestilt bekymring. Og så kaller man det for sikkerhetsaktivitet. Jaja, ikke sikkert dere forstod hva jeg mente.

I dette bildet er media også veldig viktig, som uten å vite det stimulerer samfunnet i denne retningen. Gjennom sitt ofte ensidig fokus på negativitet, istedet for gode ting.

Vel, nå står jeg vel i fare for å bli stemplet personlig også med dette som en vrangforestilling.

Til det vil jeg si at dette er bare tanker jeg slenger ut. Jeg tror virkelig ikke at samfunnet eller uttalt seriøse grupperinger lider av noen massepsykose.

Men det er interessant å samtale omkring.

Spesielt når jeg leser det Aramir skriver. For dersom alle de tingene som Aramir beskriver regnes som psykose, så er vi på ville veier. For det er jo ikke nødvendigvis slik at personen lider i de tilstandene som beskrives.

Det kan være at kroppen bearbeider seg selv på en måte. Og at dersom den ble medisinert, så ville ikke kroppen klart det.

Hva ville skjedd med personen om tjue år? Kanskje ville vedkommende gli ut av psykosen, inn i et godt liv, endelig.

Nei, er det ikke heller veldig viktig å omgi seg psykotiske? Sosialt og på andre måter. Støtte opp om dem, prate med dem, prøve å forstå dem? Så lenge de ikke er tilfare for livet selvsagt.

Ja, dette var bare noen tanker jeg fikk. Og de illustrerer ikke mitt virkelighetsbilde. For det er faktisk mulig å tenke to tanker (minst) om samme tema. Men bare et fastholder man. Og jeg står således plantet midt i det normale, jeg har ikke grunnlag for annet.

Men så lenge dette psykose-begrepet er omdiskutert også i seriøse grupperinger, så kan man vel ikke si at det ene er noe sannere enn det andre syn?

Men såklart en person som er paranoid eller dypt depressiv, han lider! Selvsagt. Dersom dette vedvarer ikke bare over noen dager og uker. Men over måneder, så må man selvsagt vurdere å medisinere den type psykosen bort. For det er jo meget vondt å ha det slik. Dette gjelder også vonde hallusinasjoner, selvsagt.

Men man må iallefall forsøke en mye lengre dialog, før man intervenerer. Det man gjør idag nemlig, er jo at man griper inn etter få timers observasjon. Og starter dermed en krig mot enkeltindividet. Som det kan få slite med i åresvis etterpå. Og så skal jeg ikke gå inn på dette mer, i fare for å bli stemplet som spammer.

[Gjest Lysglimt]

Henger meg på for dette er interessant.

Jeg skjønner ikke hvordan man kan sette en skarp grense mellom det som er normalt og det som er psykotisk. Hvis man har sterke sanselige opplevelser, kommuniserer ikke-verbalt med trær osv, og ingen andre rundt deg gjør det, så er man vel ikke psykotisk av den grunn?

Kanskje man heller har en videre bevissthet og får med seg mer? Jeg nekter å gå med på at livet er en boks hvor noen mennesker skal bestemme hva som hører hjemme i den.

Alt er energi! Og det er så vitenskapelig som det kan få blitt. Og siden alt er energi bør slingringsmonnet være ganske stort før man kaller noe psykotisk.

Massepsykose er enda mer interessant. Historien har vist oss hva som skjer når millioner av mennesker bestemmer seg for en felles "sannhet" og lever denne ut. Det blir det mye ondskap av!

Det var mange kloke ord det,fullstendig enig med deg..=)