Å oppdra et aktivt, utadvendt og uredd barn

[Aisha1365380364]

Jeg skal overhodet ikke klage, jeg synes alle de overnevnte er heldige egenskaper. Stikk motsatt av sin mor da jeg var liten, og jeg er glad hun ikke blir stående bakerst i køen og gjemme seg bort, slik jeg ofte gjorde.

"Problemet" er at en unge som "synes" lettere blir stemplet som uoppdragen og bortskjemt... kusinen er halvannet år eldre, og en helt annen type. Det typiske er hvis de to er på tur, løper min uredd foran, mens kusinen vil bli båret eller sitte i vogn, til tross for at hun er 5 år. Er begge på cafè, skravler min lille med betjening,andre gjester og alle hun ser, mens kusinen lett kan bestikkes med en is og sitte stille i timesvis. Jeg lar ikke snuppa forstyrre andre, og jeg henter henne tilbake til oss om hun vandrer av gårde, men hun tiltrekkes veldig av andre mennesker hun møter på sin vei.

Vi har selvsagt brukt masse tid på å forklare at hun aldri må bli med ukjente, at hun ikke kan få lov til å forstyrre andre mennesker på restaurant etc, og også at inne går vi rolig, og bruker innestemme. Men hun er jo bare tre, og glemmer seg lett bort.

Hun er også veldig flink til å uttrykke seg muntlig, og er ikke redd for å synge ut om hun synes noe er urettferdig, da blir hun gjerne oppfattet som frekk.

Hvordan bør vi oppdta henne? Jeg vil jo at hun skal få lov til å beholde de gode egenskapene, uten at folk synes hun er uspiselig.

[Nyttårsjenta']

Jeg har ikke noe svar til deg, men jeg har en jente som er akkurat lik som din. Hun er 2,5 år. Så, jeg håper du får mange svar som jeg også kan kikke på! ;o)

(Til informasjon: Så langt har vi stimulert de egenskapene heller enn å dempe de. Vi er begge litt sjenerte foreldre og tror at vår jente har veldig godt av å ha selvtillit og pågangsmot. For hver alder har vi planer om å lære hva som er riktig og galt, men så langt det er mulig skal vi la henne være den åpne og superpositive jenta hun nå er).

Lycke til - du og! ;o)

[jubalong70]

Lillesøster her i huset er også slik. Hun går gjerne rett bort til folk og snakker med dem - særlig hvis de har noen særtrekk. Hun har for eksempel gått bort til ei dame som satt i rullestol og ikke hadde ben og spurt om hun var født slik! Det samme med ei jente med regulering. Da kikket hun lenge på henne før hun sa at hun syntes jenta hadde så fine tenner. (Hun hadde diamanter på tennene, mamma!)

Jeg synes du så langt har taklet det helt fint. Du lar henne få være seg selv, men henter henne inn og roer henne ned om hun er til genanse.

At noen kan føle seg tråkket på tærne av et frittalende barn får være opp til dem.

"Mamma, han var svart han!"

"Mamma, hun damen hadde tykk mage." (Og hun var ikke gravid...)

Jeg kan bli litt flau selv av og til, men samtidig så gjør hun jo ikke noe galt. Hun bare kommenterer det hun observerer. Og hun mener absolutt ikke noe galt med det.

[Aisha1365380364]

Lillesøster her i huset er også slik. Hun går gjerne rett bort til folk og snakker med dem - særlig hvis de har noen særtrekk. Hun har for eksempel gått bort til ei dame som satt i rullestol og ikke hadde ben og spurt om hun var født slik! Det samme med ei jente med regulering. Da kikket hun lenge på henne før hun sa at hun syntes jenta hadde så fine tenner. (Hun hadde diamanter på tennene, mamma!)

Jeg synes du så langt har taklet det helt fint. Du lar henne få være seg selv, men henter henne inn og roer henne ned om hun er til genanse.

At noen kan føle seg tråkket på tærne av et frittalende barn får være opp til dem.

"Mamma, han var svart han!"

"Mamma, hun damen hadde tykk mage." (Og hun var ikke gravid...)

Jeg kan bli litt flau selv av og til, men samtidig så gjør hun jo ikke noe galt. Hun bare kommenterer det hun observerer. Og hun mener absolutt ikke noe galt med det.

Hehe, våre to hadde nok blitt litt av et radarpar De er jo herlige da, og tenk for en fordel å ha disse egenskapene da de vokser opp.

Jeg blir bare litt satt ut da svigermor stadig maser på "at det er i denne alderen de skjærer ut, da kan de havne hos barnevernet (!) etter hvert!" Meldingene fra bhg er heldigvis veldig bra, kun ros, og jeg kan vel stole mer på dem enn på svigermor tenker jeg..

[Gjest prust]

Lillesøster her i huset er også slik. Hun går gjerne rett bort til folk og snakker med dem - særlig hvis de har noen særtrekk. Hun har for eksempel gått bort til ei dame som satt i rullestol og ikke hadde ben og spurt om hun var født slik! Det samme med ei jente med regulering. Da kikket hun lenge på henne før hun sa at hun syntes jenta hadde så fine tenner. (Hun hadde diamanter på tennene, mamma!)

Jeg synes du så langt har taklet det helt fint. Du lar henne få være seg selv, men henter henne inn og roer henne ned om hun er til genanse.

At noen kan føle seg tråkket på tærne av et frittalende barn får være opp til dem.

"Mamma, han var svart han!"

"Mamma, hun damen hadde tykk mage." (Og hun var ikke gravid...)

Jeg kan bli litt flau selv av og til, men samtidig så gjør hun jo ikke noe galt. Hun bare kommenterer det hun observerer. Og hun mener absolutt ikke noe galt med det.

Slik er jenta mi på snart fem også. En kan av og til ønske at en kunne synke i jorda.....

Hun spurte nabodama om hun skulle ha baby her for noen uker siden. Det skulle hun ikke... "Hvorfor tror du det?" spurte dama. "Jo, du har jo litt stor mage!" svarte min lille engel.

Naboen på andre siden sitter i rullestol. En dag han og mannen min pratet over hekken, kom det fra jentungen: "Sitter du bare der i rullestolen din du?!" Da var det en pappa som ble flau...

Det virker som om enkelte barn må ha det inn med teskje hva en kan si og ikke kan si - mens andre (som min eldste på 7) har mye mer utviklede sosiale antenner og forstår mye bedre usagte sosiale regler.

Til det med å spørre noen om de var gravide, måtte jeg si til jenta mi at hun ikke måtte spørre om det hvis hun ikke var helt sikker på at den hun spurte ventet baby. Og det var jo heller ikke så logisk...

[puppola]

Jeg har selv en jente på 5 år som er åpen, utadvendt, uredd, nyskjerrig og ganske vill- det er bra synes jeg. Har vel oppdratt henne gjennom å sette pris på de egenskapene og samtidig dempe henne hvis det har vært for mye villskap. Når hun oppsøker andre ukjente har jeg fortalt henne at det er fint å gjøre men at det ikke er alle som er så glad i å snakke med folk de ikke kjenner og at man ikke skal spørre om godteri m.m. Tror hun forstår dette men at hun selv ønsker kontakt og er nyskjerrig.

jeg tror det er viktig å snakke mye med "sånne" barn om hvor mye bra de gjør samtidig som det å forklare at alle andre kanskje ikke er likedan er utrolig viktig- Må jo si jeg er utrolig glad for at hun ikke er sjenert og henger i skjørtene mine, selv om det kan komme en dag og!

Synes du skal sette pris på henne som hun er, det gjør du sikkert allerede, og kanskje dempe henne eller lære henne hvis hun går over streken-

i barnehagen sier de hun er en pådriver i lek og trekker med seg andre og inkluderer andre og Det er jo utrolig viktig!

Lykke til!

[puppola]

Hehe, våre to hadde nok blitt litt av et radarpar De er jo herlige da, og tenk for en fordel å ha disse egenskapene da de vokser opp.

Jeg blir bare litt satt ut da svigermor stadig maser på "at det er i denne alderen de skjærer ut, da kan de havne hos barnevernet (!) etter hvert!" Meldingene fra bhg er heldigvis veldig bra, kun ros, og jeg kan vel stole mer på dem enn på svigermor tenker jeg..

Hun svigermora di høres ikke mye god ut!!!!!!! Barnevernet? Er hun helt på jordet eller?

[Aisha1365380364]

Hun svigermora di høres ikke mye god ut!!!!!!! Barnevernet? Er hun helt på jordet eller?

Hun er veldig spesiell kan man vel si, på en diplomatisk måte

Det pussige er at hun selv er en freidig type, som er kjent for å være både frekk og slitsom. Men slike mennesker tolererer ofte ikke at andre synes, de vil dominere selv.

[Gjest Milky]

Som å lese en beskrivelse av min sønn dette Han er akkurat sånn, og vi opplever også at andre kan synes at han er frekk og litt for frimodig (mens vi synes dette er sjarmerende). Vi jobber også med å forklare ham dette med å gå bort og prate med andre i tide og utide (på kafè, i butikken, på gaten) og at man ikke alltid trenger å fortelle mennesker sannheten om dem selv (Har hatt en del pinlige episoder der han har fortalt folk om mindre pen tannstilling, svettelukt/dårlig lukt og uteseende..) Men jeg er også opptatt av at vi skal oppmuntre disse egenskapene som ureddhet, utadventhet, spontanitet og ærlighet.

[jubalong70]

Hehe, våre to hadde nok blitt litt av et radarpar De er jo herlige da, og tenk for en fordel å ha disse egenskapene da de vokser opp.

Jeg blir bare litt satt ut da svigermor stadig maser på "at det er i denne alderen de skjærer ut, da kan de havne hos barnevernet (!) etter hvert!" Meldingene fra bhg er heldigvis veldig bra, kun ros, og jeg kan vel stole mer på dem enn på svigermor tenker jeg..

Oj, hva mener svigermor med det da? Har hun erfaring med unger som sklir ut som småbarn?

Ta det helt med ro du. Så lenge du ikke ser på det som noe problem, barnehagen ikke gjør det og de fleste andre ikke gjør det - så er hun nok helt normal!

[org]

Slik er jenta mi på snart fem også. En kan av og til ønske at en kunne synke i jorda.....

Hun spurte nabodama om hun skulle ha baby her for noen uker siden. Det skulle hun ikke... "Hvorfor tror du det?" spurte dama. "Jo, du har jo litt stor mage!" svarte min lille engel.

Naboen på andre siden sitter i rullestol. En dag han og mannen min pratet over hekken, kom det fra jentungen: "Sitter du bare der i rullestolen din du?!" Da var det en pappa som ble flau...

Det virker som om enkelte barn må ha det inn med teskje hva en kan si og ikke kan si - mens andre (som min eldste på 7) har mye mer utviklede sosiale antenner og forstår mye bedre usagte sosiale regler.

Til det med å spørre noen om de var gravide, måtte jeg si til jenta mi at hun ikke måtte spørre om det hvis hun ikke var helt sikker på at den hun spurte ventet baby. Og det var jo heller ikke så logisk...

"Sitter du bare der i rullestolen din du?!" Ups!

[jubalong70]

Slik er jenta mi på snart fem også. En kan av og til ønske at en kunne synke i jorda.....

Hun spurte nabodama om hun skulle ha baby her for noen uker siden. Det skulle hun ikke... "Hvorfor tror du det?" spurte dama. "Jo, du har jo litt stor mage!" svarte min lille engel.

Naboen på andre siden sitter i rullestol. En dag han og mannen min pratet over hekken, kom det fra jentungen: "Sitter du bare der i rullestolen din du?!" Da var det en pappa som ble flau...

Det virker som om enkelte barn må ha det inn med teskje hva en kan si og ikke kan si - mens andre (som min eldste på 7) har mye mer utviklede sosiale antenner og forstår mye bedre usagte sosiale regler.

Til det med å spørre noen om de var gravide, måtte jeg si til jenta mi at hun ikke måtte spørre om det hvis hun ikke var helt sikker på at den hun spurte ventet baby. Og det var jo heller ikke så logisk...

Jeg tror ikke det har så mye med sosiale antenner å gjøre som med utadvendtheten og nysgjerrigheten. Men man kan bli litt flau av og til - samtidig som jeg beundrer henne!

[Gjest prust]

Jeg tror ikke det har så mye med sosiale antenner å gjøre som med utadvendtheten og nysgjerrigheten. Men man kan bli litt flau av og til - samtidig som jeg beundrer henne!

Egentlig sant. Vi bør jo være stolte av barna våre, og det er lett å gi mer ros til et høflig, fornuftig, resonnerende barn (som min eldste) i forhold til den kvikke, ærlige og frampå jenta mi...!

Mannen min og jeg jobber veldig aktiv med å rose henne når hun gjør noe positivt (jeg har hatt innlegg he flere ganger i vinter om henne) og det gir resultater! Hun er verdens beste - men en blir litt oppgitt når hun våkner om morgenen og det første hun sier er: "Mamma, du er stygg når du har på brillene!"

Men da hun gikk ut nå, strålte hun, gav meg en klam og sa: "Mamma, jeg er SÅÅÅÅÅ glad i deg!"

[Motiva]

"Hvordan bør vi oppdta henne? Jeg vil jo at hun skal få lov til å beholde de gode egenskapene, uten at folk synes hun er uspiselig "

Jeg har vel ingen gode råd om hvordan du skal oppdra henne, men synes det er veldig positivt at du er bevisst på at hun ikke skal bli uspiselig. For de foreldrene som lar barna ture fram som de vil, fordi foreldrene synes det er søtt og sjarmerende, de gjør barna en bjørnetjeneste, i mine øyne.

Selv ville jeg ikke ha reagert på en 3-åring som var litt vill, eller frekk og freidig, men når barna blir 5 - 6 år så synes jeg at de bør ha lært å dempe seg litt og at verden ikke nødvendigvis bare dreier seg om at de selv skal bli sett og hørt. Det høres kanskje litt surmaget ut, men jeg har selv en 5 åring som er ganske aktiv og frampå og jeg forsøker å tenke på hvordan jeg oppfattet andres barn på den alderen tidligere. Og det er ikke riktig så sjarmerende når det er andres barn som er veldig frampå og pågående.

[jubalong70]

Egentlig sant. Vi bør jo være stolte av barna våre, og det er lett å gi mer ros til et høflig, fornuftig, resonnerende barn (som min eldste) i forhold til den kvikke, ærlige og frampå jenta mi...!

Mannen min og jeg jobber veldig aktiv med å rose henne når hun gjør noe positivt (jeg har hatt innlegg he flere ganger i vinter om henne) og det gir resultater! Hun er verdens beste - men en blir litt oppgitt når hun våkner om morgenen og det første hun sier er: "Mamma, du er stygg når du har på brillene!"

Men da hun gikk ut nå, strålte hun, gav meg en klam og sa: "Mamma, jeg er SÅÅÅÅÅ glad i deg!"

Jeg trives også bedre med kommentarer som: "Du er den beste mamma'n jeg har", enn "Du har kjempestor mage du, mamma."

[Gjest darkside]

Det er en vanskelig balansegang, det å finne ut hvor langt det er akseptabelt å gå før man blir uspiselig.

Det å stille seg sist i køen, alltid, er ikke bra for barnets egen selvtillit. Men det å stille seg først i køen, alltid, er ikke bra for hvordan andre oppfatter barnet.

Det barnet som alltid vil hevde seg selv, aldri stå sist i køen, alltid være frampå og synes og få oppmerksomhet vil unektelig mange ganger stille seg foran andre barn. Dvs at andre barn havner i "skyggen".

Foreldrene til barna som havner i skyggen, og hvor barna kanskje sliter med dårlig selvtillit, er det forsåvidt lett å se at det er det aktive, utadvendte og uredde barnet som presser ens eget barn inn i skyggene. Tross alt kan ikke alle være først.

Personlig reagerer jeg ganske negativt overfor barn i allefall fra 4-5 års alder og oppover, som er SVÆRT aktive, utadvendte og uredde. Unger som stiller seg opp og spør deg ut om hvor du skal, hvor du har vært, hvorfor det og hvorfor sånn, og som glatt inviterer seg selv inn, det blir litt for mye.

Men klart - selvtillit hos barn er bra! Så lenge det ikke går på bekostning av andre. Så egentlig vil jeg si at det viktigste dere kan gjøre i oppdragelsen er å lære henne å ta hensyn til andre. Lære henne at hun også må vente noen ganger. At hun ikke alltid får være først, eller ikke alltid kan gjøre krav på andres oppmerksomhet. Det er vanskelig, men for hennes egen del bør dere forsøke!

Ennå er hun liten, men når hun blir 6-7 år er mange av de egenskapene du beskriver negative, og både barn og voksne vil oppfatte henne som frekk, selvsentrert og pågående.

Jeg ville derfor forsøkt å dempe henne litt, og lære henne at man ikke forhører andre mennesker, ikke kommenterer alt man ser, og generelt tar hensyn til andre.

[Aisha1365380364]

Det er en vanskelig balansegang, det å finne ut hvor langt det er akseptabelt å gå før man blir uspiselig.

Det å stille seg sist i køen, alltid, er ikke bra for barnets egen selvtillit. Men det å stille seg først i køen, alltid, er ikke bra for hvordan andre oppfatter barnet.

Det barnet som alltid vil hevde seg selv, aldri stå sist i køen, alltid være frampå og synes og få oppmerksomhet vil unektelig mange ganger stille seg foran andre barn. Dvs at andre barn havner i "skyggen".

Foreldrene til barna som havner i skyggen, og hvor barna kanskje sliter med dårlig selvtillit, er det forsåvidt lett å se at det er det aktive, utadvendte og uredde barnet som presser ens eget barn inn i skyggene. Tross alt kan ikke alle være først.

Personlig reagerer jeg ganske negativt overfor barn i allefall fra 4-5 års alder og oppover, som er SVÆRT aktive, utadvendte og uredde. Unger som stiller seg opp og spør deg ut om hvor du skal, hvor du har vært, hvorfor det og hvorfor sånn, og som glatt inviterer seg selv inn, det blir litt for mye.

Men klart - selvtillit hos barn er bra! Så lenge det ikke går på bekostning av andre. Så egentlig vil jeg si at det viktigste dere kan gjøre i oppdragelsen er å lære henne å ta hensyn til andre. Lære henne at hun også må vente noen ganger. At hun ikke alltid får være først, eller ikke alltid kan gjøre krav på andres oppmerksomhet. Det er vanskelig, men for hennes egen del bør dere forsøke!

Ennå er hun liten, men når hun blir 6-7 år er mange av de egenskapene du beskriver negative, og både barn og voksne vil oppfatte henne som frekk, selvsentrert og pågående.

Jeg ville derfor forsøkt å dempe henne litt, og lære henne at man ikke forhører andre mennesker, ikke kommenterer alt man ser, og generelt tar hensyn til andre.

Takk for langt og fint svar

Jeg er helt enig i at det er veldig usympatisk med mennesker, barn inkludert, som hele tiden er "meg først", og brøyter seg fram. Både fysisk og på andre måter.

Jeg håper og tror at dersom vi jobber mye med dette, vil det gå bra. Hun går i barnehage, og er flink til å ta hensyn til de andre, mer forsiktige barna. Tar de med i leken hvis de står utenfor, hjeper de minste med matboksene etc.

Jeg føler meg egentlig trygg på at hun vil utvikle seg bra. Egentlig var svigermor sin barnevern-kommentar helt bak mål, men som mamma blir man alltid bekymret.