Frustrert og lei meg

[Gjest Lei og fortvilet]

Mannen min har noe jeg tror de kaller kjemisk depresjon. Da mener jeg at det vist nok kommer frem på blodprøver at han mangler noe i kroppen som gjør at han blir deprimert. Han har også fibromyalgi.

Dette gjør at det ofte blir meg som må dra lasset hjemme hos oss.

Jeg studerer, å jeg må innrømme at jeg begynner å bli temmelig sliten nå. I periodene han er som verst er det ikke lett for meg å konsentrere meg om lesing.

Akurat nå i denne mnd som eksamene ruller på, har han selvfølgelig fått en av sine nedturer. Klarer ikke å ta mine eksamener og skal til legen selv i dag for å få legeerklæring så jeg kan ta de opp igjenn til høste.

Jeg elsker han over alt, men må alikevel innrømme at tanken om å gå har vært der mange ganger. Særlig fordi han har en tendens til å legge alt som går galt i livet hans over på meg, det er min skyld.

Det jeg har gjordt for min egen skyl d er å begynne å gå til samtaler hoe en psykolog, kjenner redselen for å bli dradd med i dragsuget. Samtidig er ikke dette ting som jeg føler jeg kan snakke om til alle, har vel en form for taushetsplikt i forhold til mannen min.

Dette ble kansje litt langt, men jeg lurer vel mest på om denne type depresjon er noe som vil forsvinne etterhvert, eller er det noe vi må regne med vil være her permanent.

Hva kan evntuelt gjøres utenom medesiner? Han bruker sipralex.

hilsen fortvilet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet ikke helt hva det er mannen din har. Denne depresjonen som vises på blodprøver er jeg litt usikker på. Kan du be om en fellestime hos legen hans for å få mer kunnskap om dette?

Biologiske depresjoner har en tendens til å komme igjen med visse mellomrom. Kan han være bipolar?

Uansett må han få komme til en spesialist som kan gi han optimal medisinering.

Kombinasjonen depresjon/fibromyalgi har nok dessverre dårlig prognose.

På jobben snakker vi ofte med (be)undring om alle de pårørende som i årevis holder ut å leve på denne måten. Det får en til å begynne å tro på at det finnes en kjærlighet som tror alt, håper alt, utholder alt - og varer evig?

[Gjest personen]

Jeg vet ikke helt hva det er mannen din har. Denne depresjonen som vises på blodprøver er jeg litt usikker på. Kan du be om en fellestime hos legen hans for å få mer kunnskap om dette?

Biologiske depresjoner har en tendens til å komme igjen med visse mellomrom. Kan han være bipolar?

Uansett må han få komme til en spesialist som kan gi han optimal medisinering.

Kombinasjonen depresjon/fibromyalgi har nok dessverre dårlig prognose.

På jobben snakker vi ofte med (be)undring om alle de pårørende som i årevis holder ut å leve på denne måten. Det får en til å begynne å tro på at det finnes en kjærlighet som tror alt, håper alt, utholder alt - og varer evig?

Det var veldig fint skrevet. Tusen takk. Nå fikk jeg økt beundring for psykiaterne. Så er det altså mennesker bak dem også. Fint at dere begynner å skrive litt om dere selv også, og deres reaksjoner i møte med pasienter og behandlere. Tusen takk. Det gjør det så mye lettere for oss å navigere. Når man vet hvordan det andre mennesket også har det inni seg. Tusen takk. Iallefall kunne man løst mange av mine situasjoner slik. For da ville jeg kunne fått omsorg for dere også, og kanskje latt være å protestere så mye. Men når man utelukkende bare går til intervensjon, ja så blir det stillingskrig. Tusen takk for at du delte noen få tanker om hvordan dere prater sammen internt. Tusen takk.

Beklager at dette kom inn under denne tråden. Men jeg måtte bare si det.

Tusen takk. Nå gjorde du dagen min bedre enn den ellers ville vært. Tusen takk, NHD.

[Cillimor]

Jeg vet ikke helt hva det er mannen din har. Denne depresjonen som vises på blodprøver er jeg litt usikker på. Kan du be om en fellestime hos legen hans for å få mer kunnskap om dette?

Biologiske depresjoner har en tendens til å komme igjen med visse mellomrom. Kan han være bipolar?

Uansett må han få komme til en spesialist som kan gi han optimal medisinering.

Kombinasjonen depresjon/fibromyalgi har nok dessverre dårlig prognose.

På jobben snakker vi ofte med (be)undring om alle de pårørende som i årevis holder ut å leve på denne måten. Det får en til å begynne å tro på at det finnes en kjærlighet som tror alt, håper alt, utholder alt - og varer evig?

Takk for fine ord.

Jeg er nemelig akurat i disse dagene inne i et tankekjør om jeg skalbe han flytte eller ikke. DEt er et vanskelig valg, å sier jeg først ordene så kan de ikke tas tilbake.

Problemet er at når vi har det godt, så er det så utrolig godt. men det er samtidig veldig vanskelig å aldri vite hvor lenge det varer.

Dette er helt typisk hjemme hos oss. Høytidsdager, min eksamensperioder osv. har jeg oppservert at er ting som ofte utløser en depresjon hos han.

Jeg vil med det samme nevne at han har utenlands opprinnelse, vi har vært sammen i ca 20 år.

Han rømte fra sitt hjemland pga krig som han var aktivt med i. i dag jobber han som tolk, og tolker for mennesker som kommer fra krigs herjede land.

Som du sikkert skjønner med en gang er ikke dette den beste jobben for han, men vi trenger en intekt.

Tankene mine går mot at dette er med på å utløse hans egene krigs traumer som han kansje har gravd ned i hjernen sin et sted og dermed opplever vi at hans sine depresjoner blir hypigere.

Hva er dine tanker?

[Gjest blue cucumber]

Det var veldig fint skrevet. Tusen takk. Nå fikk jeg økt beundring for psykiaterne. Så er det altså mennesker bak dem også. Fint at dere begynner å skrive litt om dere selv også, og deres reaksjoner i møte med pasienter og behandlere. Tusen takk. Det gjør det så mye lettere for oss å navigere. Når man vet hvordan det andre mennesket også har det inni seg. Tusen takk. Iallefall kunne man løst mange av mine situasjoner slik. For da ville jeg kunne fått omsorg for dere også, og kanskje latt være å protestere så mye. Men når man utelukkende bare går til intervensjon, ja så blir det stillingskrig. Tusen takk for at du delte noen få tanker om hvordan dere prater sammen internt. Tusen takk.

Beklager at dette kom inn under denne tråden. Men jeg måtte bare si det.

Tusen takk. Nå gjorde du dagen min bedre enn den ellers ville vært. Tusen takk, NHD.

jøss, det var da voldsomt mange "tusen takk" i et innlegget der da;)

[Gjest personen]

jøss, det var da voldsomt mange "tusen takk" i et innlegget der da;)

Og jeg mente hvert eneste av dem. Tusen takk.

[Gjest Lysglimt]

Jeg vet ikke helt hva det er mannen din har. Denne depresjonen som vises på blodprøver er jeg litt usikker på. Kan du be om en fellestime hos legen hans for å få mer kunnskap om dette?

Biologiske depresjoner har en tendens til å komme igjen med visse mellomrom. Kan han være bipolar?

Uansett må han få komme til en spesialist som kan gi han optimal medisinering.

Kombinasjonen depresjon/fibromyalgi har nok dessverre dårlig prognose.

På jobben snakker vi ofte med (be)undring om alle de pårørende som i årevis holder ut å leve på denne måten. Det får en til å begynne å tro på at det finnes en kjærlighet som tror alt, håper alt, utholder alt - og varer evig?

Kjærligheten varer evig,kjærlighet er lys/energi.

Det er vi også,lys,energi,kjærlighet..=)