NHD: Hvordan skal jeg forandre dette? Hvor lang tid vil det ta?

[tøytiger]

Jeg har så lett for å tenke negative foraktfulle tanker om mennesker som jeg ikke kjenner. Gjerne basert på en kleesstil eller måte å gjøre ting på som ikke passer 100% inn i den båsen som jeg har definert miljøet til å være. De som faller utenfor båsen putter jeg i en negativ bås der jeg tilegger de egenskaper de ikke har. Etterhvert ser jeg at jeg ikke passer inn i båsen selv og havner på utsiden av båsen og føler meg mislykket. Da blir jeg lett deprimert.

Verden min er delt inn i veldig strenge båser og jeg er avhengig av å ha en bås til andre for å klare å forholde meg til andre.

Det er veldig lett å havne i en negativ bås hos meg fordi jeg selv har ett så negativt selvbilde at jeg ser masse feil både hos andre og hos meg selv.

Jeg har problemer med å bryte opp disse båsene.

I det siste har jeg såvidt begynt å forstå at det er ingen som passer 100% inn i et miljø og at folk ikke streber etter å gjøre det og aksepterer at de ikke er 100% lik de andre. Og at de, og jeg, blir akseptert i miljøet for de vi er og at det ikke er noen grunn til å føle seg utenfor for selv om ikke alt er likt så har vi det meste til felles.

Når jeg blir kjent med folk så tar jeg de ut av båsene. Da forsvinner de negative og foraktfulle tankene om dem fordi at jeg "ser" hvordan de virkelig er.

På bakgrunn av alle de jeg kjenner så burde det jo være normalt at jeg skulle tenke at de fleste folk hadde positive egenskaper, og helst ikke puttet dem i noen bås. Og om jeg skulle putte de i en båsnså vil jeg at det skal være en positiv en.

Jeg tror at dersom jeg klarer å endre mine automatiske tanker om folk jeg ikke kjenner så ville mye vært vunnet fordi de negative tankene egentlig ikke handler om andre men om mitt eget negative selvbilde. Klarer jeg å la være å dømme andre så hardt så vil jeg ikke dømme meg selv så hardt lengre, og gradvis vil jeg kunne klare å bygge opp et mer positivt selvbilde.

Målet er klart.

Hvordan skal jeg rent konkret jobbe med dette problemet?

Skal jeg, i tillegg til å være oppmerksom på mine tanker om andre, bruke feks 20 minutter hver dag til å systematisere og moderere tankene skriftlig? Samt komme frem med sunnere tanker.

Hvor lang tid vil prosessen da?

[Gjest Lysglimt]

Har du lest "sjef i eget liv" av Ingvard Wilhemsen?

Mye å lære der..=)

[Gjest Hei33]

Ja, folk kan nok reagere forskjellig... Jeg også sliter med dårlig selvbilde/selvtillit, selvforrakt, depresjoner, osv,, men jeg tenker heller POSITIVT om ukjente mennesker jeg møter. Synes de er penere, flinkere, bedre,osv. Merkelig det også, egentlig...

[tøytiger]

Ja, folk kan nok reagere forskjellig... Jeg også sliter med dårlig selvbilde/selvtillit, selvforrakt, depresjoner, osv,, men jeg tenker heller POSITIVT om ukjente mennesker jeg møter. Synes de er penere, flinkere, bedre,osv. Merkelig det også, egentlig...

Jeg sammenligner de ikke med meg selv, men det jeg sier om andre sier jeg egentlig om meg selv.

Jeg tror at jeg tenker negativt om andre fordi jeg er redd for at de skal avvise meg.

Ved å tenke negativt om andre så lager jeg meg et slags følelsesmessig vern mot konsekvensene av en eventuell avvisning. Dersom de avviser meg får jeg da en bekreftelse på at det negative jeg har tiltenkt dem er sant, og da blir avvisningen mindre smertefull fordi jeg legger forklaringen på den andre personen.

For meg er det dessverre automatikk i det å tilegge andre negative egenskaper de ikke har. Og jeg har til nå faktisk trodd 100% på det jeg har "diktet" opp. I stressede situajsoner tror jeg nok fortsatt 100% på det. Men jeg har heldigvis begynt å tvile.

Jeg har også trodd 100% på at alle tenker sånn om andre mennesker. Det har jeg nå skjønt at de ikke gjør.

Jeg har aldri likt å være i store forsamlinger der jeg ikke kjenner de fleste, og det er jo ikke rart når jeg har gptt rundt og tenkt at alle som jeg ikke kjente tenkte negative tanker om meg.

Jeg tror at jeg ved å endre min tenkning om andre så vil mine tanker om meg selv også endre seg. Og det tror jeg vil påvirke selvbildet mitt i en positiv retning.

Først nå har jeg forstått at jeg har misforstått noe og da er første steg tatt mot en forandring. Og jeg gir meg ikke før jeg er i mål!

[tøytiger]

Jeg sammenligner de ikke med meg selv, men det jeg sier om andre sier jeg egentlig om meg selv.

Jeg tror at jeg tenker negativt om andre fordi jeg er redd for at de skal avvise meg.

Ved å tenke negativt om andre så lager jeg meg et slags følelsesmessig vern mot konsekvensene av en eventuell avvisning. Dersom de avviser meg får jeg da en bekreftelse på at det negative jeg har tiltenkt dem er sant, og da blir avvisningen mindre smertefull fordi jeg legger forklaringen på den andre personen.

For meg er det dessverre automatikk i det å tilegge andre negative egenskaper de ikke har. Og jeg har til nå faktisk trodd 100% på det jeg har "diktet" opp. I stressede situajsoner tror jeg nok fortsatt 100% på det. Men jeg har heldigvis begynt å tvile.

Jeg har også trodd 100% på at alle tenker sånn om andre mennesker. Det har jeg nå skjønt at de ikke gjør.

Jeg har aldri likt å være i store forsamlinger der jeg ikke kjenner de fleste, og det er jo ikke rart når jeg har gptt rundt og tenkt at alle som jeg ikke kjente tenkte negative tanker om meg.

Jeg tror at jeg ved å endre min tenkning om andre så vil mine tanker om meg selv også endre seg. Og det tror jeg vil påvirke selvbildet mitt i en positiv retning.

Først nå har jeg forstått at jeg har misforstått noe og da er første steg tatt mot en forandring. Og jeg gir meg ikke før jeg er i mål!

Når jeg er deprimert tenker jeg at jeg ikke har noen verdi for noen. At jeg er jordas avskum.

Men jeg har aldri sammenlignet meg med andre selv om tankene om meg selv har vært helt på bånn.

Takk forresten for at du svarte på innlegget. Dette har vært nærmest en revolusjon for meg så det er godt å få tilbakemelding