Det kan vel umulig være sundt for en 4-åring å være så mye alene? (litt bekymret

[Gjest KariKruskakli]

Minstejenta blir 5 til sommeren og går i barnehage fra 9.30-14.30. Men vi fikk ikke barnehageplass til henne her i nærmiljøet.

Det betyr at hun har ingen venner på fritiden.

Hun har søsken på 15 og 12 år.

15-åringen fungerer mer som en reservemor og 12-åringen er opptatt med sitt.

Jeg føler at hun er alt for mye alene. De store barna gikk i barnhagen her i nærmiljøet og fikk raskt mange venner.

Minstemor leker bare med seg selv. Hun har en veldig utviklet fantasi og driver med rollelek som er helt fasinerende og høre på. Har lange samtaler hvor hun prater og svarer seg selv. Men hvor sundt er dette da?

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre for å skaffe henne venner.

I og med at hun er en "attpåklatt", kjenner jeg bare folk med store barn.

Hun har en kusine på 6 år, og når hun kommer på besøk (ca 1 gang hver 14 dag) er hun som ei sol. Hun er egentlig en veldig blid og sprudlende unge, men har bare ingen å leke med.

Så helst vil hun se på video. Både før barnehagetid og etter barnehagetid. Kan jo ikke være bra dette.

Hun hadde noen jenter i fjor i barnehagen som hun lekte veldig bra sammen med. Spesielt fikk hun en god bestevenninne som var med oss hjem og som datteren min var med hjem til.

Men så skjedde det en endring i barnhagen hvor de skulle ha blanede aldersgrupper, og da satt min datter igjen med bare ei jente som er et halvt år yngre og som i tillegg ligger på et helt annet nivå utviklingsmessig. Det har aldri fungert mellom de to.

Jeg har holdt på i ett år nå, for å få henne flyttet til en annen avdelig og nå går det i orden fra høsten av.

Men likevel jeg er vandt til at unger skal ha mange venner. De andre barna mine har det og jeg hadde selv det i min barndom.

Er redd for hva vi gjør med henne jeg, ved at hun er så mye alene.

Vil jo ikke at skal få en ensom barndom.

Hun er også blitt svært knyttet til meg. Mannen min fikk henne sent i livet og jeg skal nok innrømme at hun er mer "mitt barn", selv om han selvfølgelig er veldig glad i henne.

Han jobber mye og når han er til stede, får han ikke gjøre noenting annet med henne enn å kose og klemme.

- Mamma skal gjøre det, er standardsvaret hennes.

Han får rett og slett ikke lov.

Noen gode forslag på hva jeg kan gjøre med det?

[ringerikskringla]

vi har ei datter på 6 år nå og vi bor slik til att det er ikke noen særlig hus rundt oss som har barn.vi må kjøre henne eller gå sammen med henne til venner.

hun var heller aldri sammen med noen når hun var 4-5 år.kun noen få ganger.

men i våres så har det eksplodert,nå er hun ett eller annet sted bestandig eller noen er hos oss.

og jeg hører andre foreldre sier det samme att når de begynner på skolen så blir det anerledes.

kan jo hende det blir slik hos dere også

[Gjest Fenrisulven]

Hei

Er i en lignende situasjon som dere, men barnet (4år) går fulltid i bhg. Vi bor i et område uten andre barn på samme alder og merker nå at behovet for lekekamerater etter bhg-tid og spesielt fridager er økende.

Vi har "aliert" oss med noen fra bhg som er i samme situasjon og kjører barna til hverandre i helgene når det passer slik. Da leker de sammen 2-3 timer.

Vi regner med at vi kommer til å flytte mer sentralt i kommunen innen skolestart, rett og slett fordi vi ser at dette kommer til å bli et problem.

Til dine spørsmål om hvor sundt det er å leke mye alene har jeg ikke noe godt svar, men så lenge hun leker og ikke bare ser tv så gjør det vel ikke noe.

Virker jo som hun er flink å aktivisere seg selv noe vårt barn også er.

[Gjest AveM]

Da vi flyttet hit for noen år siden tok jeg ungene med på mange turer i nabolaget for å lokalisere andre småbarn. Sommeren er en fin tid for å stoppe opp og snakke med unger og foreldrene deres. Etterhvert lånte jeg barna deres med på lekeplassen en stund, eller jeg tok de med til butikken rett ved her. Det var kjekt for alle parter. Jeg inviterte også noen med hjem når vi var blitt enda bedre kjent. Etter det har resten gått av seg selv.

Selv har jeg blitt kjent med mange hyggelige naboer, noen treffer jeg for min egen del også. Spaserturene rundt her var en veldig god investering!

[laban]

Kanskje det er en eller annen fritidsaktivitet i nærmiljøet som hun kan gå på det siste året før skolestart? Det spiller ikke så stor rolle om det er musikk eller gym, hvis hun kan bli kjent med noen i nærheten på den måten. Kanskje hun vil synes det er stas å gå på noe i fritiden, slik storesøsteren gjør. Det er vel ikke så lett å finne noe akkurat nå, men følg med på oppslag, i lokalavisa og (f.eks.) på idrettslagets nettsider i august.

Mht. farens rolle, tror jeg det enkleste ville være at du får deg en fast kveld i uka ute av huset. Da har verken faren eller hun noe valg, og det blir naturlig at de gjør alminnelige ting sammen. Men det forslaget har du fått ørten ganger før i samlivstrådene dine...

[Speak]

Min stesønn hadde ingen venner hjemme før på våren i 1. klasse. Det har aldri vært noe problem med det alikevel.

Og når det gjelder hva din mann "får lov til" av henne. HALLO - dette bestemmer ikke hun. La han få slippe til så venner ho seg til det.

Jeg hadde ei lita frøken som begynte litt slik jeg også. Da rømte jeg huset noen ganger. Spesielt i leggetiden. Da måtte de klare seg alene. (Og det gikk jo helt strålende)

[Gjest KariKruskakli]

Kanskje det er en eller annen fritidsaktivitet i nærmiljøet som hun kan gå på det siste året før skolestart? Det spiller ikke så stor rolle om det er musikk eller gym, hvis hun kan bli kjent med noen i nærheten på den måten. Kanskje hun vil synes det er stas å gå på noe i fritiden, slik storesøsteren gjør. Det er vel ikke så lett å finne noe akkurat nå, men følg med på oppslag, i lokalavisa og (f.eks.) på idrettslagets nettsider i august.

Mht. farens rolle, tror jeg det enkleste ville være at du får deg en fast kveld i uka ute av huset. Da har verken faren eller hun noe valg, og det blir naturlig at de gjør alminnelige ting sammen. Men det forslaget har du fått ørten ganger før i samlivstrådene dine...

"Da har verken faren eller hun noe valg, og det blir naturlig at de gjør alminnelige ting sammen. Men det forslaget har du fått ørten ganger før i samlivstrådene dine."

Blander du meg sammen med noen andre her?

Jeg er fri til å gå hvor jeg vil og nesten når jeg vil.

Jeg trener 3 ganger i uka.

Jeg har store barn som kan passe på minstemor og mannen min er hjemme hver kveld.

Om han jobber mye jobber han ikke hele døgnet:)

Dette skulle forøvrig ikke være noen samlivstråd.

[Gjest KariKruskakli]

Min stesønn hadde ingen venner hjemme før på våren i 1. klasse. Det har aldri vært noe problem med det alikevel.

Og når det gjelder hva din mann "får lov til" av henne. HALLO - dette bestemmer ikke hun. La han få slippe til så venner ho seg til det.

Jeg hadde ei lita frøken som begynte litt slik jeg også. Da rømte jeg huset noen ganger. Spesielt i leggetiden. Da måtte de klare seg alene. (Og det gikk jo helt strålende)

Jeg er ute av huset rett som det er og da får han lov, men ikke når jeg er hjemme:)

[laban]

"Da har verken faren eller hun noe valg, og det blir naturlig at de gjør alminnelige ting sammen. Men det forslaget har du fått ørten ganger før i samlivstrådene dine."

Blander du meg sammen med noen andre her?

Jeg er fri til å gå hvor jeg vil og nesten når jeg vil.

Jeg trener 3 ganger i uka.

Jeg har store barn som kan passe på minstemor og mannen min er hjemme hver kveld.

Om han jobber mye jobber han ikke hele døgnet:)

Dette skulle forøvrig ikke være noen samlivstråd.

Poenget var at det er vanskeligere å forlange at "mamma skal gjøre det", når mamma ikke er til stede. Men på det som du nå skrev, virker det jo ikke som om det er noe stort problem, egentlig.

[Gjest KariKruskakli]

Poenget var at det er vanskeligere å forlange at "mamma skal gjøre det", når mamma ikke er til stede. Men på det som du nå skrev, virker det jo ikke som om det er noe stort problem, egentlig.

Når jeg ikke er hjemme er det jo ikke noe problem nei:o)

Er ikke noe problem når jeg er hjemme heller forsåvidt for meg ihvertfall.

Jeg sier bare at hun er mye alene med meg og lurer på hvordan jeg skal skaffe henne venner, fordi jeg kjenner bare store barn.

Noen samlivtråd har ikke jeg hatt noen grunn til å skrive på lange tider:)

Ellers var jo forslaget om en fritidsaktivitet bra, men har hadde tenkt at hun skulle være eldre før hun begynte med det.

Men kanskje er det løsningen likevel.

[Speak]

Jeg er ute av huset rett som det er og da får han lov, men ikke når jeg er hjemme:)

Dvs. at det egentlig ikke er noe problem.

Så da må dere foreldre si klart i fra at i dag er det pappa som hjelper deg. Kanskje det blir litt sutrning eller hyl og skrik, men det går seg for til når de forstår at slik er det.

[laban]

Når jeg ikke er hjemme er det jo ikke noe problem nei:o)

Er ikke noe problem når jeg er hjemme heller forsåvidt for meg ihvertfall.

Jeg sier bare at hun er mye alene med meg og lurer på hvordan jeg skal skaffe henne venner, fordi jeg kjenner bare store barn.

Noen samlivtråd har ikke jeg hatt noen grunn til å skrive på lange tider:)

Ellers var jo forslaget om en fritidsaktivitet bra, men har hadde tenkt at hun skulle være eldre før hun begynte med det.

Men kanskje er det løsningen likevel.

Det er mange som begynner på et eller annet året før skolestart - ikke så mye for selve aktiviteten sin skyld, men for å bli kjent med dem de skal gå på skole / SFO sammen med. Mange barn går f.eks. i bedriftsbarnehager utenfor nærmiljøet, og de har samme behov som datteren din.

[Gjest KariKruskakli]

Dvs. at det egentlig ikke er noe problem.

Så da må dere foreldre si klart i fra at i dag er det pappa som hjelper deg. Kanskje det blir litt sutrning eller hyl og skrik, men det går seg for til når de forstår at slik er det.

Altså problemet er at hun er mye alene med MEG, uten å ha venner.

Den siste setnnigen tok jeg med bare fordi jeg lurer på om det er sundt at hun er så alene med meg uten å ha venner.

Var kanskje litt dumt at jeg tok med denne setningen, for det var ikke meningen å lage noen sutretråd om mitt samliv.

Jeg er fornøyd med situasjonen slik den er nå, og har akseptert at mannen min jobber mye.

Men jeg ser at det kan misforstås.

Problemet var at hun ikke har venner.

[Gjest KariKruskakli]

Det er mange som begynner på et eller annet året før skolestart - ikke så mye for selve aktiviteten sin skyld, men for å bli kjent med dem de skal gå på skole / SFO sammen med. Mange barn går f.eks. i bedriftsbarnehager utenfor nærmiljøet, og de har samme behov som datteren din.

Ja, jeg vet:)

De andre barna begynte tidlig. Litt av egoistiske grunner at hun ikke har begynt med noe enda. Vanskelig nok å få timeplanen til å gå opp.

Men jeg ser så klart at når det nå har blitt som det har blitt, bør jeg legge mine egoistiske grunner til side.

[KaVa]

Tror ikke du skal bekymre deg så mye. Hun er i barnehage og er sammen med unger der (selv om barnegruppa hun er i idag ikke fungerer optimalt).

Et tiltak som fungerer godt hos oss (har en sønn med en diagnose som gjør at det å ha venner er vanskeligere enn for andre) er at vi har en del faste tider til ting og regler. Dersom han fikk velge selv, ville han ha sett på TV, film eller spilt på gamecube hele tiden. Det styrer vi med jernhånd til faste tider. Ikke noe TV på morgenen og etter middag (det er definert som "leketid" - inne eller ute. Når poden er ute, hender det ofte at han leker med andre unger i nabolaget =sukess for DEN dagen, om ikke annet...)

Er det andre unger på hennes alder i nabolaget i det hele tatt? I så fall, har dere gjort noen "fremstøt" for å få kontakt med dem?

Siste løsning: Kjøp en trampoline - da ryr det unger ut av treverket... (spøk)

[Gjest KariKruskakli]

Tror ikke du skal bekymre deg så mye. Hun er i barnehage og er sammen med unger der (selv om barnegruppa hun er i idag ikke fungerer optimalt).

Et tiltak som fungerer godt hos oss (har en sønn med en diagnose som gjør at det å ha venner er vanskeligere enn for andre) er at vi har en del faste tider til ting og regler. Dersom han fikk velge selv, ville han ha sett på TV, film eller spilt på gamecube hele tiden. Det styrer vi med jernhånd til faste tider. Ikke noe TV på morgenen og etter middag (det er definert som "leketid" - inne eller ute. Når poden er ute, hender det ofte at han leker med andre unger i nabolaget =sukess for DEN dagen, om ikke annet...)

Er det andre unger på hennes alder i nabolaget i det hele tatt? I så fall, har dere gjort noen "fremstøt" for å få kontakt med dem?

Siste løsning: Kjøp en trampoline - da ryr det unger ut av treverket... (spøk)

"Er det andre unger på hennes alder i nabolaget i det hele tatt? I så fall, har dere gjort noen "fremstøt" for å få kontakt med dem?"

Nei, det akkurat det det ikke er.

Det er nok mange rundt omkring i litt større sirkel som vi ikke ser noe til, men i og med at hun ikke går i barnehage her, har det blitt vanskalig.

Vi bor ikke på landet.

[KaVa]

"Er det andre unger på hennes alder i nabolaget i det hele tatt? I så fall, har dere gjort noen "fremstøt" for å få kontakt med dem?"

Nei, det akkurat det det ikke er.

Det er nok mange rundt omkring i litt større sirkel som vi ikke ser noe til, men i og med at hun ikke går i barnehage her, har det blitt vanskalig.

Vi bor ikke på landet.

Hm - ikke enkelt, da.

Kanskje dere kan treffe andre unger gjennomaktiviterer? Her i byen er det flereaktiviter som passer 4 åringer - svømmekurs, dans, barnesangkor, barnas turlag, turn og så videre. Kanskje det går an å delta på noe sånn, og derigjennom knytte flere kontakter gjennom. Helst en aktivitet i nærområdet, om det finnes.

[Gjest ikke vær bekymret..]

Jeg måtte lese innlegget ditt flere ganger for virkelig å skjønne at du mente det kunne være et problem at jenta di er ensom, til tross for at hun er fem timer i barnehagen hver dag!!!

Tror du jenta har vondt av å være sammen med sin egen mor noen timer på ettermiddagen?

Om bare noen flere foreldre skjønte at problemet for barn flest i dag er at de er overstimulerte, IKKE det motsatte.

Hun har mange å leke med i barnehagen hver dag og får utviklet sin sosiale kompetanse der. Men det å kunne leke seg på egenhånd er en veldig undervurdert egenskap hos barn i dag. Veldig mange barn klarer det rett og slett ikke. MÅ ha mor eller far ned på gulvet for i det hele tatt å kunne leke seg. De er jo vant til at det er andre, og at settingen er mer eller mindre styrt hele tiden. Resultatet er barn som maser og vil ha noen til å leke med seg hele tiden. Om jenta kjeder seg noen ganger så er det også helt greit. Hvordan skal barn i hele tatt få tid til å komme opp med nye ideer til lek o.a om de skal være sysselsatt hvert eneste sekund?

Mitt barn går ikke full tid i barnehagen . Jeg er delvis hjemme og da kunne jeg aldri i livet tenkt meg å ha barnet på full tid i barnehagen. Jeg vil han skal lære seg litt selvstendighet, ikke minst det å trives i eget og sin families selskap. viktigheten av dette skjønner ikke mange foreldre før barna er i tenårene dessverre

[jonia]

5 timer i barnehage hver dag betyr daglig sosial kontakt med andre barn.

Hvis hun fungerer fint i barnehagen, synes jeg ikke det er grunn til å bekymre seg.

Mange barn blir "oversosialisert" fordi foreldrene er livredde for at barna ikke skal være "med".

Som en ennen nevner, er evnen til å underholde seg sjøl gull verd.

Vær heller glad for at dere har anledning til en slik ordning. Mange MÅ ha barna fulltid i barnehage.

Det er kanskje noe opplegg i barnehagen for barnet det siste året før skolestart, slik at hun blir litt kjent med noen av de andre hun skal begynne på skolen med. (?)

Hvis barnet ønsker en ettermiddagsaktivitet, og dere har mulighet til å følge det opp, kan dere jo vurdere det.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg måtte lese innlegget ditt flere ganger for virkelig å skjønne at du mente det kunne være et problem at jenta di er ensom, til tross for at hun er fem timer i barnehagen hver dag!!!

Tror du jenta har vondt av å være sammen med sin egen mor noen timer på ettermiddagen?

Om bare noen flere foreldre skjønte at problemet for barn flest i dag er at de er overstimulerte, IKKE det motsatte.

Hun har mange å leke med i barnehagen hver dag og får utviklet sin sosiale kompetanse der. Men det å kunne leke seg på egenhånd er en veldig undervurdert egenskap hos barn i dag. Veldig mange barn klarer det rett og slett ikke. MÅ ha mor eller far ned på gulvet for i det hele tatt å kunne leke seg. De er jo vant til at det er andre, og at settingen er mer eller mindre styrt hele tiden. Resultatet er barn som maser og vil ha noen til å leke med seg hele tiden. Om jenta kjeder seg noen ganger så er det også helt greit. Hvordan skal barn i hele tatt få tid til å komme opp med nye ideer til lek o.a om de skal være sysselsatt hvert eneste sekund?

Mitt barn går ikke full tid i barnehagen . Jeg er delvis hjemme og da kunne jeg aldri i livet tenkt meg å ha barnet på full tid i barnehagen. Jeg vil han skal lære seg litt selvstendighet, ikke minst det å trives i eget og sin families selskap. viktigheten av dette skjønner ikke mange foreldre før barna er i tenårene dessverre

Vel, da bekymrer jeg meg antagelig unødvendig.

Er vant til at det krydde barn rundt her da mine andre barn var i den alderen, og det er nok derfor jeg føler at det er slik det burde ha vært.