Vår aktive og skjønne gutt godtas ikke i familien

[Gjest det tykke blod]

Vi har en liten aktiv krabat på fem år. Siden han var baby har han vært høyt og lavt. Han er nå under utredning hos PPT pga mangel på konsentrasjon og hans høye aktivitesnivå.

Da han var baby gikk han fra fang til fang og fikk masse godord. Jeg pustet lettet ut, for familien min er veldig forskjellsbehandlende, og jeg var redd min sønn ikke skulle bli godtatt. Min søsters sønn har alltid vært bestefars gullunge, men jeg trodde en stund han skulle han plass til en gullunge til.

Der tok jeg feil. Etterhvert ble aktiviteten til lillegutt for mye for min far, og jeg fikk stadig kommentarer om at om lillegutt var hans sønn, skulle nok ting vært gjort annerledes.

På treårsdagen til lillegutt satt far og hans kone nede på rommet til lillegutt og snakket med ham. Lillegutt var litt ivrig og oppskjørtet over all oppmerksomheten. Faren min kommenterte den oppspilte sønnen min. (Til lillegutt. Ingen voksne var i rommet bortsett fra dem.) "Du er en rampegutt, du! Du er ikke noe flink til å leke med lekene dine!" Osv. Gutten min ble helt forundret over dette.

Min far kommer aldri på besøk, bortsett fra på lillegutts bursdag. Vi blir heller aldri invitert. De har et sommerhus på sørlandet, der hele familien møtes hver sommer. De siste tre sommerene har vi ikke blitt invitert, og om vi har forsøkt å invitere oss selv, har de alltid så mye å gjøre. Pussig nok har de tid til de to andre søsknene mine.

Før vi fikk lillegutt var jeg en viktig del av familien. Nå føler jeg meg helt utenfor.Faren min er svært autoritær, og sist jeg forsøkte å snakket sammen om noe som hadde med følelser å gjøre, psyket han meg helt ut. Han rakket ned på meg, og sa mange negative ting om meg som person. Når jeg tenker etter var barndommen også preget av min strenge far. Jeg ble ertet på barneskolen, og i følge min far var det min egen skyld, siden jeg var så rar. I dag har jeg et godt nettverk med venner, en flott jobb og verdens herligste mann og barn. Det er vondt å se at man blir så avsondret fra foreldre og søsken, men samtidig tror jeg det har gjort meg godt å komme vekk.

[Gjest uglybugly]

Skulle mene "hakkekylling"-tråden nedenfor er verdt å lese for deg.

[puppola]

Slutt å ha kontakt med de- de gir deg jo ikke annet enn bekymringer- stakkars gutten din som ikke blir elsket av familien- de høres helt grusomme ut- kom deg vekk før de klarer å ødelegge sønnen din!