Gjest Violsa Skrevet 23. mai 2006 Skrevet 23. mai 2006 Sitter og ser et bryllupp og er superrørt og sitter her med tårer i øynene. Tenk at jeg ikke har opplevd kjærlighet. Det er mitt høyeste ønske og det jeg ønsker mest og savner mest. Og forestillingen jeg har om det kommer dessverre kun fra amerikanske filmer og diverse tv-serier. Så jeg har et ekstremtm idealistisk positivt fantasibilde av det. Vil at en prins på en hvit hest skal redde meg. Gjøre meg lykkelig. Alle klisjeene. Har sagt det til hun jeg går til. At hovedproblemet mitt. Det som alt bunner ut i. Er at jeg så forferdelig gjerne vil føle meg elsket. Er ikke det en naturlig følelse. Alle har behov for det. 0 Siter
Gjest overleveren Skrevet 23. mai 2006 Skrevet 23. mai 2006 Du beskriver det så flott! Lykke til! 0 Siter
thinkerbell Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 Ingen annen person vil kunne gjøre deg lykkelig. Det er du som må gjøre den jobben. Du kan sitte å vente på en prins resten av ditt liv, men du kommer aldri til å bli lykkelig om ikke du handler/griper tak. Livet er hva du gjør det til. Ingen går rundt og føler seg lykkelige 24/7. Strever man med depresjon er det vanskelig, til tider umulig, å se at man noensinne skal kunne klare å bli lykkelig. Men depresjon er en sykdom. Forsøk å ta en dag av gangen nå som du sliter, gjør noe positivt for deg selv. Og da mener jeg små ting: en bok, en film, en cafè tur.. Små mål, små skritt vil kanskje etterhvert føre til et stort resultat. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.