Hvordan bli kjent?

[Berlitz]

Vi har bodd på et tettsted i fire år uten å bli ordentlig kjent med noen. Er selvfølgelig på "hei" med nærmeste naboer, men sliter med å komme ordentlig i prat med folk.

Sønnen vår har begynt i barnehage, og jeg trodde det skulle bli en døråpner. Vi har deltatt på alle dugnader og foreldremøter. Til og med skaffet barnevakt for å være med begge to. Folk er hyggelige, men det ser ikke ut til at folk har tid og overskudd til å gå inn i relasjon med nye. Velger å tolke det slik, for vi har jo venner fra andre hold. ;-))

Vel,på 17.mai var vi i det lokale toget. Jeg har aldri i mitt liv følt meg så ensom, i DET store folkehavet. Selvfølgelig føltes det som om ALLE andre snakket sammen. Vi kom lett i prat med to par fra bhg, men etter vær-pratet kom vi liksom ikke helt videre.

Nå er det grillfest i bhg snart, og jeg må innrømme at jeg gruer meg. Mannen min har ikke anledning til å bli med, og jeg gruer veldig for å stå der og føle meg som en fjott. Jeg er ikke videre god på small-talk, og store folkemengder er ikke min greie, men hvordan skal man ellers bli kjent.

Hadde barneselskap for poden for en mnd siden, og inviterte barna fra avd. Kom litt i prat med noen foreldre da også, og ei fortalte at hun tenkte litt som meg. Jeg foreslo at vi to kunne finne på noe, men da bare smilte hun og pratet om noe annet.

Nei, det skal visst ikke være så lett.

[selma70]

har det akurat på samme måte som deg. Har bodd på et "nytt sted" i snart 4 år og har svært få jeg kan kalle "venner" her enda.

Jeg har blitt med i en "syklubb", vi møtes en kveld i mnd. Det er jo hyggelig da, men klarer ikke å få noe mere ut av disse bekjentskapene!

Føler vel også at alle andre har "nok" venner og føler meg utenfor.

Mitt "neste framstøt" er å bli med i hundeklubben her, kanskje det kan åpne noen dører for meg.

Du skulle ha bodd i nærheten av meg ;-)

Hilsen

[Berlitz]

har det akurat på samme måte som deg. Har bodd på et "nytt sted" i snart 4 år og har svært få jeg kan kalle "venner" her enda.

Jeg har blitt med i en "syklubb", vi møtes en kveld i mnd. Det er jo hyggelig da, men klarer ikke å få noe mere ut av disse bekjentskapene!

Føler vel også at alle andre har "nok" venner og føler meg utenfor.

Mitt "neste framstøt" er å bli med i hundeklubben her, kanskje det kan åpne noen dører for meg.

Du skulle ha bodd i nærheten av meg ;-)

Hilsen

Vurderte å bli med i noe jeg også, men har ikke hørt om noe spesielle foreninger ennå.

Kan jeg driste meg til å spørre hvor du bor, da? Jeg bor i Lier.

[Gjest et par tips]

Vurderte å bli med i noe jeg også, men har ikke hørt om noe spesielle foreninger ennå.

Kan jeg driste meg til å spørre hvor du bor, da? Jeg bor i Lier.

Bli med i idrettslag (aerobic/yoga), søndagsskole, se om det henger info på biblioteket, følg med i lokalavis, kanskje du vil være med i et kor, jobbe i frivillighetssentralen, forening.

[puppola]

Det er jo alltid sånn at man tror at ALLE DE ANDRE KJENNER HVERANDRE mens man selv står desperat i en krok som viggo venneløs! Det er jo ikke slik- jeg er sikker på at den mest "sosiale" på dugnaden; du vet han heihei typen som liksom snakker med alle og er kjekk og grei egentlig har så mye angst og panikk inne i kroppen at han holder på å d.... på seg- men det synes jo ikke utenpå. Det synes sikkert ikke utenpå deg heller at du føler det du gjør.

Jeg er enig med deg, det er ekkelt å føle på den måten og jeg synes det hjelper å tenke på at det gjør de andre også. Et godt tips er jo å finne en eller annen som ser grei ut også snakke litt med den personen. Man blir ikke kjent med folk etter puberteten omtrent og de man blir kjent med tar det laaang tid og komme inn på.

Hun som avviste deg er sikkert bare sjenert og visste ikke hva hun skulle si- hun var jo til og med enig i det du sa- det er det jo ikke alle som er- kanskje du kan snakke med henne på sommerfesten?

Jeg har selv sittet i bhg og følt meg som en dust men jeg bryr meg ikke så mye om det lenger- noen snakker jeg med og noen ganger snakker jeg ikke med noen-

Det er iallefall stress å føle seg utenfor men husk- DET GJØR DE ANDRE OG!!!!!!!!!!!!

[Mrs. Wallace]

Nei, det er ikke så lett bestandig. Men det lar seg gjøre - for dere er garantert ikke de eneste som kunne ønske seg noen flere å omgåes!

Jeg er selv innflytter her vi bor. Vi flyttet hit en stund før guttungen (5) ble født, og den første tiden kjente jeg ingen.

Nå har vi altså bodd her en stund, og har etter hvert fått en ganske stor lokal omgangskrets.

Her er noen av tingene som har hjulpet oss å bli kjent:

* dugnader og tilstelninger i barnehagen. Selv om det virker litt trått i begynnelsen, er det bare å fortsette å være hyggelig og imøtekommende. Møt opp, ta på deg verv om du føler du har overskudd.

* engasjere seg i feks FAU i barnehagen, styret i borettslaget/velforeningen el.l. Med sånt følger et større kontaktnett og gjerne noen sosiale tilstelninger. Jeg ba feks FAU hjem til meg på pizza før sommeren i fjor, det var veldig vellykket.

* ha med venner av barnet fra bhg hjem. Ta en kopp kaffe med foreldrene når de henter, så kanskje dere finner tonen og kan foreslå feks felles tur til en lekeplass, grilling en lørdag, el.l.

* planleggingsdager er ypperlige anledninger for å finne på noe med andre. Mange vet ikke helt hva de skal gjøre på sånne dager. Avtal med noen å treffes på en lekeplass el.l. Jeg satte opp lapp i barnehagen før en planleggingsdag, og fikk god respons.

* bruk sommerhalvåret for alt det er verdt. Da er det en mye lavere terskel for å slå av en prat utendørs, invitere en hyggelig nabo på terrassen for en kaffekopp eller et glass vin osv

* bli med i et lag eller en forening. Om dere synes det er vanskelig å få tid, se om det finnes feks familiekor, familiespeiding eller andre aktiviteter for hele familien i området deres

* når dere har begynt å få noen kjente, vær aktiv og inviterende, men uformell. Det tar tid å få nye venner.

Lykke til. ;o)

[Gjest amparro..]

Nei, det er ikke så lett bestandig. Men det lar seg gjøre - for dere er garantert ikke de eneste som kunne ønske seg noen flere å omgåes!

Jeg er selv innflytter her vi bor. Vi flyttet hit en stund før guttungen (5) ble født, og den første tiden kjente jeg ingen.

Nå har vi altså bodd her en stund, og har etter hvert fått en ganske stor lokal omgangskrets.

Her er noen av tingene som har hjulpet oss å bli kjent:

* dugnader og tilstelninger i barnehagen. Selv om det virker litt trått i begynnelsen, er det bare å fortsette å være hyggelig og imøtekommende. Møt opp, ta på deg verv om du føler du har overskudd.

* engasjere seg i feks FAU i barnehagen, styret i borettslaget/velforeningen el.l. Med sånt følger et større kontaktnett og gjerne noen sosiale tilstelninger. Jeg ba feks FAU hjem til meg på pizza før sommeren i fjor, det var veldig vellykket.

* ha med venner av barnet fra bhg hjem. Ta en kopp kaffe med foreldrene når de henter, så kanskje dere finner tonen og kan foreslå feks felles tur til en lekeplass, grilling en lørdag, el.l.

* planleggingsdager er ypperlige anledninger for å finne på noe med andre. Mange vet ikke helt hva de skal gjøre på sånne dager. Avtal med noen å treffes på en lekeplass el.l. Jeg satte opp lapp i barnehagen før en planleggingsdag, og fikk god respons.

* bruk sommerhalvåret for alt det er verdt. Da er det en mye lavere terskel for å slå av en prat utendørs, invitere en hyggelig nabo på terrassen for en kaffekopp eller et glass vin osv

* bli med i et lag eller en forening. Om dere synes det er vanskelig å få tid, se om det finnes feks familiekor, familiespeiding eller andre aktiviteter for hele familien i området deres

* når dere har begynt å få noen kjente, vær aktiv og inviterende, men uformell. Det tar tid å få nye venner.

Lykke til. ;o)

Så flink du har vært til å ta og få kontakt! Du høres skikkelig hyggelig ut :-) Mange gode råd du kommer med her!!

[Berlitz]

Nei, det er ikke så lett bestandig. Men det lar seg gjøre - for dere er garantert ikke de eneste som kunne ønske seg noen flere å omgåes!

Jeg er selv innflytter her vi bor. Vi flyttet hit en stund før guttungen (5) ble født, og den første tiden kjente jeg ingen.

Nå har vi altså bodd her en stund, og har etter hvert fått en ganske stor lokal omgangskrets.

Her er noen av tingene som har hjulpet oss å bli kjent:

* dugnader og tilstelninger i barnehagen. Selv om det virker litt trått i begynnelsen, er det bare å fortsette å være hyggelig og imøtekommende. Møt opp, ta på deg verv om du føler du har overskudd.

* engasjere seg i feks FAU i barnehagen, styret i borettslaget/velforeningen el.l. Med sånt følger et større kontaktnett og gjerne noen sosiale tilstelninger. Jeg ba feks FAU hjem til meg på pizza før sommeren i fjor, det var veldig vellykket.

* ha med venner av barnet fra bhg hjem. Ta en kopp kaffe med foreldrene når de henter, så kanskje dere finner tonen og kan foreslå feks felles tur til en lekeplass, grilling en lørdag, el.l.

* planleggingsdager er ypperlige anledninger for å finne på noe med andre. Mange vet ikke helt hva de skal gjøre på sånne dager. Avtal med noen å treffes på en lekeplass el.l. Jeg satte opp lapp i barnehagen før en planleggingsdag, og fikk god respons.

* bruk sommerhalvåret for alt det er verdt. Da er det en mye lavere terskel for å slå av en prat utendørs, invitere en hyggelig nabo på terrassen for en kaffekopp eller et glass vin osv

* bli med i et lag eller en forening. Om dere synes det er vanskelig å få tid, se om det finnes feks familiekor, familiespeiding eller andre aktiviteter for hele familien i området deres

* når dere har begynt å få noen kjente, vær aktiv og inviterende, men uformell. Det tar tid å få nye venner.

Lykke til. ;o)

Takk for svar. Jeg skal forsøke å holde ut videre. Hadde vært kjekt med sånn "small-talk-kurs", om det fantes.... he he.

[Berlitz]

Det er jo alltid sånn at man tror at ALLE DE ANDRE KJENNER HVERANDRE mens man selv står desperat i en krok som viggo venneløs! Det er jo ikke slik- jeg er sikker på at den mest "sosiale" på dugnaden; du vet han heihei typen som liksom snakker med alle og er kjekk og grei egentlig har så mye angst og panikk inne i kroppen at han holder på å d.... på seg- men det synes jo ikke utenpå. Det synes sikkert ikke utenpå deg heller at du føler det du gjør.

Jeg er enig med deg, det er ekkelt å føle på den måten og jeg synes det hjelper å tenke på at det gjør de andre også. Et godt tips er jo å finne en eller annen som ser grei ut også snakke litt med den personen. Man blir ikke kjent med folk etter puberteten omtrent og de man blir kjent med tar det laaang tid og komme inn på.

Hun som avviste deg er sikkert bare sjenert og visste ikke hva hun skulle si- hun var jo til og med enig i det du sa- det er det jo ikke alle som er- kanskje du kan snakke med henne på sommerfesten?

Jeg har selv sittet i bhg og følt meg som en dust men jeg bryr meg ikke så mye om det lenger- noen snakker jeg med og noen ganger snakker jeg ikke med noen-

Det er iallefall stress å føle seg utenfor men husk- DET GJØR DE ANDRE OG!!!!!!!!!!!!

Takk for svar. Du har nok rett! ;-)

[Berlitz]

Bli med i idrettslag (aerobic/yoga), søndagsskole, se om det henger info på biblioteket, følg med i lokalavis, kanskje du vil være med i et kor, jobbe i frivillighetssentralen, forening.

Takk for svar! ;-)

[Mrs. Wallace]

Så flink du har vært til å ta og få kontakt! Du høres skikkelig hyggelig ut :-) Mange gode råd du kommer med her!!

Tusen takk for det! Hemmeligheten er vel at jeg liker folk - og liker å ha det hyggelig. ;o)

[Mrs. Wallace]

Takk for svar. Jeg skal forsøke å holde ut videre. Hadde vært kjekt med sånn "small-talk-kurs", om det fantes.... he he.

Hehe, smalltalk kan være skikkelig vanskelig å få til av og til.

Fordelen med å bli kjent med andre som har barn, er at det er massevis å ta utgangspunkt i, så man får endel samtaleemer gratis. Sånn sett er unger nesten som bikkjer - veldig kontaktskapende.

Ellers er vel trikset å rett og slett ikke tenke for mye på at man skal klare å smalltalke, og heller være interessert i den man prater med, samt dele litt selv. Litt selvironiske historier er alltid en god isbryter. ;o)

[Gjest eljo]

He he, er du meg eller? Jeg hadde akkurat et sånt innlegg for en liten stund siden... Vanskelig å komme inn på nye steder, alle har nok med seg og sitt, og den gamle "grendeånden" er borte. Jeg har ikke funnet ut av det men håper det bedrer seg litt når poden begynner på skolen....

[Gjest eljo]

har det akurat på samme måte som deg. Har bodd på et "nytt sted" i snart 4 år og har svært få jeg kan kalle "venner" her enda.

Jeg har blitt med i en "syklubb", vi møtes en kveld i mnd. Det er jo hyggelig da, men klarer ikke å få noe mere ut av disse bekjentskapene!

Føler vel også at alle andre har "nok" venner og føler meg utenfor.

Mitt "neste framstøt" er å bli med i hundeklubben her, kanskje det kan åpne noen dører for meg.

Du skulle ha bodd i nærheten av meg ;-)

Hilsen

Dere to skulle ha bodd i nærheten av _meg_, så hadde det blitt tre av oss ;-)

[Berlitz]

He he, er du meg eller? Jeg hadde akkurat et sånt innlegg for en liten stund siden... Vanskelig å komme inn på nye steder, alle har nok med seg og sitt, og den gamle "grendeånden" er borte. Jeg har ikke funnet ut av det men håper det bedrer seg litt når poden begynner på skolen....

Ja, vi er nok flere som tenker slik. En venninne har funnet ut at sjekking på nettet var en utvei ut av singeltilværelsen. Det var visst så kjekt, for man kunne krysse av for om man var ute etter en flørt, en romanse eller livsvarig. Tenk så enkelt det ville vært om det var litt mer synlig utenpå hva folk var ute etter i RL. He he. I mellomtiden får jeg bare lete videre.

[Gjest hellep]

He he, er du meg eller? Jeg hadde akkurat et sånt innlegg for en liten stund siden... Vanskelig å komme inn på nye steder, alle har nok med seg og sitt, og den gamle "grendeånden" er borte. Jeg har ikke funnet ut av det men håper det bedrer seg litt når poden begynner på skolen....

Hmmm, for vår del ble det ikke noe særlig bedre av at eldstemann begynte på skolen.

Han går også på fotball og der er kodene svært interne; alle antar at alle vet hvordan det skal være (tror det er fordi mange har vokst opp her), mens vi som er ny sitter som noen spørsmålstegn.

Men vi blir jo sakte men sikkert kjent, men det er litt sårt når ungene våre blir bedt i relativt få barneselskaper, siden vi ikke "regnes med".

[Gjest Jippe]

Nei, det er ikke så lett bestandig. Men det lar seg gjøre - for dere er garantert ikke de eneste som kunne ønske seg noen flere å omgåes!

Jeg er selv innflytter her vi bor. Vi flyttet hit en stund før guttungen (5) ble født, og den første tiden kjente jeg ingen.

Nå har vi altså bodd her en stund, og har etter hvert fått en ganske stor lokal omgangskrets.

Her er noen av tingene som har hjulpet oss å bli kjent:

* dugnader og tilstelninger i barnehagen. Selv om det virker litt trått i begynnelsen, er det bare å fortsette å være hyggelig og imøtekommende. Møt opp, ta på deg verv om du føler du har overskudd.

* engasjere seg i feks FAU i barnehagen, styret i borettslaget/velforeningen el.l. Med sånt følger et større kontaktnett og gjerne noen sosiale tilstelninger. Jeg ba feks FAU hjem til meg på pizza før sommeren i fjor, det var veldig vellykket.

* ha med venner av barnet fra bhg hjem. Ta en kopp kaffe med foreldrene når de henter, så kanskje dere finner tonen og kan foreslå feks felles tur til en lekeplass, grilling en lørdag, el.l.

* planleggingsdager er ypperlige anledninger for å finne på noe med andre. Mange vet ikke helt hva de skal gjøre på sånne dager. Avtal med noen å treffes på en lekeplass el.l. Jeg satte opp lapp i barnehagen før en planleggingsdag, og fikk god respons.

* bruk sommerhalvåret for alt det er verdt. Da er det en mye lavere terskel for å slå av en prat utendørs, invitere en hyggelig nabo på terrassen for en kaffekopp eller et glass vin osv

* bli med i et lag eller en forening. Om dere synes det er vanskelig å få tid, se om det finnes feks familiekor, familiespeiding eller andre aktiviteter for hele familien i området deres

* når dere har begynt å få noen kjente, vær aktiv og inviterende, men uformell. Det tar tid å få nye venner.

Lykke til. ;o)

Støtter helt oppunder innlegget til Mrs. Wallace. I tillegg fikk jeg et tips her på Dol for noen år siden om at det må komme naturlig. Det er vanskeligere å avtale:"Skal vi begynne å gjøre noe sammen". Enn å by på en kopp kaffe, eller bytte på kjøring til aktiviter etc.

[Gjest Jippe]

Hehe, smalltalk kan være skikkelig vanskelig å få til av og til.

Fordelen med å bli kjent med andre som har barn, er at det er massevis å ta utgangspunkt i, så man får endel samtaleemer gratis. Sånn sett er unger nesten som bikkjer - veldig kontaktskapende.

Ellers er vel trikset å rett og slett ikke tenke for mye på at man skal klare å smalltalke, og heller være interessert i den man prater med, samt dele litt selv. Litt selvironiske historier er alltid en god isbryter. ;o)

Godt poeng igjen. Jeg jobber fortsatt med det, men hvis man prøver å ta fokuset bort fra seg selv og sin egen angst for å være alene, og heller interesserer seg i folk når man snakker går det så mye bedre.

[Gjest Fenrisulven]

Dere to skulle ha bodd i nærheten av _meg_, så hadde det blitt tre av oss ;-)

Der skulle jeg ha bodd også for dette er også en historie om oss!

Da hadde vi blitt 4;-)

Hilsen