Årsaker til slitenhet?

[Gjest overleveren]

Hva kan årsaken til min vedvarende slitenhet være?

De siste tre årene har jeg blitt mer og mer sliten, og spesielt det siste året.

Fastlegen min tok tidligere i vår en rekke blodprøver, og alle viste gode verdier. Helt fine prøver, sa fastlegen min.

Jeg har ingen problemer med å bevege meg fysisk, og trener regelmessig kondisjonsaktiviteter, dog med lavere intensitet enn tidligere.

Gjennom egne tanker, og andres innspill, har jeg kommet frem til ulike psykiske forklaringsmodeller for min slitenhet:

- Undertrykket sinne og andre følelser

- Undertrykket sorg

- Mangelende erkjennelse av hva jeg har opplevd av sterke livshendelser siste tolv år

Har noen andre forslag til hva min slitenhet kan skyldes?

[Gjest Violsa]

hvordan påvirker slitenhet deg`?

[Gjest verdt å prøve?]

Jeg var også sliten, men noe som har hjulpet meg er yoga.

[frosken]

For meg virker det nærliggende å tenke at du er "overfokusert" på ditt eget indre og din egen situasjon. Jeg blir sliten av å lese det du skriver, og tenker at det må være slitsomt å leve med denne intensiteten som reflekteres gjennom dine innlegg her.

Jeg sier ikke dette for å være negativ mot deg, men som et svar på det du spør om.

[Gjest overleveren]

For meg virker det nærliggende å tenke at du er "overfokusert" på ditt eget indre og din egen situasjon. Jeg blir sliten av å lese det du skriver, og tenker at det må være slitsomt å leve med denne intensiteten som reflekteres gjennom dine innlegg her.

Jeg sier ikke dette for å være negativ mot deg, men som et svar på det du spør om.

Tusen takk for det svaret. Det var en ny tanke, skrevet på en annen måte enn andre har sagt lignende ting. Jeg forstår hva du mener.

Nemlig at det å ha et så sterkt fokus på et tema i seg selv er slitsomt. Spesielt når det berører meg dypere enn alt annet, og når temaets innhold er bunnet i svær overvekt utelukkende nedbrytende opplevelser.

Tusen takk. Det betyr ikke at jeg dermed skal slutte å tenke på temaet. For disse tankene produserer jo kroppen selv. Nei, tvertimot så må jeg jo bare få dem ut.

Så kanskje er forklaringen så enkel faktisk.

At det er en svær silotank med tanker som jeg må få ut. Som ligger der inne.

Og at det da bare er et tidsspørsmål om når slitenheten når toppen.

Min delvise overgang til Åpent Forum nå, er jo en antydning i riktig retning. Og jeg kan peke på en rekke annet også.

Takk for den kommentaren. Ja, kanskje er det slik. At temaet er så "tungt" og "omfattende", rett og slett.

Overfokusert skriver du ja. Ja, og da vil dette fokuset med tiden avta. Det gjør jo det hele tiden. I sju år har det avtatt... iallefall på innsiden.... selv om dere på utsiden ikke merker det på den samme måte..

Overfokusert ja..

Intensitet nevner du.. den intensiteten opplever jeg ikke selv.... for jeg skriver ikke manisk som mange later til å tro... intensiteten skyldes nok mengden... heldigvis har det aldri utviklet seg til noe såkalt tankekjør.

Men ordet intensitet.. vel er nok riktig det også... jeg forstår hva du mener....

Overfokusering..... og intensitet....

Da er det bare å ta tiden til hjelp.... og vente på at fokuset skal avta....

Og bidra selv til at dette skjer.... gjennom å skrive ut alle mine tanker,.... som jeg har gjort....

For hva ville skjedd dersom jeg hadde blokket dette... da ville jeg blitt enda mer sliten.....

så er det også symptomer som kan tyde på at slitenheten er iferd med nå toppen....

det kan tenkes at jeg vil ligge på den toppen en stund,...

at tilstanden stabiliseres på en måte...

at jeg har opplevd en forverring i tre år på akkurat det punktet.. og så stabiliseres det...

Overfokusering er der da fortsatt.. men stigningstallet er null.... det vil si at det bevisste fokuset ikke øker iallefall...

ja.... det er nok slik at det er i underbevisstheten at den egentlige og opprinnelige overfokuseringen var og er....

så flyttes dette til bevisstheten...

og derfra videre ut i vår felles verden... gjennom skrift og tale...

Så kan det altså være at det er overfokuseringen i seg selv... siden temaet er negativt.... nedbrytende .... uansett detaljert innhold... som gjør slitenheten!

takk for en godt forslag!!!

[Gjest overleveren]

Tusen takk for det svaret. Det var en ny tanke, skrevet på en annen måte enn andre har sagt lignende ting. Jeg forstår hva du mener.

Nemlig at det å ha et så sterkt fokus på et tema i seg selv er slitsomt. Spesielt når det berører meg dypere enn alt annet, og når temaets innhold er bunnet i svær overvekt utelukkende nedbrytende opplevelser.

Tusen takk. Det betyr ikke at jeg dermed skal slutte å tenke på temaet. For disse tankene produserer jo kroppen selv. Nei, tvertimot så må jeg jo bare få dem ut.

Så kanskje er forklaringen så enkel faktisk.

At det er en svær silotank med tanker som jeg må få ut. Som ligger der inne.

Og at det da bare er et tidsspørsmål om når slitenheten når toppen.

Min delvise overgang til Åpent Forum nå, er jo en antydning i riktig retning. Og jeg kan peke på en rekke annet også.

Takk for den kommentaren. Ja, kanskje er det slik. At temaet er så "tungt" og "omfattende", rett og slett.

Overfokusert skriver du ja. Ja, og da vil dette fokuset med tiden avta. Det gjør jo det hele tiden. I sju år har det avtatt... iallefall på innsiden.... selv om dere på utsiden ikke merker det på den samme måte..

Overfokusert ja..

Intensitet nevner du.. den intensiteten opplever jeg ikke selv.... for jeg skriver ikke manisk som mange later til å tro... intensiteten skyldes nok mengden... heldigvis har det aldri utviklet seg til noe såkalt tankekjør.

Men ordet intensitet.. vel er nok riktig det også... jeg forstår hva du mener....

Overfokusering..... og intensitet....

Da er det bare å ta tiden til hjelp.... og vente på at fokuset skal avta....

Og bidra selv til at dette skjer.... gjennom å skrive ut alle mine tanker,.... som jeg har gjort....

For hva ville skjedd dersom jeg hadde blokket dette... da ville jeg blitt enda mer sliten.....

så er det også symptomer som kan tyde på at slitenheten er iferd med nå toppen....

det kan tenkes at jeg vil ligge på den toppen en stund,...

at tilstanden stabiliseres på en måte...

at jeg har opplevd en forverring i tre år på akkurat det punktet.. og så stabiliseres det...

Overfokusering er der da fortsatt.. men stigningstallet er null.... det vil si at det bevisste fokuset ikke øker iallefall...

ja.... det er nok slik at det er i underbevisstheten at den egentlige og opprinnelige overfokuseringen var og er....

så flyttes dette til bevisstheten...

og derfra videre ut i vår felles verden... gjennom skrift og tale...

Så kan det altså være at det er overfokuseringen i seg selv... siden temaet er negativt.... nedbrytende .... uansett detaljert innhold... som gjør slitenheten!

takk for en godt forslag!!!

Og - så er det slik at på samme måte som dere der ute opplever en tidsforsinkelse av min bevisste tilstand. Så opplever også jeg selv (altså min bevissthet) en tidsforsinket opplevelse av underbevisstheten. Derfor kan det tenkes at underbevisstheten har kommet seg over toppen. Faktisk. Åjippija om det det er tilfelle!!

Ja, og - så det er det slik at det ofte er i ettertid at man forstår hva som foregikk. Dette gjelder individet. Men også systemene. Psykiatrien kunne lært masse som fag dersom de var mer interesserte i å prate med pasienter i ettertid. Men de er presset som system fra mange hold (Les eksempelvis den nyvalgte psykiatri-lederens invitasjon til Psykiatriveka i høst: http://www.psykiatriveka.no/index.gan?id=95068&subid=0).

På samme måte er man som individ presset til å tilpasse seg. Derfor er det ikke så lett underveis å forstå alle forklaringsmodellene. Og for psykiatrien som system, så er det nok vanskelig å bryte ut, og rett og slett be departementet om midler til å prate med pasienter i ettertid, for å lære. Ja, kanskje har man ikke engang kommet så langt opp av den pressede situasjon, at man ser den muligheten.

På samme måte som jeg som jeg selv ikke har vært mottagelig for innspill som jeg først nå etter sju år ber om i større grad. Jeg ber ikke om råd til hva jeg skal gjøre. Jeg ber kun om forslag til forklaringsmodeller. Det har jeg også gjort underveis. Jeg har faktisk det .Men det har druknet i mengden av det jeg har skrevet og sagt i disse sju årene.

Men det at jeg nå fokuserer på innspill fra andre.. vel det viser jo at fokuset er iferd med å flyttes ut fra meg selv og over til andre!

Og det hjelper meg til å tro på det forslaget du kom med - "Overfokusering medfører slitenhet?".

For hvis det er tilfelle, så bør jeg etterhvert nå merke en gradvis reduksjon av min slitenhet, dersom mitt fokus flyttes ut... enten gjennom slike spørsmål som her, eller gjennom å be sykehuset direkte om svar på spørsmål, eller gjennom å oppsøke sykehuset og bearbeide.. whatever... fokuset flyttes ut fra min underbevisshet/bevissthet alene... og til en kombinasjon med andre ting utenfor..

jeg vil fortsatt måtte belage meg på å være opptatt av temaet i verste fall i lang tid fremover....

Men.. min slitenhet vil kunne avta... fordi min fokusering på temaet.... skjer i det åpne rom... altså ikke bare inni meg .... og utover.... altså som en monolog...

Men det vris nå utover.. slik at det egentlig fokuset flyttes utover.... og til mellom meg og andre individer... foreløpig mest via nett og brev...

men det kommer også endag... hvor jeg i vesentlig grad vil prate ansikt-til-ansikt med andre om saken.... ja MED andre.. og ikke TIL andre...

det innebærer vesentlig grad av lytting... som ikke har vært mulig foreløpig....

vel... så flyttes da fokuset for oppmerksomheten til mellom meg og andre..

og ikke til å være INNI meg...

Fokuset vil fortsatt være på saken.. jada... men sentrum for fokuset flyttes utover... ja, ikke bare fra underbevisstheten til bevisstheten... slik det har skjedd i størst grad til nå.... men det flyttes til ut av meg selv.... selve sentrumet...

Så kommer det kanskje en dag i fremtiden hvor også andre tema vil fokuseres inni meg... såkalt vanlige tema, positive tema.. som fotball, sommerfugler eller norsk historie for den saks skyld!

Den dagen det skjer.. vel ... da er jeg nok ikke sliten lengre...

for da er det ikke lengre noe overfokus på en negativ sak...

det slår meg at folk kan bli slitne av mye... økonomi.. ekteskap.... osv... når dette representerer noe negativt, spesielt i nåtiden men nok også fortidig....

mange har spurt meg om jeg er utbrent... men det er ikke tilfelle... for jeg har jo virkelig kraft i denne saken... jeg skriver som i tåke kan man si... men jeg er meget tydelig likevel... ikke med få ord... men den som klarte å få overblikket over det jeg har skrevet.. vil se at jeg er meget tydlig... sett fra månen for å si det slik... men ingen observerer meg slik.. dersom det da ikke sitter noen her og "lytter"... som gjør nettopp det... de vil se det.... at jeg er meget tydelig i min retning og i mine uttalelse i det store bildet.... jaja ikke sikkert dere forstod hva jeg mente men det var likefullt tydelig... vel.. så var det ikke tydeligheten som var tema.... den kommmer nok senere... det var kraften som var tema...

folk blir utbrente fra jobbene sine.... vel... da har nok jobben utviklet seg til å bli et problem før det...? i nåtiden...? vel... det var bare en digresjon...

for meg er det nemlig ikke noe problem å skrive om denne saken... joda jeg blir kraftig følelelsesladd mange ganger.... men det tapper meg ikke for krefter..

snarer tvertimot.. for selve temaets del så øker det på kreftene...

Overfokusering... Flytting av fokus... Overfokuseringen i seg selv gjør meg sliten på alle andre felter enn det feltet jeg er fokusert på... det høres ut som en veldig kandidat til viktigste årsak...

så vil bare ettertiden vise hva som var den korrekte forklaring.

Tusen takk for tilbakemeldingen!!