Er det dumt å lese alt mulig om psykiatri på nett?

[Gjest Violsa]

De som stoler på at legen vet best. Og som kanskje ikke har lest masse på internett om evt medisiner ,komplikasjoner og bivirkninger og diagnoser.

Har de oftere en positiv opplevelse av behandlingen de får? Og kanskje ikke søker til slike forum som dette. Man er ikke på vakt på alle mulige potensielle bivirkninger

Håper egentlig det , og at forumet her ikke er representativ for de som får hjelp av psykiatrien i norge

[rose23]

Jeg har de siste månedene sikkert lest alt om min "situasjon" som finnest på norske internettsider. Vet ikke om det er sunt, men jeg har fått en del a-ha-opplevelser og kanskje større selvinnsikt. Men å lese om psykiatri er ikke alltid akkurat hyggelig lesestoff. Tror heller det ikke er så bra å sitte 5-6 timer på internett hverd dag i perioder.

[maire]

Jeg sluker det meste jeg finner om psykiatri på nett, men tror bare på noe av det. Akkurat som i RL, for jeg har vært borti leger som har kunnet sakene sine dårlig.

Ikke syns jeg at jeg får flere bivirkninger av å lese om medisinene jeg bruker heller. Leser fordi jeg er nysgjerrig, og går ikke og venter på at bivirkninger skal ramme meg.

[Gjest Violsa]

Jeg sluker det meste jeg finner om psykiatri på nett, men tror bare på noe av det. Akkurat som i RL, for jeg har vært borti leger som har kunnet sakene sine dårlig.

Ikke syns jeg at jeg får flere bivirkninger av å lese om medisinene jeg bruker heller. Leser fordi jeg er nysgjerrig, og går ikke og venter på at bivirkninger skal ramme meg.

jeg vet ikke helt. men fører forumet nå er preget av mange som hater psykiatri og medisiner og lignende. så begynner jo å lure selv da.

[maire]

jeg vet ikke helt. men fører forumet nå er preget av mange som hater psykiatri og medisiner og lignende. så begynner jo å lure selv da.

Ja, men det er vel uendelig mye enklere å skrive om alt rundt og utenfor, og å skylde på andre og annet for at livet er som det er?

Når all energi går med til å fortelle og opprettholde sine egne standhaftige slutninger, og fokuset stort sett går bakover, da er det ikke mye krefter igjen til å gjøre dagen i dag og i morgen bedre for seg selv (eller andre).

Jeg syns det er interessant å lese innlegg fra folk som er kritiske til både medisiner og psykiatri, men syns det er synd med fanatikere. Det er bare trist med de som er urokkelige, - de kommer ingen steder :-I

[Gjest Violsa]

Ja, men det er vel uendelig mye enklere å skrive om alt rundt og utenfor, og å skylde på andre og annet for at livet er som det er?

Når all energi går med til å fortelle og opprettholde sine egne standhaftige slutninger, og fokuset stort sett går bakover, da er det ikke mye krefter igjen til å gjøre dagen i dag og i morgen bedre for seg selv (eller andre).

Jeg syns det er interessant å lese innlegg fra folk som er kritiske til både medisiner og psykiatri, men syns det er synd med fanatikere. Det er bare trist med de som er urokkelige, - de kommer ingen steder :-I

jeg har dessverre blitt litt revet med på den bølgen i perioder og lest på motkur om hvor skadelig ssri og sånt er. Også har jeg sluttet på de.

trenger noen som kan si at psykiatrien vet hva de gjør og at legene ikke bare prøver å pushe på det piller fordi de er sponset.

[maire]

jeg har dessverre blitt litt revet med på den bølgen i perioder og lest på motkur om hvor skadelig ssri og sånt er. Også har jeg sluttet på de.

trenger noen som kan si at psykiatrien vet hva de gjør og at legene ikke bare prøver å pushe på det piller fordi de er sponset.

Jeg tror de fleste psykiatere og psykologer vet hva de driver med. Men, det finnes helt sikkert noen blant dem som trekker inntrykket ned (som i alle andre yrker).

Ikke tror jeg det er vanlig at leger/psykiatere skriver ut medisiner til folk for egen fortjeneste heller.

Jeg syns også det er synd at det blir så voldsomt med fokus på alt som er negativt her. Blir liksom en nedadgående spiral der det ene eksempelet etter det andre blir ille, verre, verst, og medisiner blir beskrevet som potensielt farlige. Selvfølgelig kan de være det, men sannsynligvis er det i mange tilfeller mer farlig om man _ikke_ tar medisiner.

At enkelte opplever bivirkninger av medisiner de tar, betyr jo ikke at det gjelder alle. Men, det er vel de som blir mest plaget som ytrer seg mest her fordi de blir redde og usikre. Derfor kan det vel virke som om medisiner generelt er bare huff-og-uff?

Selv har jeg hatt veldig god hjelp fra psykiatrien de siste to årene. Jeg har en dyktig fastlege, en like dyktig psykolog og en super psykomotorisk fysioterapeut. Jeg er også veldig fornøyd med de medisinene jeg går på nå (cipralex, lamictal, seroquel, og vallergan for å få sove) Jeg har minimalt med bivirkninger.

Jeg har vært i kontakt med psykiatrien i noen omganger tidligere også, men ikke fått så mye utav det. Men, det tror jeg aller mest hadde noe å gjøre med min egen selvinnsikt og mot til å gjøre endringer. Noe blir bedre med alderen