Dikt

[muriel]

Jeg skulle hatt tak i diktet som begynner slik: "Det var en gang to kvinner, (og noe om forskjellige kår)Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du mor:"

Diktet slutter slik: "Du er deg selv du min kjære - livstreets deiligste frukt."

Omtrent slik er det, og jeg skulle hatt det i en fei! (Den norske versjonen) Vet jeg har sett det på nettsiden til en eller annen her, noen som kan hjelpe meg?

[hare1365380455]

http://search.kvasir.no/query?what=no&q=Du%20er%20deg%20selv%20du%20min%20kjære%20-%20livstreets%20deiligste%20frukt

[ban]

Der var engang to kvinner under ulike kår på vår jord.

Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen,

om mennesket som er DEG.

En stjerne -en sol- som sammen lyser over din vei.

De to er din fellesnevner:

En kjenner ditt fødehjem.

Hun ga deg gener og evner,-

den andre fremelsker dem.

Den ene tok fødselsstrevet,

den andre overtok,

og lærer deg kunsten å leve, bli ærlig, sterk og klok.

Den ene fant ingen hvile,-

den andre roer din frykt.

Den ene fikk første skriket,

den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,- uten mulighet for sin sønn.

Den andre ønsket seg barnet, som svar på lengsler og bønn.

Og engang du spør forsiktig: Hvem er jeg?

Hennes- eller din?

Miljø - eller arv - hva er viktig for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive, ett jeg for sikkert vet:

Du er satt inn i menneskelivet under to slags kjærlighet!

Du har en arv å bære, men er intet blandingsprodukt.

Du er DEG SELV, du min kjære, livstreets deiligste frukt!

[muriel]

Der var engang to kvinner under ulike kår på vår jord.

Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen,

om mennesket som er DEG.

En stjerne -en sol- som sammen lyser over din vei.

De to er din fellesnevner:

En kjenner ditt fødehjem.

Hun ga deg gener og evner,-

den andre fremelsker dem.

Den ene tok fødselsstrevet,

den andre overtok,

og lærer deg kunsten å leve, bli ærlig, sterk og klok.

Den ene fant ingen hvile,-

den andre roer din frykt.

Den ene fikk første skriket,

den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,- uten mulighet for sin sønn.

Den andre ønsket seg barnet, som svar på lengsler og bønn.

Og engang du spør forsiktig: Hvem er jeg?

Hennes- eller din?

Miljø - eller arv - hva er viktig for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive, ett jeg for sikkert vet:

Du er satt inn i menneskelivet under to slags kjærlighet!

Du har en arv å bære, men er intet blandingsprodukt.

Du er DEG SELV, du min kjære, livstreets deiligste frukt!

JA!! Det var det!

Tusen takk )

[Sommerbris]

Nå klarte ikke jeg å holde tårene tilbake!! Kjempe fint!!!!!!!!!!!

Klem

[Gjest morentilfire]

Nå klarte ikke jeg å holde tårene tilbake!! Kjempe fint!!!!!!!!!!!

Klem

Samme her!