Aramir Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 Jeg vet ikke om dette er psykiatrisk nok, så slett i vei hvis det ikke er det. Jeg vil gjerne dele dette med dere alle: I går holdt alt på å gå av hengslene. Jeg var vanvittig aggressiv og hadde bare lyst til å slå barna og meg selv. I stedet føk jeg på dør, dro til en øde parkeringsplass og la meg til å sove i bilen. Tankekjøret var totalt destruktivt. I natt skrev jeg et brev til min fastlege som h*n fikk i dag. Jeg la for første gang kortene på bordet om selvmordstanker, hvor aggressiv jeg kan bli osv. H*n har prøvd å ta tak i meg over telefon, men jeg har ikke orket å ta telefonen før i ettermiddag da de ringte fra akutt psykiatrien. Jeg skal ringe dem senere i kveld. Det er akkurat som alt i kroppen min mykner og smelter.Tenk at noen bryr seg! Tenkt at jeg ikke blir fordømt eller kjeftet på! Tenk at noen tar meg så på alvor! Jeg er så takknemlig! 0 Siter
Gjest lykke til Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 Så flott at du har kommet så langt! *klem* 0 Siter
maire Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 Så flott at du deler dette med oss her inne. Det viser at man faktisk kan bli hørt om man bare våger å si i fra om akkurat slik man har det. Tipper det var et stort steg for deg, og antakeligvis et veldig, veldig viktig ett 0 Siter
Gjest Moderator Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 Dette er så avgjort "psykiatrisk nok"(for å bruke ditt uttrykk). 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.