psykiatriforum

[Gjest Dette lurer jeg på]

Kommer det til å skje noe der? "Personen" ble utestengt i en uke, men denne Cantile eller hva han nå heter er vel etter min mening hakket værre. Hele forum går til grunne om det skal fortsette slik. Kommer noe til å skje, eller må bare vi som ikke takler alt det som skjer der nå finne oss et annet sted å være. og la disse ta over psykiatriforum?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Spammerne vil få en advarsel. Om denne ikke følges umiddelbart, vil de bli utestengt foreløpig til 1. juli.

[Gjest Violsa]

Spammerne vil få en advarsel. Om denne ikke følges umiddelbart, vil de bli utestengt foreløpig til 1. juli.

er det spam å skrive mange innlegg.

eller er det å chatte i tråder som er spam?

skal det være mest diskusjonsforum av psykiatri på generelt grunnlag slik at andre kan kjenne seg igjen. eller er det lov å skrive dagboklignende innlegg?

lever på nett for tida

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

er det spam å skrive mange innlegg.

eller er det å chatte i tråder som er spam?

skal det være mest diskusjonsforum av psykiatri på generelt grunnlag slik at andre kan kjenne seg igjen. eller er det lov å skrive dagboklignende innlegg?

lever på nett for tida

Vi har alltid akseptert noen "dagbokinnlegg". Det er mengden det her dreier seg om, og som de aktuelle tydeligvis ikke greier å se.

Rene personlige dialoger mellom to-tre personer ønsker vi at en bruker forum for meldinger til.

Det er dessverre typisk at de som advarslene rettes til overhode ikke forstår hva det dreier seg om, mens du og andre selvkritiske er de som går i seg selv og bebreider seg for at en kanskje har skrevet et innlegg for mye.

Vi skal fortsatt ha stor takhøyde og spennvidde,

- men det er grenser for alt.

[Gjest skal]

Vi har alltid akseptert noen "dagbokinnlegg". Det er mengden det her dreier seg om, og som de aktuelle tydeligvis ikke greier å se.

Rene personlige dialoger mellom to-tre personer ønsker vi at en bruker forum for meldinger til.

Det er dessverre typisk at de som advarslene rettes til overhode ikke forstår hva det dreier seg om, mens du og andre selvkritiske er de som går i seg selv og bebreider seg for at en kanskje har skrevet et innlegg for mye.

Vi skal fortsatt ha stor takhøyde og spennvidde,

- men det er grenser for alt.

Godt å høre! Får man noe hint, type mail eller svar hvis man overdriver? Greit å vite at man får beskjed hvis man går over grensen. Tryggere da.

Har stukket litt i magen når jeg skriver her i det siste..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Godt å høre! Får man noe hint, type mail eller svar hvis man overdriver? Greit å vite at man får beskjed hvis man går over grensen. Tryggere da.

Har stukket litt i magen når jeg skriver her i det siste..

En får først hint, deretter anmodninger, deretter advarsler (flertall).

Vi har tross alt drevet 10 år uten at dette har vært nødvendig tidligere, så takhøyden er stor :-)

[Gjest skal]

En får først hint, deretter anmodninger, deretter advarsler (flertall).

Vi har tross alt drevet 10 år uten at dette har vært nødvendig tidligere, så takhøyden er stor :-)

Takk! :-)

[Gjest Ellipse]

er det spam å skrive mange innlegg.

eller er det å chatte i tråder som er spam?

skal det være mest diskusjonsforum av psykiatri på generelt grunnlag slik at andre kan kjenne seg igjen. eller er det lov å skrive dagboklignende innlegg?

lever på nett for tida

Oisann. Jeg kom inn her på forum og fikk litt bakoversveis, kan du si..:-o Hva skjer...? Hva krangler folk om? Forstår ingenting.

Jeg har visst misoppfattet hele forumet dessuten. Har sikkert skravlet for mye om allslags, forstår jeg nå.

[Gjest overleveren]

Vi har alltid akseptert noen "dagbokinnlegg". Det er mengden det her dreier seg om, og som de aktuelle tydeligvis ikke greier å se.

Rene personlige dialoger mellom to-tre personer ønsker vi at en bruker forum for meldinger til.

Det er dessverre typisk at de som advarslene rettes til overhode ikke forstår hva det dreier seg om, mens du og andre selvkritiske er de som går i seg selv og bebreider seg for at en kanskje har skrevet et innlegg for mye.

Vi skal fortsatt ha stor takhøyde og spennvidde,

- men det er grenser for alt.

Det ville vært fint om du hadde skrevet dette tidligere på Psykiatri-forum. For det du kaller en dialog mellom to-tre personer, vel... hvis det også er spam.... eksempelvis "Erkjennelsesproblem"-tråden min... hvis det er spam.. vel... men da må dere jo definere tydeliger hva spam er...

Men hvis man heller ikke skal ha slike tråder som "Erkjennelsesproblem"-tråden..

hmm...

[Gjest overleveren]

En får først hint, deretter anmodninger, deretter advarsler (flertall).

Vi har tross alt drevet 10 år uten at dette har vært nødvendig tidligere, så takhøyden er stor :-)

Hva tenker du om at dette skjer akkurat nå - er det meg som person som har bidratt med det vesentlige til denne tendensen? At også andre har fulgt med i dragsuget og skrevet mer kritiske innlegg og følelsemessige innlegg?

Jeg beklager det som har skjedd...

Samtidig lurer jeg på hva du tenker om min situasjon? Hvorfor den har oppstått?

Det er jo meget spesielt dersom dere ikke har hatt lignende på disse 10 årene... det sier vel noe om min situasjon? Ellers skulle man jo trodd at andre ville gjort det samme som meg tidligere?

Jeg beklager virkelig det som har skjedd. Dersom min montone fokusering på kritikk av tvangsbruk har skremt folk vekk fra forumet.

Dersom en slik situasjon skulle dukke opp i fremtiden igjen. Så vil jeg anbefale at man inviterer den det gjelder inn eksempelvis her på denne tråden... og tar en dialog med vedkommende her underveis... i stedet for å sitte å vente til begeret flyter over... for det er klart at smitteeffekten er tilstede...

Det er beklagelig at det skulle gå slik.

[Gjest overleveren]

Hva tenker du om at dette skjer akkurat nå - er det meg som person som har bidratt med det vesentlige til denne tendensen? At også andre har fulgt med i dragsuget og skrevet mer kritiske innlegg og følelsemessige innlegg?

Jeg beklager det som har skjedd...

Samtidig lurer jeg på hva du tenker om min situasjon? Hvorfor den har oppstått?

Det er jo meget spesielt dersom dere ikke har hatt lignende på disse 10 årene... det sier vel noe om min situasjon? Ellers skulle man jo trodd at andre ville gjort det samme som meg tidligere?

Jeg beklager virkelig det som har skjedd. Dersom min montone fokusering på kritikk av tvangsbruk har skremt folk vekk fra forumet.

Dersom en slik situasjon skulle dukke opp i fremtiden igjen. Så vil jeg anbefale at man inviterer den det gjelder inn eksempelvis her på denne tråden... og tar en dialog med vedkommende her underveis... i stedet for å sitte å vente til begeret flyter over... for det er klart at smitteeffekten er tilstede...

Det er beklagelig at det skulle gå slik.

Ja, og ikke bare kritiske innlegg. Men spesielt mengden av dem.

For øvrig er det vel slik at jeg i utgangspunktet har et annet syn på en slik nettjeneste enn det å sitte på bussen eller i en gruppeterapi eller forsamling.

Men det er tydelig at ikke alle ser likedan på den saken.

Det betyr ikke at jeg skriver fullstendig fritt. Jeg tenker faktisk litt, selv om det ikke alltid kan virke slik.

Men selvsagt tar jeg til etterretning det som skjer. Og mener at jeg har vist å justere meg.

Samtidig lurer jeg på om du har noen råd til hva jeg skal gjøre med "sykehussaken" min, for å få den til å forsvinne ut av livet mitt?

Kan jeg forvente av sykehuset at de takker ja til en lang møteserie med meg? Jeg har tydeligvis behov for mange møter med dem for å forstå hvorfor de gjorde som de gjorde. Og for å få dem til å forstå hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde.

[Gjest overleveren]

Ja, og ikke bare kritiske innlegg. Men spesielt mengden av dem.

For øvrig er det vel slik at jeg i utgangspunktet har et annet syn på en slik nettjeneste enn det å sitte på bussen eller i en gruppeterapi eller forsamling.

Men det er tydelig at ikke alle ser likedan på den saken.

Det betyr ikke at jeg skriver fullstendig fritt. Jeg tenker faktisk litt, selv om det ikke alltid kan virke slik.

Men selvsagt tar jeg til etterretning det som skjer. Og mener at jeg har vist å justere meg.

Samtidig lurer jeg på om du har noen råd til hva jeg skal gjøre med "sykehussaken" min, for å få den til å forsvinne ut av livet mitt?

Kan jeg forvente av sykehuset at de takker ja til en lang møteserie med meg? Jeg har tydeligvis behov for mange møter med dem for å forstå hvorfor de gjorde som de gjorde. Og for å få dem til å forstå hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde.

Ettersom sykehusets personell er opptatt med det som er jobben deres idag. Så vil jeg nødig "kreve" at de skal legge til side det arbeidet de gjør for å prate med meg. Da vil jo det gå ut over pasientene de har under behandling...

Men kanskje må jeg slutte å være så unnvikende....

Og opptre overfor sykehuset, slik jeg har opptrådt her?

Men det tør jeg jo iallefall ikke... nei, det kan man jo ikke gjøre..

for det _er_ jo en vesentlig forskjell på gjøre slikt ansikt-til-ansikt og på nettet.

Men kan jeg forvente at de takker ja til ukentlige møter eksempelvis utover høsten? Det er spesielt en overlege og en sykepleier jeg har behov for å prate med.

Du trenger ikke svare på det jeg spør om.... det ser du selv.,...

Eller har du andre forslag til hvordan jeg kan få lagt denne saken bak meg.

jeg har jo holdt på i sju år nå....

En mulighet er å legge seg inn, den tanken har jeg hatt mange ganger.. for å få øket min tillit til sykehuset.. men jeg tør ikke det.. for jeg tror veien er meget kort til tvang dersom jeg slipper mine følelser løs i samtaler med dem...

dessuten er det jo slik at dersom det ikke skjer.... at de følger konverteringsforbudet.... så er det jo slik at det er jo ikke særlig høflig å være høylydt overfor personer... derfor gjør jeg det ikke planlagt....

Vel, det blir stadig klarere for meg at det skjedde urettmessige ting ved inngang til tvangsbruken for sju år siden. Som er utgangspunktet for det hele.

Jeg var frivillig innlagt... og ville nektet utskrivning dersom de ville ha meg ut. jeg ville være på sykehuset... derfor er det meget snålt at de begår tvungen observasjon? idag ville jo det vært et klart brudd på konvertingsforbudet? men også vel den gangen?

og det er jo en grunn til at man har slike lover... det er jo fordi det er skadelig for mennesker når de blir brutt... og det skjønner jeg stadig tydelgiere...

og så la jeg selvsagt ris til egen bak gjennom mine protestaktiviter.... men saken er den , at selv da jeg oppgav min protest... så tar det veldig lang tid før man skjønner at jeg er i stand til å klare meg på egenhånd.

[Gjest none]

Ettersom sykehusets personell er opptatt med det som er jobben deres idag. Så vil jeg nødig "kreve" at de skal legge til side det arbeidet de gjør for å prate med meg. Da vil jo det gå ut over pasientene de har under behandling...

Men kanskje må jeg slutte å være så unnvikende....

Og opptre overfor sykehuset, slik jeg har opptrådt her?

Men det tør jeg jo iallefall ikke... nei, det kan man jo ikke gjøre..

for det _er_ jo en vesentlig forskjell på gjøre slikt ansikt-til-ansikt og på nettet.

Men kan jeg forvente at de takker ja til ukentlige møter eksempelvis utover høsten? Det er spesielt en overlege og en sykepleier jeg har behov for å prate med.

Du trenger ikke svare på det jeg spør om.... det ser du selv.,...

Eller har du andre forslag til hvordan jeg kan få lagt denne saken bak meg.

jeg har jo holdt på i sju år nå....

En mulighet er å legge seg inn, den tanken har jeg hatt mange ganger.. for å få øket min tillit til sykehuset.. men jeg tør ikke det.. for jeg tror veien er meget kort til tvang dersom jeg slipper mine følelser løs i samtaler med dem...

dessuten er det jo slik at dersom det ikke skjer.... at de følger konverteringsforbudet.... så er det jo slik at det er jo ikke særlig høflig å være høylydt overfor personer... derfor gjør jeg det ikke planlagt....

Vel, det blir stadig klarere for meg at det skjedde urettmessige ting ved inngang til tvangsbruken for sju år siden. Som er utgangspunktet for det hele.

Jeg var frivillig innlagt... og ville nektet utskrivning dersom de ville ha meg ut. jeg ville være på sykehuset... derfor er det meget snålt at de begår tvungen observasjon? idag ville jo det vært et klart brudd på konvertingsforbudet? men også vel den gangen?

og det er jo en grunn til at man har slike lover... det er jo fordi det er skadelig for mennesker når de blir brutt... og det skjønner jeg stadig tydelgiere...

og så la jeg selvsagt ris til egen bak gjennom mine protestaktiviter.... men saken er den , at selv da jeg oppgav min protest... så tar det veldig lang tid før man skjønner at jeg er i stand til å klare meg på egenhånd.

Tanken har ikke slått deg at det å poste tre innlegg på rad gang på gang, og attpåtil med nesten det samme innholdet er SPAM!

[Gjest overleveren]

Tanken har ikke slått deg at det å poste tre innlegg på rad gang på gang, og attpåtil med nesten det samme innholdet er SPAM!

Det er din mening. Dessuten er ikke dette Psykiatri-forum. Dette er Webmaster-forum.

Og jeg spør oppriktig om tips for å komme meg videre herfra.

Hvis det er noe jeg håper at man skal huske om meg fra dette forumet, så er det at jeg forsøker å vri en negativ situasjon, over til noe positivt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ettersom sykehusets personell er opptatt med det som er jobben deres idag. Så vil jeg nødig "kreve" at de skal legge til side det arbeidet de gjør for å prate med meg. Da vil jo det gå ut over pasientene de har under behandling...

Men kanskje må jeg slutte å være så unnvikende....

Og opptre overfor sykehuset, slik jeg har opptrådt her?

Men det tør jeg jo iallefall ikke... nei, det kan man jo ikke gjøre..

for det _er_ jo en vesentlig forskjell på gjøre slikt ansikt-til-ansikt og på nettet.

Men kan jeg forvente at de takker ja til ukentlige møter eksempelvis utover høsten? Det er spesielt en overlege og en sykepleier jeg har behov for å prate med.

Du trenger ikke svare på det jeg spør om.... det ser du selv.,...

Eller har du andre forslag til hvordan jeg kan få lagt denne saken bak meg.

jeg har jo holdt på i sju år nå....

En mulighet er å legge seg inn, den tanken har jeg hatt mange ganger.. for å få øket min tillit til sykehuset.. men jeg tør ikke det.. for jeg tror veien er meget kort til tvang dersom jeg slipper mine følelser løs i samtaler med dem...

dessuten er det jo slik at dersom det ikke skjer.... at de følger konverteringsforbudet.... så er det jo slik at det er jo ikke særlig høflig å være høylydt overfor personer... derfor gjør jeg det ikke planlagt....

Vel, det blir stadig klarere for meg at det skjedde urettmessige ting ved inngang til tvangsbruken for sju år siden. Som er utgangspunktet for det hele.

Jeg var frivillig innlagt... og ville nektet utskrivning dersom de ville ha meg ut. jeg ville være på sykehuset... derfor er det meget snålt at de begår tvungen observasjon? idag ville jo det vært et klart brudd på konvertingsforbudet? men også vel den gangen?

og det er jo en grunn til at man har slike lover... det er jo fordi det er skadelig for mennesker når de blir brutt... og det skjønner jeg stadig tydelgiere...

og så la jeg selvsagt ris til egen bak gjennom mine protestaktiviter.... men saken er den , at selv da jeg oppgav min protest... så tar det veldig lang tid før man skjønner at jeg er i stand til å klare meg på egenhånd.

To ting ville gjøre deg godt:

1. Litium

2. Regelmessig psykoterapi. I denne kan inngå samtaler med den/de mest sentrale personer som du mener har krenket deg.

[Gjest Lysglimt]

To ting ville gjøre deg godt:

1. Litium

2. Regelmessig psykoterapi. I denne kan inngå samtaler med den/de mest sentrale personer som du mener har krenket deg.

Er jeg utestengt?

Har du noen råd til meg,hva bør jeg gjøre?

Mener du jeg er forvirra?

Håper du svarer...

Ønsker ikke noen vondt,det er sant.

[Gjest overleveren]

To ting ville gjøre deg godt:

1. Litium

2. Regelmessig psykoterapi. I denne kan inngå samtaler med den/de mest sentrale personer som du mener har krenket deg.

Takk for svar.

Ville jeg bli mindre sliten av litium?

Jeg opplever at du tror at det er bipolare svingninger som er mitt problem.

Men det riktige er:

1. Slitenheten.

2. Følelsesmessige utbrudd (sinne, frustrasjon, etc) som følge av åpenbare ytre impulser.

For øvrig ser jeg av bivirkningslisten til Lithionit en rekke bivirkninger, med dog ingen mulige alvorlige bivirkninger? Stemmer det, at det er 100% sikkert at tilførsel av dette grunnstoffet i anbefalt mengde ikke kan medføre alvorlige komplikasjoner?

[Gjest overleveren]

Takk for svar.

Ville jeg bli mindre sliten av litium?

Jeg opplever at du tror at det er bipolare svingninger som er mitt problem.

Men det riktige er:

1. Slitenheten.

2. Følelsesmessige utbrudd (sinne, frustrasjon, etc) som følge av åpenbare ytre impulser.

For øvrig ser jeg av bivirkningslisten til Lithionit en rekke bivirkninger, med dog ingen mulige alvorlige bivirkninger? Stemmer det, at det er 100% sikkert at tilførsel av dette grunnstoffet i anbefalt mengde ikke kan medføre alvorlige komplikasjoner?

For øvrig vil jeg tilføye at det er selve systemet som har krenket meg mer enn enkeltpersoner, selv om selvsagt endel personer utførte vedtak og handlinger som preger meg i ettertid ja.

Ville det ikke være mulig å få til en juridisk ordning der jeg garanteres at det ikke brukes tvang mot meg med mindre jeg er til fare for liv?

Mental Helse Norge og nå også lederen i Psykologforeningen går inn for å oppheve behandlingskriteriet i psykisk helsevernloven.

Jeg vet at dette vil løse mitt følelsemessige problem.

Hva gjelder slitenheten, tror jeg at den vil gradvis avta deretter. Mens jeg hviler ut i freden etter at jeg vet tvangsbruk nå ikke lenger vil skje.

Har du tro på dette? Eller tror du virkelig at jeg har en bipolar lidelse?

Hvorfor tror du at jeg har en bipolar lidelse, og ikke en form for PTSD?

Bruker man litium mot PTSD?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For øvrig vil jeg tilføye at det er selve systemet som har krenket meg mer enn enkeltpersoner, selv om selvsagt endel personer utførte vedtak og handlinger som preger meg i ettertid ja.

Ville det ikke være mulig å få til en juridisk ordning der jeg garanteres at det ikke brukes tvang mot meg med mindre jeg er til fare for liv?

Mental Helse Norge og nå også lederen i Psykologforeningen går inn for å oppheve behandlingskriteriet i psykisk helsevernloven.

Jeg vet at dette vil løse mitt følelsemessige problem.

Hva gjelder slitenheten, tror jeg at den vil gradvis avta deretter. Mens jeg hviler ut i freden etter at jeg vet tvangsbruk nå ikke lenger vil skje.

Har du tro på dette? Eller tror du virkelig at jeg har en bipolar lidelse?

Hvorfor tror du at jeg har en bipolar lidelse, og ikke en form for PTSD?

Bruker man litium mot PTSD?

1. Du kan ikke ha samtaler med "systemet". Du kan samtale med personer.

2. En slik juridisk avtale kan du ikke få til.

3. Jeg er sikker på at du har en bipolar I - lidelse. Mani er en psykose, og her har du svaret på min tidligere påstand. Om du i tillegg har peronlighetsproblematikk tør jeg ikke si noe sikkert om.

4. En bruker ikke litium for PTSD. Din merkelige forestilling av å ha PTSD kan sikkert også klassifiseres som en vrangforestilling.

5. Dette er sannsynligvis mitt siste innlegg om denne saken.

[Gjest overleveren]

1. Du kan ikke ha samtaler med "systemet". Du kan samtale med personer.

2. En slik juridisk avtale kan du ikke få til.

3. Jeg er sikker på at du har en bipolar I - lidelse. Mani er en psykose, og her har du svaret på min tidligere påstand. Om du i tillegg har peronlighetsproblematikk tør jeg ikke si noe sikkert om.

4. En bruker ikke litium for PTSD. Din merkelige forestilling av å ha PTSD kan sikkert også klassifiseres som en vrangforestilling.

5. Dette er sannsynligvis mitt siste innlegg om denne saken.

Takk for dine synspunkter.

Jeg skrev nå endel om min forståelse av forskjellen på hypomani og mani, og om min forståelse av forskjellen på selvkontroll og psykose, men jeg lar være å kopiere det inn her, ettersom det sannsynligvis ikke vil bidra til å endre din oppfatning.

Ønsker deg en fin Kristi Himmelfartshelg!

Tusen takk for din innsats.