Min kjære svigermor...IGJEN... og igjen... hopp over dere som er leie ;)

[mariaflyfly]

Ja... ha,ha.. det hadde vært artig

Nei, det er dessverre ikke helt meg å ta igjen på den måten. Selvom det hadde fristet *ler*

Kom hjem fra jobb en dag, og da hadde hun kastet alle svarte kjøkkenspadene mine. Fordi de var vist giftige. Det er jo mulighet for at det stemte da. Men allikavel !

Syns jeg hadde sette henne, hvis jeg hadde kommet hjem til henne og kastet all tobakken. Og så snakket om at det var så helsefarlig å røyke.

Men det får holde med tanken

Har helt ærlig ikke noe lyst til å omgås dama i det hele tatt.

Men, så lenge hun kun konsenstrere seg om å psyke meg ut så får jeg bare stå imot. Gjør hun noe lignende imot barna, så får hun holde seg unna oss.

Sambo får gjøre egne valg

Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til å ha henne her på besøk bursdager, jul, nyttårsaften o.s.v. Tror jeg heller gruer meg nå..

"Syns jeg hadde sette henne, hvis jeg hadde kommet hjem til henne og kastet all tobakken. Og så snakket om at det var så helsefarlig å røyke."

Genialt!

[calendula]

Føler virkelig at jeg ikke kan kreve at han skal ta mitt parti. Og si nok er nok. han er svært tilknyttet til sin mor. Og jeg ønsker ikke å være den som står imellom dem.

Men skulle kansje ønske at han hadde rygggrad til å si ifra. Men det kommer ikke til å skje pga jeg krever det. Det får komme fra han selv da. (usannsynlig)

Men jeg klarer fint å sette grensene selv, men syns at det er så utrolig tragisk at hun velger å være sånn. Dette er jo bestemoren til barne mine. Og det var slettes ikke slik forhold jeg ønsket å ha med henne.

Men sånn er det, og jeg får bare ta det som det kommer. Grensene kan bli utvidet hvis hun ikke holder seg på matta i forhold til barna.

Nå gjør hun det, og da går det greit at hun kommer hit og besøker dem eller at de går til henne. Eller at hun passer dem.

Syns egentlig det er litt ukomfortabelt med tanke på hva hun holder på med imot meg.

Men jeg får bare tåle det. har ikke lyst til å dette skal påvirke barnas forhold til sin bestemor.

Hentet litt styrke "hjemme" når jeg var på ferie. Fik sortert tankene litt. Deilig...

Resultatet av familierådgivning trenger ikke å være at han må kutte ut mora si, men det kan hjeple dere å forstå hverandres handlingsmønster.

Anbefaler familierådgivning sterkt som et skillsmisse-forebyggende tiltak, man trenger ikke å være i alvorlig krise for å gå der.

Tenk dere om en gang til, på sikt kan svigermorproblemet bli spiren til skillsmissetanker.

[skygge]

Høres ut som ei spesiell svigermor, og det høres ut som at dere "kolliderer" med hverandre som mennesker og personligheter.

Det er nok ikke lett å overse slike ting, selv om de i og for seg er bagateller, når det gjentas og gjentas og legitime grenser dere har satt for dere og hjemmet deres ikke blir respektert. Det at hun har løyet om deg er selvsagt også veldig veldig ille.

Men er det mulig å dra frem hva som er positivt med henne ? Har hun positive egenskaper som kommer dere til gode ? Stiller hun opp for barna, er hun en god bestemor for dem, ville hun stilt opp for dere hvis dere trengte hjelp ? Sprer hun bare misstemning eller følger det godt humør med henne? Det kan jo være at hun "bare" er veldig veldig driftig av seg og har en fremfusende dominerende personlighet, som ovrhodet ikke stemmer med din person. Er hun godt likt ellers, eller kommer hun på kant med andre i familien, har hun andre konflikter ? Slikt kan gi en pekepinn på hvor skoen trykker. Dere har sikkert havnet i en blindgate i forholdet dere imellom, og de eneste som kan hjelpe dere utav det er dere selv, du og svigermor.

Høres fornuftig ut å la mannen din være i fred mest mulig, det er jo moren hans og hva kan han gjøre annet enn å støtte deg og vise dette utad. Han kan jo heller ikke forandre henne og lider sikkert like mye som du ved denne situasjonen.

Uansett, lykke til.

Hmm.. skal vi se.. jo da, hun har noen positive egenskaper. Det har jo alle

Hun har vært flink med barna hittil, og vi har brukt henne som barnevakt noen ganger. Men ofte så har det vært slik at hun har avvlyst rett før. Slik at vi har stresset for å få tak i ny barnevakt.

Har alltid sagt til henne at det er bare å si Nei, når det ikke passer. At hun ikke måtte føle seg presset til å si Ja når vi spørr. Og gang på gang så avlyste hun rett før og uten å fortelle oss hvorfor. Så vi ga opp. Nå får hun spørre selv hvis hun vil ha barna på besøk.

Hun har en venninde, og jeg tror hun er ensom til tider. Har kun sine to sønner i nærheten. Resten av familien bor langt borte.

Hun har også hatt konflikter med sine brødre, en av dem har sagt at han ikke vil ha noe mer med henne å gjøre.

Du har helt rett i det, at våre personligheter er ganske forskjellige.

Og hun har gått over grensen. Kommer ikke til å bli noen god vennine med denne kvinnen. Men blir vel mer sånn at jeg prøver å holde freden. Og unngå konflikter, og tror nok at for å oppnå det. Så må jeg rett og slett holde meg mest mulig unna dama.

Min egen mening: hun er ikke helt god Og slike personen er ønsker jeg ikke for nære.

[org]

Flott at du sparer mannen din for "sytinga" - jeg synes ikke det er syting.

Bare bruk DOL, du. Det er veldig greit å lette på trykket.

Ut over det, har jeg dessverre ingen gode råd.

[flisa]

Føler virkelig at jeg ikke kan kreve at han skal ta mitt parti. Og si nok er nok. han er svært tilknyttet til sin mor. Og jeg ønsker ikke å være den som står imellom dem.

Men skulle kansje ønske at han hadde rygggrad til å si ifra. Men det kommer ikke til å skje pga jeg krever det. Det får komme fra han selv da. (usannsynlig)

Men jeg klarer fint å sette grensene selv, men syns at det er så utrolig tragisk at hun velger å være sånn. Dette er jo bestemoren til barne mine. Og det var slettes ikke slik forhold jeg ønsket å ha med henne.

Men sånn er det, og jeg får bare ta det som det kommer. Grensene kan bli utvidet hvis hun ikke holder seg på matta i forhold til barna.

Nå gjør hun det, og da går det greit at hun kommer hit og besøker dem eller at de går til henne. Eller at hun passer dem.

Syns egentlig det er litt ukomfortabelt med tanke på hva hun holder på med imot meg.

Men jeg får bare tåle det. har ikke lyst til å dette skal påvirke barnas forhold til sin bestemor.

Hentet litt styrke "hjemme" når jeg var på ferie. Fik sortert tankene litt. Deilig...

Selvsagt kan du settte hardt mot hardt -det er ditt hjem også - jeg er sikker på at dama klarer å være farmor og mor for mannen og barna dine fra sitt eget hjem. Mange ordner det slik.

[flisa]

Ja... ha,ha.. det hadde vært artig

Nei, det er dessverre ikke helt meg å ta igjen på den måten. Selvom det hadde fristet *ler*

Kom hjem fra jobb en dag, og da hadde hun kastet alle svarte kjøkkenspadene mine. Fordi de var vist giftige. Det er jo mulighet for at det stemte da. Men allikavel !

Syns jeg hadde sette henne, hvis jeg hadde kommet hjem til henne og kastet all tobakken. Og så snakket om at det var så helsefarlig å røyke.

Men det får holde med tanken

Har helt ærlig ikke noe lyst til å omgås dama i det hele tatt.

Men, så lenge hun kun konsenstrere seg om å psyke meg ut så får jeg bare stå imot. Gjør hun noe lignende imot barna, så får hun holde seg unna oss.

Sambo får gjøre egne valg

Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til å ha henne her på besøk bursdager, jul, nyttårsaften o.s.v. Tror jeg heller gruer meg nå..

MIn ekssvigerfar bygde seng til oss -og vi snakket likevel om å kjøpe ny, så mens vi var på jobben - krøp han inn gjennom soveromsvinduet og demonterte senga vår og tok den med seg. Det var aldri snakk om at det var vår eiendom - at vi kunne brukt den som gjesteseng etc. frekke faan.

Da jeg var nyseparert hadde jeg kjøpt ut min svigerinne i solariet som vi delte på - og hadde med meg det på flyttelasset. Jeg leide i kjelleren til en kollega - og solariet fikk stå på hennes gjesterom oppe i hennes del -hun brukte den også. En dag kom ekssvigerfar og hentet det også.

Jeg har en HAUG med slike historier - det er så deilig at det er over

[Gjest lykke til fra en som har vært igjennom det samme]

Har ikke lest hele tråden din i dag, men jeg vil bare få si noe jeg også.

Jeg og min mann har også hatt store problemer med hverandres svigerforeldre. Det har etter mange år blitt både det ene og andre uten at jeg skal fortelle det her.

Og det er virkelig forsurende på forholdet mellom kone og mann selvom man prøver å skjule det for hverandre. Kjenner man hverandre godt nok så vet man hva den andre tenker med å se på ansiktsuttrykk (rynkene i panna osv.)

Det vil gå så langt at det ender med skilsmisse hvis dere ikke gjør noe med det hele.

Vi har snakket ut med hverandre, men det hjalp jo alikevel ikke på forholdene til svigers. Så vi måtte rett og slett godta at slik er foreldrene våre. De kan ikke forandres. Vi må godta dem som dem er og la vær å bry oss negativt. That`s it!

Så hypervanskelig og så enkelt!

Dette gjorde vi. Overså alt det gale og svelget kamelene. Og rister litt på hodet i det skjulte og legger det bak oss med en gang.

Og tro meg alt er blitt bedre for oss som ektefeller. Jeg gidder ikke å bli hverken lei meg eller sint lenger og dette oppfatter mannen min og han slapper mer av selvom hans mor er i nærheten.

Hadde vi ikke gjort dette så ville vi vært skilt for lengst.

Men her kan alder spille en rolle. Både jeg og min mann er nå i slutten av 30 årene og blitt overbærende på så mye mer enn for 10 år siden. Da fyrte vi oss opp for bagateller uansett.

Du må bare fortsette og jobbe med deg selv og godta tingenes tilstand. Sikkert god ide og skive ned tankene dine ettersom ting skjer. Men tro ikke at din mann ikke oppfatter din sinstilstand for det gjør han nok. Bare at han lukker øynene litt for han blir nok også sliten.

Jeg ønsker for dere at det vil føles bedre. La ikke dårlige følelser ødelegge deres forhold, så lenge du og din mann ønsker å leve sammen. Bit tennene sammen og tenk i store baner.

[flisa]

Det er egentlig ikke viktig - sånn i det store og det hele. Du lærer i alle fall hvordan man IKKE skal være som mor/svigermor senere i livet.

Og så får en bruke vettet den som har det, sier jeg

[Gjest En annen svigerdatter]

Jeg kan ikke helt sjønne at det er så lurt at du skal spare mannen din. Den eneste hun har respektert for var nok mannen din. Han kunne sagt fra etter at han hadde reparert bilen, at hun måtte sette tingene på plass. Jeg tror at så lenge du skal spare mannen din, vil hun ha all makta. Men det er nå min mening.

Selv har jeg en svigemor som var veldig ulik meg, og jeg følte meg ikke akkurat som yndlingssvigerdattra. Hun var veldig flink til å fortelle hvor fantastisk alle andre var, og til meg var hun ganske taus. Jeg følte at jeg ble lei meg for man vil jo gjerne bli likt, men til slutt satte jeg opp status. Jeg sa til meg selv at jeg driter i dem, jeg kommer aldri til å bli likt uansett. Og nå når jeg ikke har noen forventninger går det mye bedre.

Men jeg setter stor pris på at hun en er en flott bestemor for barna. Og ommøblerer og blander seg ikke inn i slike ting det skal hun ha.

[mumitrollet]

Hva med å flytte lengre unna henne, skifte lås på døra el.l.?

[skygge]

Hva med å flytte lengre unna henne, skifte lås på døra el.l.?

Vi har flyttet litt lengre unna, snakk om 30 min. men vi flyttet jo ikke for å unngå henne. men fordi vi ville ha større plass fordi 3.mann var på vei.

Hun har ikke nøkkel for å komme inn, så vi trenger ikke å tenke på det å skifte lås.

Kan jo ikke nekte mannen min å slippe inn sin egen mor. Hun må da ha gått lengre over streken en hittil

Eller forresten, så har jeg sagt noe i den retningen..hmm.. jo, har faktiskt sagt at hvis hun kommer hit dritings så får han ta samtalen ute og ikke foran barna.

Har også sagt at hverken jeg eller ungene kommer til å besøke henne når vi vet at hun er dritings.

[Gjest ikke sign..]

Vet hvordan du har det. Min svigermor kan også være veldig irriterende iblant.

Vi giftet oss en sommer, og sendte ut takkekort med bilde til alle som hadde sendt oss kort/oppmerksomhet på dagen.

I begynnelsen av desember kom svigermor med "julegave- til/fra lapper" og spurte om jeg kunne skrive på dem. (Hun sa hvem jeg skulle skrive navnet til).

Når jeg spurte hva det var hun hadde tenkt og gi i julegave fra oss, (og at jeg gjerne ville betale utgiftene hun hadde hatt på de eventuelle gavene), så fikk jeg til svar at neida, hun skulle betale for dem, det var brudebilde av oss..).

Hun hadde da altså forstørret et annet bilde enn det vi hadde sendt ut i takkekortet (i A4 format), og skulle gi det i julegave til totalt 11 slektninger (tantebarna hennes, søsken, farmoren til mannen min, samt broren og gudmoren til mannen min), og så skulle hun ha meg til å skrive at det var fra oss....!!!!!!!!!!!

Jeg ble rett og slett sjokkert. Flere av de som skulle få et stort bilde, er folk vi ikke har noen kontakt med.

Det hadde blitt noe annet hvis disse personene hadde spurt om de kunne få et forstørret bilde av oss, men å bare sende ut i julegave...hjelpes!

[frosken]

Jeg har ikke lest gjennom resten av tråden, men fikk lyst til å stille det samme spørsmålet som du selv gjør i slutten av innlegget; hvordan kan du ikke bare overse hennes atferd?

Du gjør jo alle de riktige tingene, men emosjonelt lar du svigermor ta fullstendig rotta på deg. Hva gjør deg til et så lett bytte?

[skygge]

Jeg har ikke lest gjennom resten av tråden, men fikk lyst til å stille det samme spørsmålet som du selv gjør i slutten av innlegget; hvordan kan du ikke bare overse hennes atferd?

Du gjør jo alle de riktige tingene, men emosjonelt lar du svigermor ta fullstendig rotta på deg. Hva gjør deg til et så lett bytte?

Nemlig, det hadde vært så mye lettere å bare kunne gi faen i hele dama.

Av en eller en annen grunn så går dette inn på meg.

Syns det er uforståelig at hun er sånn imot meg, når jeg har bare vært hyggelig og høflig i alle disse årene.

Riktig nok fik jeg en følelse i begynnelsen at jeg ikke hadde lyst til å bli veldig godt kjent med henne. Så litt avstand har jeg nok holdt. Thank god, tenker jeg nå...

Men akkurat hvorfor jeg ikke greier å slutte bry meg.. hmmm.. aner ikke. Skulle ønske jeg viste det, og ikke latt dette plage meg.

Noen gode råd for å kunne gi faen ?

tror det er mest frykt for hva kommer rundt hjørnet ? Eller at jeg skulle ønske at dama likte meg ? eller at jeg bare irriterer meg over å ikke skjønne sånn atferd? ahhh... hele greia er frustrerende.

Ikke sånn jeg hadde tenkt at forholdet imellom meg og svigermor skulle være.

[frosken]

Nemlig, det hadde vært så mye lettere å bare kunne gi faen i hele dama.

Av en eller en annen grunn så går dette inn på meg.

Syns det er uforståelig at hun er sånn imot meg, når jeg har bare vært hyggelig og høflig i alle disse årene.

Riktig nok fik jeg en følelse i begynnelsen at jeg ikke hadde lyst til å bli veldig godt kjent med henne. Så litt avstand har jeg nok holdt. Thank god, tenker jeg nå...

Men akkurat hvorfor jeg ikke greier å slutte bry meg.. hmmm.. aner ikke. Skulle ønske jeg viste det, og ikke latt dette plage meg.

Noen gode råd for å kunne gi faen ?

tror det er mest frykt for hva kommer rundt hjørnet ? Eller at jeg skulle ønske at dama likte meg ? eller at jeg bare irriterer meg over å ikke skjønne sånn atferd? ahhh... hele greia er frustrerende.

Ikke sånn jeg hadde tenkt at forholdet imellom meg og svigermor skulle være.

Som utenforstående, så er det nærliggende å lure på om du tror at hun reelt sett kan ødelegge mellom deg og samboeren din, eller at hun skal kunne påvirke dine barn negativt i forhold til deg.

Dersom du tror dette, så blir din reaksjon logisk.

En annen innfallsvinkel er å spørre om du har savnet et god "morsfigur" fra tidligere, og at det er vanskelig for deg å akseptere at "alternativ nr 2" er såpass lite ok mot deg.

Jeg tenker at løsningen er å akseptere at hun er som hun er, sørge for å ikke være avhengig av hennes tjenester, og forøvrig oppføre deg slik at du kan være stolt av deg selv i etterkant. Og alt dette er myyyyye lettere sagt enn gjort:-)

[skygge]

Som utenforstående, så er det nærliggende å lure på om du tror at hun reelt sett kan ødelegge mellom deg og samboeren din, eller at hun skal kunne påvirke dine barn negativt i forhold til deg.

Dersom du tror dette, så blir din reaksjon logisk.

En annen innfallsvinkel er å spørre om du har savnet et god "morsfigur" fra tidligere, og at det er vanskelig for deg å akseptere at "alternativ nr 2" er såpass lite ok mot deg.

Jeg tenker at løsningen er å akseptere at hun er som hun er, sørge for å ikke være avhengig av hennes tjenester, og forøvrig oppføre deg slik at du kan være stolt av deg selv i etterkant. Og alt dette er myyyyye lettere sagt enn gjort:-)

Takk for svar,

tror faktiskt at faren for at hun kan ødelegge er til stede.

Hun prøvde i flere år å ødelegge for sønnens forhold til sin far. Heldigvis så gik det ikke så bra siden de har et flott forhold i dag.

Og alternativ nr. 2 passer ikke her, siden jeg har hatt en ganske så harmonisk, fredelig oppvekst med to flotte foreldre som alltid har vært kjærlige og støttet både meg og min bror uansett hva vi har funnet på

Så der har vi kansje forklaringen på hvorfor jeg ikke skjønner hvordan en mor kan oppføre seg sånn. Da mener jeg ikke bare dette med å lyve om meg. Men også andre ting som jeg har tatt opp her på DOL tidligere.

Kan det være at nettopp det at jeg ikke har opplevd noe lignende gjør at dette plager meg sånn som det gjør ?

At jeg blir så opprørt over at hun prøver å "angripe" meg ?

Hmmm.. psykolog neste stopp *he,he*

[frosken]

Takk for svar,

tror faktiskt at faren for at hun kan ødelegge er til stede.

Hun prøvde i flere år å ødelegge for sønnens forhold til sin far. Heldigvis så gik det ikke så bra siden de har et flott forhold i dag.

Og alternativ nr. 2 passer ikke her, siden jeg har hatt en ganske så harmonisk, fredelig oppvekst med to flotte foreldre som alltid har vært kjærlige og støttet både meg og min bror uansett hva vi har funnet på

Så der har vi kansje forklaringen på hvorfor jeg ikke skjønner hvordan en mor kan oppføre seg sånn. Da mener jeg ikke bare dette med å lyve om meg. Men også andre ting som jeg har tatt opp her på DOL tidligere.

Kan det være at nettopp det at jeg ikke har opplevd noe lignende gjør at dette plager meg sånn som det gjør ?

At jeg blir så opprørt over at hun prøver å "angripe" meg ?

Hmmm.. psykolog neste stopp *he,he*

Kanskje er det som du sier litt utenfor din rekkevidde å forstå at folk kan oppføre seg slik, og at din rettferdighetssans derfor gjør det vanskelig å ikke fantasere om hvordan få stoppet henne. Det kan være kjempevanskelig å akseptere at det beste man kan gjøre er å la folk få oppføre seg på uakseptable måter - at det tross alt er den beste løsningen totalt sett.

Kanskje bra i slike sammenhenger at dol finnes. For jeg tror dine strategier med å ikke øse din frustrasjon ut i forhold til mann og barn er gode:-)

*også er jeg som vanlig glad for å ha en vettug svigermor!*

[Gjest vi unge..]

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Men du må lære deg å ta henne på rette måten, når du ikke vil "ta" henne skikkelig.

Ta deg en høy en, og le lenge, når du sier til henne at alt var på feil plass når du kom hjem. Gjør litt narr, men vær "snill".

Dette gjennomfører du på alle punkt. Gjør narr av henne på en "fin" måte. Se på henne som en gammel stakkar, og gi litt uttrykk for det også.

Ha ferdige uttrykk som f eks "Vi unge....", "dere i den eldre generasjon...." osv.

Dette funker helt utmerket )

Har selv en svigermor from hell, men takler henne fint på denne måten.

Lykke til!

[Dorthe]

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Men du må lære deg å ta henne på rette måten, når du ikke vil "ta" henne skikkelig.

Ta deg en høy en, og le lenge, når du sier til henne at alt var på feil plass når du kom hjem. Gjør litt narr, men vær "snill".

Dette gjennomfører du på alle punkt. Gjør narr av henne på en "fin" måte. Se på henne som en gammel stakkar, og gi litt uttrykk for det også.

Ha ferdige uttrykk som f eks "Vi unge....", "dere i den eldre generasjon...." osv.

Dette funker helt utmerket )

Har selv en svigermor from hell, men takler henne fint på denne måten.

Lykke til!

Etter å ha lest ørten svigermorinnlegg her inne, håper jeg at ungene mine forblir alene og at jeg aldri blir svigermor og bestemor.

Jeg elsker ungene mine over alt annet og jeg ønsker meg overhode ikke noen som kommer inn i familien for å drite meg ut eller ødelegge det forholdet jeg har til dem.

Glemmer dere at deres egne unger blir voksne en dag og dere fremdeles elsker dem og vil dem alt vel. Og at barnebarn faktisk er en forlengelse av dere selv og at dere blir like glad i dem som dere er i deres egne unger?

Jeg kjenner heldigvis ingen svigerdøtre som oppfører seg som dere her inne og jeg har aldri vært uvenner med noen av kjærestene til ungene mine. Og heller aldri fått noen klager av ungene fordi jeg oppfører meg kjipt mot kjærestene. Og jeg tror absolutt ikke at jeg er noe spesielt bedre enn andre mødre og svigermødre.

Dere skremmer søren meg vettet av meg. Skal ungene mine begynne å oppføre seg kjipt med meg fordi de gifter seg og får barn?

[Gemini]

Etter å ha lest ørten svigermorinnlegg her inne, håper jeg at ungene mine forblir alene og at jeg aldri blir svigermor og bestemor.

Jeg elsker ungene mine over alt annet og jeg ønsker meg overhode ikke noen som kommer inn i familien for å drite meg ut eller ødelegge det forholdet jeg har til dem.

Glemmer dere at deres egne unger blir voksne en dag og dere fremdeles elsker dem og vil dem alt vel. Og at barnebarn faktisk er en forlengelse av dere selv og at dere blir like glad i dem som dere er i deres egne unger?

Jeg kjenner heldigvis ingen svigerdøtre som oppfører seg som dere her inne og jeg har aldri vært uvenner med noen av kjærestene til ungene mine. Og heller aldri fått noen klager av ungene fordi jeg oppfører meg kjipt mot kjærestene. Og jeg tror absolutt ikke at jeg er noe spesielt bedre enn andre mødre og svigermødre.

Dere skremmer søren meg vettet av meg. Skal ungene mine begynne å oppføre seg kjipt med meg fordi de gifter seg og får barn?

Det er nok svigermødre og mødre der ute som er verre enn deg, Dorthe. Langt verre.

Dessverre.