utenfor (langt)

[Perlemoren]

Jeg er forstatt ute blandt folk. Men tankene mine er ikke der. Gjensyn med venner gjør meg dårlig. Får meg til å trekke meg tilbake. Vil ikke være del av det lengre. Eller vil jo kanskje, men føler meg så "utsatt" på en måte. En liten ironisk kommentar i min retning og hjertet hamrer vilt og gråten prøver å komme til. Men jeg holder den borte. Ingen merker noe. Ingen spør hvordan det går. De er sikkert lei av å høre meg klage.

Jeg har allerede fortalt for mye, men det er ikke halvparten engang.. Klarer å forholde meg til nye, da ligger latteren og smilet lett på lur. Men de jeg kaller mine venner? Da blir jeg mutt og innesluttet. Føler de prater bak min rygg, at de egnetlig ikke vil ha meg der, jeg kan like godt forsvinne. Da hadde de sluppet mine hjertesukk og "dommedagstanker". Vil så gjerne le-og mene det. Vil så gjerne være en del av det hele, men her står jeg. På utsiden. Utilpass og til overs.

Er så lei av å spille nå. Har prøvd å forklare, men ser ingen ta hensyn. Jeg har sagt til hun ene at jeg har blitt utsatt for et overgrep og en voldtekt (vel jeg har sagt at det nesten skjedde..). Jeg har sagt at jeg blir kvalm av tanken på kjærester, at jeg ikke takler det der. Likevel MÅ hun fyre opp under en hver diskusjon på det temaet. Hun MÅ spørre meg om jeg ikke har noe på gang med noen(NEI!!!!!!!!!). Luften blir slått ut av meg hver gang det skjer. Vet ikke hvordan jeg skal reagere. Blir så lei meg for at hun ikke kan ta hensyn. Trodde det ville bli bedre hvis hun visste. At hun kunne hjelpe meg å skifte tema,men nei. Hennes behov til å snakke høyest i enhver situasjon overskygger mine følelser. Og jeg kjenner meg borte.

Kanskje jeg gjorde feil i å fortelle det til henne. For nå håper jeg jo at hun skal skjønne, noe hun ikke gjør. Og da blir jeg så lei meg. Føler hun ikke bryr seg. Føler hun "flykter" meg. At hun ikke vil være der, går til andre. Åååå,hvorfor kan ingenting bli rett? klarer nesten ikke puste nå..dette tynger..

Psykologen min sa jeg ikke burde gp rundt og holde alt inne. Og så prøver jeg å være åpen og blir ikke møtt med den forståelsen jeg håpte på. Kanskje like greit å gå tilbake til å spille. Det gjør i allefall de rund meg roligere..

[Gjest Veronika27]

Hei lille perle!

Det er når du sliter du virkelig ser hvem dine venner er.... Det har jeg og fått erfare.

Høres ikke ut som en god vennine når hun driver å hinter frampå om eventuelle nye kjærester, når hun vet hva du mener om saken. Når det er sagt så håper jeg virkelig at du ikke drar alle menn under samme kam. Alle menn voldtar ikke. Vet det kommer til å bli tøft å stole på en igjen, men jeg håper virkelig du innser det en dag.

Det er forøvrig bedre med få nære venner enn mange fjerne!

Lykke til

*natti koz*

[Perlemoren]

Hei lille perle!

Det er når du sliter du virkelig ser hvem dine venner er.... Det har jeg og fått erfare.

Høres ikke ut som en god vennine når hun driver å hinter frampå om eventuelle nye kjærester, når hun vet hva du mener om saken. Når det er sagt så håper jeg virkelig at du ikke drar alle menn under samme kam. Alle menn voldtar ikke. Vet det kommer til å bli tøft å stole på en igjen, men jeg håper virkelig du innser det en dag.

Det er forøvrig bedre med få nære venner enn mange fjerne!

Lykke til

*natti koz*

Takk du:)

Jeg tror ikke at alle voldtar nei. Det er bare noe med den intimiteten/oppmerksomheten jeg ikke takler..enda..håper jeg..

[Gjest Veronika27]

Takk du:)

Jeg tror ikke at alle voldtar nei. Det er bare noe med den intimiteten/oppmerksomheten jeg ikke takler..enda..håper jeg..

Det forstår jeg veldig godt.Du må nok lære deg å stole på menn igjen. Vil nok ta lang tid?

Kan jo være et langt vennskap med en mann kan føre til noe mer. At dere blir så kjent at du stoler på han?

Masse lykke til i alle fall. Ønsker deg all lykke!