Gruer meg tilbake i jobb...

[Gjest vil ikke bruke signatur i kveld]

Nå er det bare 3 uker til jeg skal begynne tilbake i jobb. Jeg har tidligere arbeidet 50 %, men nå når jeg begynner igjen må jeg jobbe i 100 % stilling. Ikke har jeg lyst å arbeide, og ihvertfall ikke hver dag. Dette kravet ble stilt da jeg gikk ned i 50 % etter at jeg fikk vår 1. sønn. Han er nå 5 år. Jeg arbeidet 50 % og skulle gjøre det ut 2005. Nå har jeg hatt 10 mnd permisjon og må derfor jobbe 100 % når jeg begynner igjen. Tror ikke jeg tørr å søke om redusert stilling denne gangen. Sjefen ble ganske sur da jeg fikk det sist, men han var også behjelpelig med å få det til.

Pga økonomien er jeg helt nødt å jobbe. Vi sitter klare til å bygge hus så det er ingen vei tilbake. Mannen min sier at jeg må jobbe og at det kommer til å gå bra. Men jeg syns det er så trist. Minstemann skal begynne i barnehagen 1. august - noe jeg også gruer meg til. Nå er han ikke liten lenger. Elstemann begynte ikke før han var 2 år. Vi hadde dagmamma til han, men det er helt uaktuelt nå denne gangen. (Kan ikke utdype det!)

Det er litt annerledes nå når jeg må være borte fra de begge to i 8,5 time hver dag, Kjenner at jeg blir deppa av det og har ikke lyst til dette. Hadde jeg bare hatt noe valg.

En annen ting er at jeg ikke trives noe særlig heller. Vi er et veldig lite miljø og kjemien er ikke helt bra. Mye uvennskap og baksnakking. Jeg føler meg ikke vel sammmen med de.

Det ble mye syting. Beklager. Er bare så lei meg nå...

[Gjest grønn tulipan]

Kan du ikke se deg om etter en annen jobb da? Da blir det kanskje lettere å starte på arbeid igjen, om du vet at en ny jobb kan være i sikte.

Eller kanskje du kan få redusert stillingen til 80%, en dag fri i uka gjør underverker :-)

[Gjest collett]

Dette hørtes trist ut. Kjenner igjen følelsen, men du må prøve å fokusere på at barna kommer til å ha det bra i barnehagen. Det er ofte en vond prosess å levere fra seg barna i starten, men etterhvert ser man jo at de koser seg der de er. Så du skal ikke tenke at dette er en dårlig løsning for barna.

Når det er sagt så kjenner jeg altså godt igjen følelsene dine. Selv har jeg klart å finne rom for å jobbe littredusert en periode. Det virket uoverkommelig økonomisk, men med enkelte grep så gikk det faktisk an.

Kanskje du kan vurdere på nytt hvordan mulighetene er for deg?

Sjefen din er så vidt jeg vet nødt til å la deg jobbe redusert så lenge du har små barn. Jeg ville tatt en ny samtale med ham hvis jeg var deg. Hvis du virkelig ønsker å jobbe mindre altså. Hva med å jobbe litt kortere dager? Da er du på jobb hver dag, så det er kanskje enklere å få til?

Lykke til uansett...

[Sofline]

Har du mulighet til å jobbe 50% til tross for økonomi? Så ville jeg begynt å lete etter ny jobb.

[jubalong70]

Jeg føler veldig med deg! Er du sikker på du ikke kan få jobbe mindre da? Hvorfor tenke mer på hvordan sjefen føler seg enn på tiden du kan bruke med barna dine???

[filiokus81]

Hvis jeg leser deg riktig nå, så har du vært hjemme i svangerskapspermisjon de siste 10 mnd, og har da altså et lite knøtt på omtrent samme alder.

Året etter ordinær svangerskapspermisjon har du RETT TIL ulønnet omsorgspermisjon. Du kan ta 100% fri i et år til, eller du kan velge å jobbe redusert ned til 50 % hvis du vil (stillingsprosent under 50 kan du imidlertid ikke kreve, men selvsagt søke om).

Jeg skjønner at økonomien kan være vanskelig, men hva sjefen måtte mene har altså liten betydning her. Vil du jobbe f. eks 80% i et års tid, skal det SVÆRT tungtveiende grunner til for å nekte deg det.

Lykke til!