slutte i bhg - skolegutt

[Gjest kolon]

Hei

Sitter her og gråter. Må dele med noen som kanskje kan trøste og si sin erfaring.

Har en liten gutt som nå skal bli skolegutt. Han har bare 1 mnd igjen i barnehagen. Jeg syns dette er veldig trist. Han har hatt en fin tid i bhg og jeg gruer meg til den harde hverdagen med skole og lekser.

Syns han har hatt det så fint i bhg. Siden han er en rolig gutt og lite frempå, søker han ofte de voksne i bhg. På skolen vil det bli liten mulighet for voksen-tid, og dette tror jeg blir sjokk for han.

Tror ikke han er klar for dette enda, men tiden får vise. Siden han er født i desember er han også veldig ung i forhold til mange. Han er den yngste. Nestemann er født i august, så det er stor forskjell syns jeg. (Si meg er det ingen som har høst-barn lenger?)

Jeg gruer meg sånn på hans vegne. Tenker på alle som kan være "stygg" med han. Har selv vært et mobbe-offer pga beskjedenhet, så det rippes nok opp i. Han er en gutt som er veldig omtenksom og hjelpsom og som spør før han "forsyner seg". Disse verdiene vet vi å sette pris på, og de er blitt satt pris på i bhg av personell også. Men ser at barna i feltet her bare overkjører han på dette. Ikke så lett for barn å skjønne hans omtenksomhet når de er så små.

Vet ikke om det kommer til å gå bra. Hvorfor er ikke lille gullet mitt liten lenger? Jeg håper han vil trives bedre enn jeg frykter.

klem fra trist mamma

[jubalong70]

Jeg tenkte slik i fjor. Storesøster er også desember-barn, og jeg syntes hun var alt for liten til å begynne på skolen.

Men nå er hun snart ferdig med første klasse, og det hele har gått så utrolig bra.

Hun var og er ganske sjenert, men har fått ei veldig god venninne + leker med mange av de andre barna, både gutter og jenter.

(Det er visstnok 2 gutter som er forelsket i henne også :-))

Faglig sett gjør hun det veldig bra. Hun er ei lita skravlebøtte innimellom (de sitter på gruppebord mye av tida), og har endel uro i kroppen. I følge læreren får alle førsteklassingene det en eller annen gang i løpet av skoleåret.

Ellers trives hun veldig godt på skolen. Hun har lekser 2-3 dager i uka, og de bruker hun ca. 3-5 minutter på. Så langt har det stort sett vært leselekser + noen praktiske oppgaver som å hjelpe til hjemme.

Det er skremmende når man går inn i en ny fase i livet. Men det behøver ikke å bli noe verre enn der man var før.

At du gruer deg til skolestart må du ikke overføre til sønnen din. Jeg antar han gleder seg og er veldig spent på det som skal skje. Fokuser på det som er positivt. Kanskje han skal begynne sammen med noen fra barnehagen? Kanskje det er andre han kjenner som begynner på samme skole? Han kommer helt sikkert til å bli kjent med mange nye barn, og kommer til å leke og ha det kjempegøy!

Førsteklasse er er myk overgang fra barnehage til skole - litt for myk synes jeg, men det er en annen diskusjon.

Barna leker mye, har mye utetid, og får mye voksenkontakt.

I klassen til storesøster har de en kontaktlærer og 3-4 andre som veksler på å være tilstede. De får jevnlig 1-1 kontakt med en voksen, enten til lesing, data, spill, matte eller andre ting.

Tenk så heldige vi er som har mulighet til å sende barna våre på skole!

[Lillemus]

Sånn tenker de fleste av oss akkurat rundt skolestart tror jeg. ) Min eldste er født i september og er liten av vekst og ikke så sterk motorisk. Men det han mangler der tar han igjen i lesing og matte så det holder! )

Det går så fint at!

[Gjest venter tredjemann]

Som mamma til et desember barn vil jeg bare si jeg forstår deg så godt, men det kommer nok helt sikkert til å gå bra!

Min gleder seg nå veldig til å begynne i andre klasse etter et fantastisk første år på skolen - som minstemann i klassen. Det har aldri vært noe problem.

[serendipity]

Sånn teker mange av oss. Men 1. klasse er svært "fritt" og mht. lekser er ike dette akkurat mye ;-)

De lærer bokstaver, øver på å snakke i tur og orden, rekke opp hånden, stå i rekker osv.

De tegner mye, jobber med oppgaver, er MASSE på tur, synger masse. Det blir helt sikkert fint for han. Værst er det for mor som regel ;-)

[Gjest Mor Åse]

Dette går nok bra skal du se!

Det er klart det er vemodig og trist, men samtidig spennende og flott at han nå går inn i en ny fase i livet sitt som skolegutt!

Heldigvis er det mye lek det første året. De jobber jo med samspill i klassen og er nok veldig bevisst på at noen barn er mindre frempå enn andre, og må "hjelpes" frem litt mer...

Lærerne har jo erfaring med mange forskjellige barn og klarer nok også å "se" ditt barn, selv om det klart blir mindre voksenkontakt enn før.

Du kan jo også prøve å forberede han på at det blir mindre voksenkontakt, og at han i større grad kan "ta seg til rette" enn det han kanskje gjør nå.

[Gjest iipj]

Jeg er kontaktlærer i 1. klasse, og ser at det er mange som føler som deg.

1. klasse er stor overgang for barnet, og det trenger god tid på å "innskolere" seg; Med det mener jeg bli kjent med skolens fysiske områder, klassevenner, de voksne, leker, rutiner og regler. Det viktige for ham er at dere gir ham TID til å oppdage alt dette nye og ikke spør og bekymrer dere for mye.

De første månedene er det en svært myk overgang der de voksne fokuserer mye på dette. De synger navnesanger og har navneleker, og en arbeider med å bygge opp et klassefellesskap.

At han lærer seg navnene på de han går i klassen er det viktigste mht til lekser den første tiden.

Pass på at dere ikke overfører deres bekymring over til ham ; Ikke spørre for mye...La ham fortelle det han har lyst til og snakk heller med lærerene/de voksne.

[Nellie]

Hei - det kommer til å gå kjempefint!

Vesla mi er nå straks ferdig med første klasse, og vi var som deg veldig spente og usikre på om hun var klar for dette. Hun var som gutten din, veldig opptatt av å ha voksenkontakt.

Jeg merker at i løpet av året som har gått har jeg fått en mer selvstendig jente, som har egne meninger og som har lært utrolig mye, både sosialt og faglig. Hun var langt mer klar enn jeg var for endringen.

Masse nye venner har hun også fått, husk at det er ganske lik situasjon for de fleste som starter i 1.klasse.

Gled dere sammen heller, for det blir sikkert veldig bra

[laban]

Hvis han skal ha SFO-plass, er det lurt å la ham begynne så tidlig som mulig - selv om dere egentlig kan ha ferie (nesten) helt fram til skolestart.

For de litt mer forsiktige er det fint å bli kjent med lokalene og noen av dem de skal gå sammen med, før det blir fullt oppmøte.

Ellers tror jeg mange opplever overgangen mellom første og andre klasse som mer problematisk. Da blir det mer alvor og lekser. Det er som regel relativt små grupper og mye lek i 1. klasse.

Og vis for all del ikke junior at du er skeptisk.

[mariamamma]

Pip pip. Jeg har et sent-november-barn og jeg føler veldig med deg. Har grått mine tårer jeg også ja. Mange fordi hun er så liten og jeg syns hun kunne få være liten ett år til. Andre tårer fordi en epoke snart er over og en ny står for tur.

Skolestart er en stor omveltning, ikke minst for oss foreldre. Og med dine triste minner gjør det jo ikke saken noe enklere. Jeg forstår godt at du gruer deg, jeg. Men jeg håper tiden viser det motsatte og at barnet ditt går en kjempefin tid i møte.

Jenta mi veldig åpen og utadvent, så den sosiale biten bekymrer meg vel ikke. På den annen side syns jeg hun er så liten på så mange måter, hun har så mye lite barn i seg fortsatt. Hun har en utrolig fantasi og har fortsatt mye igjen å lære mht spilleregler osv. Og jeg er veldig enig mht voksenkontakten som blir betydelig redusert. Ikke bare for barnet, men også for oss foreldre. Den overgangen kommer til å bli stor.

Er ikke bekymret for læring, men for alt det andre hun skal mestre. Heldigvis skal hun gå på en skole der de har små klassehus med egen garderobe, toalett osv, så sånn sett er det lite og trygt.

Men jeg skulle gjerne ha ett fornuftig svar på denne reformen. Hva i all verden skal det være godt for? De er små, hvorfor skal vi gjøre dem så store. Hvorfor skal vi pushe på lenger og lenger ned i alder. OG det er stor forskjell på barn som fyller 6 i februar og barn som fyller 6 i desember. Det skjer utrolig mye i denne perioden. Lang mer enn mellom 6 og 7.

Jeg er vårbarn og begynnte på skolen da jeg var nesten 7 1/2 år. Min datter er 5 1/2 ved skolestart. Ingen spurte meg om jeg syns barnet mitt skulle begynne 1 år før. Og ikke har jeg som mamma noe jeg skulle sagt heller, dersom jeg ville utsatt skolestart 1 år til.

Jeg håper veldig det vil gå barnet ditt. Men jeg vil råde deg til å ta en prat med skolen før sommeren, jeg. Vi hadde et fantastisk møte med rektor og sosiallærer og jeg må si det roet ned mine bekymringer betraktelig.

Vi får håpe vi kommer tilbake til høsten som glade mammaer, ikke sant? Lykke lykke til hvertfall.

* trøsteklem *

[Gjest kolon]

Pip pip. Jeg har et sent-november-barn og jeg føler veldig med deg. Har grått mine tårer jeg også ja. Mange fordi hun er så liten og jeg syns hun kunne få være liten ett år til. Andre tårer fordi en epoke snart er over og en ny står for tur.

Skolestart er en stor omveltning, ikke minst for oss foreldre. Og med dine triste minner gjør det jo ikke saken noe enklere. Jeg forstår godt at du gruer deg, jeg. Men jeg håper tiden viser det motsatte og at barnet ditt går en kjempefin tid i møte.

Jenta mi veldig åpen og utadvent, så den sosiale biten bekymrer meg vel ikke. På den annen side syns jeg hun er så liten på så mange måter, hun har så mye lite barn i seg fortsatt. Hun har en utrolig fantasi og har fortsatt mye igjen å lære mht spilleregler osv. Og jeg er veldig enig mht voksenkontakten som blir betydelig redusert. Ikke bare for barnet, men også for oss foreldre. Den overgangen kommer til å bli stor.

Er ikke bekymret for læring, men for alt det andre hun skal mestre. Heldigvis skal hun gå på en skole der de har små klassehus med egen garderobe, toalett osv, så sånn sett er det lite og trygt.

Men jeg skulle gjerne ha ett fornuftig svar på denne reformen. Hva i all verden skal det være godt for? De er små, hvorfor skal vi gjøre dem så store. Hvorfor skal vi pushe på lenger og lenger ned i alder. OG det er stor forskjell på barn som fyller 6 i februar og barn som fyller 6 i desember. Det skjer utrolig mye i denne perioden. Lang mer enn mellom 6 og 7.

Jeg er vårbarn og begynnte på skolen da jeg var nesten 7 1/2 år. Min datter er 5 1/2 ved skolestart. Ingen spurte meg om jeg syns barnet mitt skulle begynne 1 år før. Og ikke har jeg som mamma noe jeg skulle sagt heller, dersom jeg ville utsatt skolestart 1 år til.

Jeg håper veldig det vil gå barnet ditt. Men jeg vil råde deg til å ta en prat med skolen før sommeren, jeg. Vi hadde et fantastisk møte med rektor og sosiallærer og jeg må si det roet ned mine bekymringer betraktelig.

Vi får håpe vi kommer tilbake til høsten som glade mammaer, ikke sant? Lykke lykke til hvertfall.

* trøsteklem *

Takk for nydelig innlegg! Jeg ble faktisk trøstet av det, å vite der er flere er jo også en trøst, men syns synt i de små barna som faktisk må igjennom dette voksen-samfunnet. Ikke glad for at det er sånn. Jeg er januar-barn og faktisk var jeg 2 år eldre når jeg begynte på skole. Dette setter ting i perspektiv. Husker godt den dagen jeg begynte...og det er ikke noe godt minne.

Lykke til du også som mamma. Håper dere får en flott høst og et godt skoleår. Lykke til!