Hylskriking

[Gjest sliten pappa]

Er mann jeg da med en datter på 2,5 år. Har samboer. Datteren vår er nå så innmari trassete. I dag ble jeg faktisk bekymret, fordi hun skrek altså så jævlig intenst og lenge, men hadde ikke vondt. Hun skrek altså så mye at hun ble helt utslitt. I nesten to timer. Alt var bare gale. Til slutt blir jeg litt redd, og siden sint altså. Takler det der dårlig.

Jeg skriver her for å høre om andre også har hatt det slik? Om det er normalt at 2.5 åringer kan bli helt "gærn" på den måten.

Videre trasser hun på alt. Er helt utslitt og ofte skikkelig lei av å være sammen med henne. Har mest lyst å kaste henne ut av vinduet noen ganger. Blir så sint. Så skammer jeg meg om jeg blir sint. Så plutselig roer hun seg og alt er i orden, vi leser, spiser, går tur osv... Men plutselig dukker det opp en situasjon hvor jeg blir nødt til å sette en grense, og helvete starter igjen. HYLSKRIKING, nærmest til krampen tar hun, av og til.

Samboeren min er enda sintere enn meg. Hun er helt kjørt for tiden, fordi jeg er i jobb, mens hun er hjemme med henne to dager i uken. De tre andre dagene er hun i barnehagen. Men de to dagene hun er hjemme er rett og slett et helvete nesten hver gang nå. Det var ikke slik til å begynne med i høst da hun startet opp. Da var det passende med tre dager pr. uke, men nå er det bare tullball de dagene altså. Hva SKAL vi gjøre med dette?

Håper noen har noe trøstens ord.

Med vennlig hilsen

[Gjest AveM]

Når din datter er kommet så langt at hun bare gråter tror jeg hun er blitt blokkert. Jeg tror ikke hun da lenger vet hvorfor hun er sint. Istedet for å bli sint på henne kan du da prøve å ta henne på fanget og spørre om hun er litt sliten i dag, om hun trenger trøst, kos osv. Mest sannsynlig vil hun da kjenne en lettelse over at det vonde er over.

Prøv å finn ut i hvilke situasjoner hun er mest trassig. Ikke gi henne for mange valg. Barn liker ikke så godt å velge mellom flere ting, de blir så usikre av det. Er det ved frokostbordet hun bråker kan du sette fram div pålegg, så kan hun selv smøre på.

Ikke la deg provosere om hun sier frekke ting til deg. Hun må få lov å mene at du er dum osv, da slipper du også en diskusjon med en 2,5 åring. Et så lite barn trenger mye støtte. Spør henne når hun er sint om hun er sliten. Da får hun følelse av omsorg fra dere, framfor at dere er sint på henne hele tiden.

Det er ikke så enkelt bestandig. Som mange andre har skrevet her inne tidligere får jeg si at dere må velge deres kamper. Vær bestemt og konsekvent på viktige ting, på andre områder kan hun kanskje få bestemme litt. Prøv også å gi henne mye skryt hver dag. Hver gang hun har sagt og/eller gjort noe fint trenger hun en positiv tilbakemelding. Så kan dere redusere på det negative til henne.

[Lillemus]

Som AveM sier - hun er såpass liten ennå at du kan prøve å ta henne på fanget når hun tilter helt, selv om hun spreller og sparker og slår så klem henne tett inntil deg, vugg henne forsiktig og snakk eller syng lavt for henne. Roer i alle fall ned min hissigpropp på 5. )

[Gjest Persille]

Løsninger på skrikingen har du fått av Lillemus og AveM - men jeg tror dere må tenke litt på forebygging også

Nå skriver du lite om hvilke situasjoner dette skjer i, men skyldes det f.eks at hun ikke vil spise den maten hun blir servert, la henne velge pålegg selv.

Om hun ikke vil kle på seg, la henne velge klær selv.

Ikke si, du må ha på lue, spør hvilken lue hun vil ha på.

Sånne små ting er ikke på noen måte viktige ting for dere å bestemme, men det er viktig for henne å få følelsen av å bestemme selv.

Og ellers, velkommen til verden med en snart treåring, dette er normalt, og vi har alle vært gjennom det

Kanskje hun burde være i bhg fem dager? Kanskje hun kjeder seg litt hjemme? Kanskje dere kan gå i åpen bhg de siste to dagene?

[Torv]

Som AveM sier - hun er såpass liten ennå at du kan prøve å ta henne på fanget når hun tilter helt, selv om hun spreller og sparker og slår så klem henne tett inntil deg, vugg henne forsiktig og snakk eller syng lavt for henne. Roer i alle fall ned min hissigpropp på 5. )

Akkurat som min 7 åring.

Når han "tiltet" var det bare å ta ham på fanget og rugge og rugge.

Og da roet det seg:0)