å være

[Gjest ikkeakkuratnånei]

Jeg er 31 år gammel, og har slitt i mange år med depresjoner, til dels dype depresjoner. Jeg er diagnostisert med bipolar lidelse, type 2, men det er depresjonene som er problematiske synes jeg. Jeg har vært i behandling i noen år, og det går sakte men sikkert fremover, synes jeg.

Jeg er skilt, og har vært alene en stund, noe som har styrket meg i forhold til bevisstgjøring av hvem jeg er, hva jeg vil, og hva jeg ønsker av et forhold. Nå er jeg på "leting", og er helt i startgropen av noe som kan bli veldig bra. Har truffet en fantastisk fyr, og kanskje kan vi finne ut av noe sammen.

Det jeg lurer på nå, er i grunnen når det er "naturlig" å prate om min historie. Jeg har bedrevet selvskading i perioder, og det er jo vanskelig å skjule i lengden. Dessuten vil jeg jo gjerne være åpen om mine "issues". Jeg tenker jo på ham også, om å være ærlig i forhold til ham, slik at han kan ta en bestemmelse om han orker å forholde seg til elendigheten, før vi har kommet så langt at det eventuelt utvikler seg dype følelser.

Jeg ser ingen som helst grunn til å kaste elendigheten i fanget hans sånn helt med en gang, for alle har vel sine hemmeligheter. Likevel lurer jeg. Hvordan gjør dere det? Jeg er veldig usikker på dette. Noen meninger dere har lyst til å dele med meg??

[Gjest sjøstjerna]

Dersom din hemmelighet var at du ikke kunne få barn, eller at du har nyresykdom og jevnlig må til dialyse...

Når ville du fortalt det?

JEG tror jeg ville ventet. Både mht barn, dialyse, og evt psykiske problemer.

Det er jo MENNESKET deg han skal bli kjent med. Ikke evt sykdommer.

[Gjest ikkeakkuratnånei]

Dersom din hemmelighet var at du ikke kunne få barn, eller at du har nyresykdom og jevnlig må til dialyse...

Når ville du fortalt det?

JEG tror jeg ville ventet. Både mht barn, dialyse, og evt psykiske problemer.

Det er jo MENNESKET deg han skal bli kjent med. Ikke evt sykdommer.

jeg er egentlig enig med deg. Men likevel føler jeg at jeg kanskje "lurer ham" ved ikke å fortelle noe.. Ikke kan jeg få barn heller, forresten.. Han har noe å glede seg til, med andre ord.. :-)

[Gjest Ikke nå jeg heller]

Selvsagt må du fortelle dette så snart som mulig.

Hvordan hadde du følt det om det hadde vært omvendt, og han ikke hadde sagt noe til deg før det var gått en stund?

Kanskje har han problemer selv og dermed ikke ork/lyst til å gå inn i et slikt forhold?

Kanskje har han opplevd lignende tidligere og kan absolutt ikke tenke seg å gjøre det igjen?

Jeg mener du lurer han ved å ikke si det. Du trenger selvsagt ikke legge ut om alt ved første anledning, men gi han en peker på hva han evt. kan vente seg.

[Gjest sjøstjerna]

jeg er egentlig enig med deg. Men likevel føler jeg at jeg kanskje "lurer ham" ved ikke å fortelle noe.. Ikke kan jeg få barn heller, forresten.. Han har noe å glede seg til, med andre ord.. :-)

Jeg synes ikke det er å lure.

Du skriver dere er i "startgropen til noe". Ville det vært naturlig for deg å utbrodere alle evt fysiske lidelser? Hvorfor skulle du da utbrodere de psykiske?

Dere er to mennesker som forsøker bli kjent med vherandre som MENNESKER.

Lykke til.

;-)

[Gjest ikkeakkuratnånei]

Selvsagt må du fortelle dette så snart som mulig.

Hvordan hadde du følt det om det hadde vært omvendt, og han ikke hadde sagt noe til deg før det var gått en stund?

Kanskje har han problemer selv og dermed ikke ork/lyst til å gå inn i et slikt forhold?

Kanskje har han opplevd lignende tidligere og kan absolutt ikke tenke seg å gjøre det igjen?

Jeg mener du lurer han ved å ikke si det. Du trenger selvsagt ikke legge ut om alt ved første anledning, men gi han en peker på hva han evt. kan vente seg.

så da står jeg i grunne med "carte blanche"... tilbake der hvor jeg startet. For jeg er like enig med deg som jeg er med sjøstjerna som mener jeg bør vente. What the fuck to do??

[Gjest Ikke nå jeg heller]

så da står jeg i grunne med "carte blanche"... tilbake der hvor jeg startet. For jeg er like enig med deg som jeg er med sjøstjerna som mener jeg bør vente. What the fuck to do??

Tenk på hvordan du hadde følt det om han hadde skjult noe ligenede for deg, og vurdér på nytt.

[Gjest sjøstjerna]

så da står jeg i grunne med "carte blanche"... tilbake der hvor jeg startet. For jeg er like enig med deg som jeg er med sjøstjerna som mener jeg bør vente. What the fuck to do??

Tygg på det noen dager. Og kjenn på din magefølelse. Hva _du_ synes er rett. Gjør deretter det _din_ magefølselse sier.

Lykke til.

[Gjest ikkeakkuratnånei]

Tenk på hvordan du hadde følt det om han hadde skjult noe ligenede for deg, og vurdér på nytt.

Jeg tenker som så at hvis en jeg er glad i, hadde fortalt noe lignende til meg, så hadde ikke det overskygget kjærligheten til vedkommende.

Men jeg er ikke sikker på om alle tenker sånn som meg.. :-/

[i814u2]

jeg har fortalt litt generelt om hva jeg sliter/har slitt med. hvis man ikke sier noe har det lett for bli lite hyggelig når det først kommer fram, den andre føler seg lurt, ført bak lyset osv... lurer på hva mer du har i sekken, usikkerhet kommer og så er man igang. å sammenligne dette med en generell fysisk sykdom og si man ikke ville fortalt om det er å lure seg selv, det er ikke det samme!

[rose23]

La han bli kjent med deg slik du er til vanlig først, ellers kan du regne med å skremme vekk personen. Heller ikke noe særlig å betro seg om sine smerter visst mannen så forsvinner etter en stund. da vil sviket følest ekstra stort.

[bibben]

Jeg synes ikke det er å lure.

Du skriver dere er i "startgropen til noe". Ville det vært naturlig for deg å utbrodere alle evt fysiske lidelser? Hvorfor skulle du da utbrodere de psykiske?

Dere er to mennesker som forsøker bli kjent med vherandre som MENNESKER.

Lykke til.

;-)

Jeg slenger meg på med en liten takk til deg Sjøstjerna for fine råd og tanker på denne tråden.

Du svarer på noe jeg selv har lurt på ofte, derfor var tråden spennende og svarene gode for meg også!

Riktig god søndag!

[Gjest sjøstjerna]

Jeg slenger meg på med en liten takk til deg Sjøstjerna for fine råd og tanker på denne tråden.

Du svarer på noe jeg selv har lurt på ofte, derfor var tråden spennende og svarene gode for meg også!

Riktig god søndag!

Selv takk for fine ord.

Ha en fin dag!

:-)