Jeg er nok dum.

[Gjest mbo]

Hei.

I alle år har jeg skjemt bort mann og barn,

oppvartet og sprunget for dem og trodde det var fordi jeg var glad i dem.

Ser jo godt feilen jeg har gjort men det er på en måte for sent og snu.

Tror det hele startet allerde da jeg var ganske liten og mamma hadde psykiske problemer,måtte tidlig hjelpe til og jeg gjorde alt for at de voksne skulle ha det bra .

Kranglet de gikk jeg imellom og ville skape fred og er etter dette og et overgrep i ungdommen blitt fryktelig redd sinne.

Nå er jeg godt voksen og det er kommet sykdom til i familen,sykdom jeg vet blir bare verre og verre så jeg stiller opp og hjelper og trøster.

Jeg har jo min egen GAD og slite med og kroppen er sliten å verker men jeg føler meg så ensom selv med familien rundt meg.

Skulle ønske jeg kunne lytte til gode råd jeg har fått her om ting som hadde gjort godt for meg men føler det er ikke rom for det.

Ennå står jeg oppreist men er redd jeg knekker sammen helt en dag.

Erkjenner at jeg har drevet rovdrift på min egen helse men hva kan man gjøre?

Nå trenger familien at jeg er sterk.

[Gjest skal]

Dum er du ikke, du prøvr å overleve som beste det går. Iblant går det liksom bare ikke opp!! Hva trenger du?

[Gjest mbo]

Dum er du ikke, du prøvr å overleve som beste det går. Iblant går det liksom bare ikke opp!! Hva trenger du?

Trenger tid for meg selv,trenger trening og hjelp med den vonde kroppen min men fremfor alt trenger jeg en skulder å gråte på for livet er ikke lett nå.

Høres kanskje egoistisk ut men det ble liksom aldri tid til meg.

Er sikkert min egen skyld.

[Gjest skal]

Trenger tid for meg selv,trenger trening og hjelp med den vonde kroppen min men fremfor alt trenger jeg en skulder å gråte på for livet er ikke lett nå.

Høres kanskje egoistisk ut men det ble liksom aldri tid til meg.

Er sikkert min egen skyld.

Nei! Ikke sikkert det er din skyld. Livet er forbasket vannskelig og vi kryper igjennom det som best det går. Er det noe du kan gjøre for å få det til? Kjenner du noen med en sånn skulder?

trøsteklem hvis du vil ha!

[Gjest skal]

Trenger tid for meg selv,trenger trening og hjelp med den vonde kroppen min men fremfor alt trenger jeg en skulder å gråte på for livet er ikke lett nå.

Høres kanskje egoistisk ut men det ble liksom aldri tid til meg.

Er sikkert min egen skyld.

Var litt kjapp på avtrykkeren der.. Hadde tenkt å si at jeg har opplevd mye den siste tiden at mange, eller iallfall noen gjerne vil være der hvis de får sjansen.

Og at det er forsjell på skyld og ansvar, og skyld er ofte ikke så viktig. Derimot har du ansvar for å ta vare på deg selv. Det er ikke lett. Men noe man må gjøre.

[canticle]

Nei, du er ikke dum. For litt siden var det å være snill, og omtenksom forbunfet med status. Hadde du manglet dette, så ville du ikke kunnet oppdra barna dine. I dag, i 2006, er ikke omtenksomhet like høyt verdsatt. Det kommer antakelig av at vi beveger oss mot et samfunn som vektlegger personlig ansvar. Du gjorde jobben din, og det er mange som tenker som deg idag. Men de gamle er bitre de også?

[rose23]

Trenger tid for meg selv,trenger trening og hjelp med den vonde kroppen min men fremfor alt trenger jeg en skulder å gråte på for livet er ikke lett nå.

Høres kanskje egoistisk ut men det ble liksom aldri tid til meg.

Er sikkert min egen skyld.

Det er ikke lett å alltid skal være den sterke i familien, det vet jeg alt om. Men hva om du prøver deg fram med å vise at du også kan være sliten og at du også har vonde dager som alle andre. Ingen vil takke deg den dagen du bryter sammen. Har du ingen venninner du kan prate med? De fleste er glad for å være til hjelp.

Ta deg fri med god samvittighet, reis på en weekend. Familien din vil sikkert fostå deg!

[Gjest Lysglimt]

Hei

Dum er du nok ikke,du ønsker bare det beste for familien din.

Vet det,for det du skrev nå kunne like godt vært meg...

og det er sant det du skriver,du knekker sammen en dag,hvis du ikke gjør noe med det NÅ!

Det gjorde jeg,alle skulle ha "en bit av meg",og jeg lot dem få det,til slutt var jeg utmattet og sliten.

Klarte ikke stå på bena lenger,klarte ingenting,da var det ingen der for meg.

Er bedre nå,merker folk har begynt å "kreve" igjen,men jeg klarer å sette grenser nå bedre enn før.

For å kunne hjelpe andre,må man være sterk selv,iallefall ha litt overskudd,ellers går det bare en vei og det er ikke opp.

Håper du setter grenser,og ikke lar dem "ete deg opp",for da blir det ingenting til overs,ikke til deg selv og ikke til andre.

Vet du ønsker familien din alt godt og vil hjelpe,men det finnes hjelp andre plasser for dem,og for deg.

Ikke slit deg helt ut,det er ikke verdt det,da klarer du ingenting til slutt.

Take care

[Gjest mbo]

Nei, du er ikke dum. For litt siden var det å være snill, og omtenksom forbunfet med status. Hadde du manglet dette, så ville du ikke kunnet oppdra barna dine. I dag, i 2006, er ikke omtenksomhet like høyt verdsatt. Det kommer antakelig av at vi beveger oss mot et samfunn som vektlegger personlig ansvar. Du gjorde jobben din, og det er mange som tenker som deg idag. Men de gamle er bitre de også?

Hei.

Gammel og bitter,?vil ikke være gammel og bitter.

Vil være ei litt sprø dame som liker og bære fargerike orginale klær ,lese dikt,skrive dikt male bilder og leve livet NÅ før det er for sent.

[Gjest mbo]

Hei

Dum er du nok ikke,du ønsker bare det beste for familien din.

Vet det,for det du skrev nå kunne like godt vært meg...

og det er sant det du skriver,du knekker sammen en dag,hvis du ikke gjør noe med det NÅ!

Det gjorde jeg,alle skulle ha "en bit av meg",og jeg lot dem få det,til slutt var jeg utmattet og sliten.

Klarte ikke stå på bena lenger,klarte ingenting,da var det ingen der for meg.

Er bedre nå,merker folk har begynt å "kreve" igjen,men jeg klarer å sette grenser nå bedre enn før.

For å kunne hjelpe andre,må man være sterk selv,iallefall ha litt overskudd,ellers går det bare en vei og det er ikke opp.

Håper du setter grenser,og ikke lar dem "ete deg opp",for da blir det ingenting til overs,ikke til deg selv og ikke til andre.

Vet du ønsker familien din alt godt og vil hjelpe,men det finnes hjelp andre plasser for dem,og for deg.

Ikke slit deg helt ut,det er ikke verdt det,da klarer du ingenting til slutt.

Take care

Hei.

Vet mye om hva jeg burde gjøre men det er så vanskelig og snu.

Vet at jeg snart møter veggen igjen og da er jeg ikke til nytte for hverken meg selv eller andre.

Må finne en løsning,sette mer grenser.

[Gjest Lysglimt]

Hei.

Vet mye om hva jeg burde gjøre men det er så vanskelig og snu.

Vet at jeg snart møter veggen igjen og da er jeg ikke til nytte for hverken meg selv eller andre.

Må finne en løsning,sette mer grenser.

Det er vanskelig å snu,men du må gjøre det...

Sett grenser,si ifra..du vil merke at når du gjør det(som en gave til deg selv),da vil du få styrke

Det er min erfaring.

[maire]

Det er ikke bare å bare å skulle snu på en femøring og legge om kursen helt når man først har opparbeidet et uheldig mønster over lang tid.

Men, kan du ikke sette av et par dager i uka til deg selv? Det vil kanskje være enklere for de som "krever" av deg å forstå?

To dager i uka som er hellige for deg, der du gjør ting som er godt for deg?

Så har du kanskje likevel krefter til å være der for familien de andre dagene i uka, eller du kan trappe opp grensesettingen gradvis etter hvert om du kjenner at det er nødvendig. Det er ofte enklere å begynne i det små.

Også håper jeg du stopper deg selv i å tenke "jeg er nok dum". Hvorfor forteller du deg selv sånne ting?

Si heller til deg selv at du vil så mye, kanskje litt for mye i forhold til hva du makter nå, at du er velmenende, men sliten. Det er lov å være sliten, ensom og lei seg. Hvem er der for deg? Du har vel behov for å bli tatt vare på du også?

Det minste du kan gjøre for deg selv, er å stoppe de negative ordene du beskriver deg selv med.

Hilsen

[Gjest Veronika27]

Det er ikke bare å bare å skulle snu på en femøring og legge om kursen helt når man først har opparbeidet et uheldig mønster over lang tid.

Men, kan du ikke sette av et par dager i uka til deg selv? Det vil kanskje være enklere for de som "krever" av deg å forstå?

To dager i uka som er hellige for deg, der du gjør ting som er godt for deg?

Så har du kanskje likevel krefter til å være der for familien de andre dagene i uka, eller du kan trappe opp grensesettingen gradvis etter hvert om du kjenner at det er nødvendig. Det er ofte enklere å begynne i det små.

Også håper jeg du stopper deg selv i å tenke "jeg er nok dum". Hvorfor forteller du deg selv sånne ting?

Si heller til deg selv at du vil så mye, kanskje litt for mye i forhold til hva du makter nå, at du er velmenende, men sliten. Det er lov å være sliten, ensom og lei seg. Hvem er der for deg? Du har vel behov for å bli tatt vare på du også?

Det minste du kan gjøre for deg selv, er å stoppe de negative ordene du beskriver deg selv med.

Hilsen

det var ett kjempe godt råd

[frosken]

Det er ikke alltid at ens egne behov og andres stemmer overens i en familie, så hvis det er alvorlig sykdom i familien så stemmer det kanskje at familien trenger at du bruker din styrke.

Men en helt annen ting; du skriver at du innser at du har drevet rovdrift på din egen helse - hvordan vet du det?

Å bli brukt av sine foreldre kan vekke mye aggresjon og sårhet den dagen man erkjenner det. Det er feil at voksne bruker sine barn på den måten du beskriver - men det er vel ikke dermed sikkert at man ikke tåler at andre trenger en som voksen.

Ut i fra andre ting du har skrevet, så ser jeg av du har opplevd ting som er svært belastende emosjonelt. Men kanskje undervurderer du din egen styrke?

[canticle]

Hei.

Gammel og bitter,?vil ikke være gammel og bitter.

Vil være ei litt sprø dame som liker og bære fargerike orginale klær ,lese dikt,skrive dikt male bilder og leve livet NÅ før det er for sent.

da bør du gi opp å leve, og i stedenfor leve. den påtatte snillheten din kan du pælme. Bli sint.

[Gjest mbo]

Det er ikke alltid at ens egne behov og andres stemmer overens i en familie, så hvis det er alvorlig sykdom i familien så stemmer det kanskje at familien trenger at du bruker din styrke.

Men en helt annen ting; du skriver at du innser at du har drevet rovdrift på din egen helse - hvordan vet du det?

Å bli brukt av sine foreldre kan vekke mye aggresjon og sårhet den dagen man erkjenner det. Det er feil at voksne bruker sine barn på den måten du beskriver - men det er vel ikke dermed sikkert at man ikke tåler at andre trenger en som voksen.

Ut i fra andre ting du har skrevet, så ser jeg av du har opplevd ting som er svært belastende emosjonelt. Men kanskje undervurderer du din egen styrke?

Hei.

Selvfølgelig vil jeg hjelpe familien,jeg er jo så glad i dem.

Tror jeg bare må sørge for å få litt tid for meg selv innimellom.

Jeg må få ladet batteriene litt av og til.

Jeg er ikke dum intellektuellt men har lett for ta kontrollen og ordne opp.

Skal prøve å ta litt tak i ting.

[mental1365380830]

Nå skal jeg være så frekk at jeg svarer deg før jeg har lest alle trådene.

Dette er helt kort:

Jeg har også flere ganger vært frustert og sliten, fordi jeg har følt at jeg har levd veldig for andre. Gjort mer enn jeg har orket, gått på akkord.

Men. En venn sa til meg en dag: "Vi lever ikke for andre. Vi lever for HVERandre."

Fint sagt og veldig riktig. For meg i alle fall. Kanskje for deg også?

[Gjest mbo]

Nå skal jeg være så frekk at jeg svarer deg før jeg har lest alle trådene.

Dette er helt kort:

Jeg har også flere ganger vært frustert og sliten, fordi jeg har følt at jeg har levd veldig for andre. Gjort mer enn jeg har orket, gått på akkord.

Men. En venn sa til meg en dag: "Vi lever ikke for andre. Vi lever for HVERandre."

Fint sagt og veldig riktig. For meg i alle fall. Kanskje for deg også?

Hei.

Flott sagt.

Jeg vil jo hjelpe dem jeg er glad i men må prøve og lage litt rom for meg selv,lade opp batteriene.