Hvor ennkelt er det å bli strafferettslig utilregnelig?

[PieLill]

Skal miste frikort til forbrytelser:

Siden 2001 har tyven fått herje fritt i Oslo. Årsaken er at han er strafferettslig utilregnelig uten å være direkte farlig. Nå vil justisministeren forandre loven for å stoppe ham.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1332445.ece

Det første som slår meg er at når en person er frisk nok til å utnytte situasjonen, er vedkommende også frisk nok til å sone.

Hvorfor kan ikke psyke kriminelle dømmes på samme måte som friske, med det unntaket at straffen sones i en lukket institusjon og ikke i fengsel? Regler for permisjon og tidligere løslatelse bør være de samme eller strengere enn ved vanlig soning i fengsel.

Da ville det blitt mindre atraktivt å spille gal.

mvh

[Gjest Morsk]

Prinsippet er at sykdom ikke skal være straffbart, enkelt og greit.

I tillegg er det en viss terskel på hvor farlig man skal være formfunnet før man kan frihetsberøves og tvangsbehandles på et psykiatrisk institusjon.

Den aktuelle mannenhavner i et vakuum her.

[frosken]

Hvor grensen skal gå for å vurdere noen som strafferettslig tilregnelig, kan diskuteres.

Dersom man forstår at det man gjør er galt, så bør man også kunne straffes for handlingen , mener jeg.

Men hvis ens handling er motivert av en psykotisk forestilling i en slik grad at man ikke har fortutsetning for å innse hva man gjør, så synes jeg ikke man skal straffes for det. Dersom behandlingen som iverksettes er så effektiv at pasienten er frisk og kan antas å forbli frisk, så bør vedkommende gis en ny sjanse i samfunnet.

[PieLill]

Prinsippet er at sykdom ikke skal være straffbart, enkelt og greit.

I tillegg er det en viss terskel på hvor farlig man skal være formfunnet før man kan frihetsberøves og tvangsbehandles på et psykiatrisk institusjon.

Den aktuelle mannenhavner i et vakuum her.

Problemet er at systemet slik det er nå bidrar til å uansvarliggjøre i stedet for å ansvarliggjøre. Etter mitt syn er terskelen for å kunne skylde på psykdom alt for lav.

Det er også gått inflasjon i å påberope seg psykisk sykdom fordi man da kan slippe straff framfor å bli pålagt tvungen behandling.

Samfunnets behov for beskyttelse er det samme enten årsaken til den kriminelle handlingen defineres som egoisme eller psykdom. Samfunnet må derfor sikre seg rett til å beskytte seg mot alle kriminelle, også psykisk syke.

Er et menneske en generell pest og plage og i tillegg utfører kriminelle handlinger, må samfunnet ha rett til å beskytte seg ved å sperre vedkommende inne. Helt på en god institusjon der vedkommende har det best mulig. Har man ikke større evne til å ta ansvar for sine handlinger, kan man heller ikke få gå løs i samfunnet.

Negative handlinger må få logiske konsekvenser.

mvh

[Gjest Morsk]

Problemet er at systemet slik det er nå bidrar til å uansvarliggjøre i stedet for å ansvarliggjøre. Etter mitt syn er terskelen for å kunne skylde på psykdom alt for lav.

Det er også gått inflasjon i å påberope seg psykisk sykdom fordi man da kan slippe straff framfor å bli pålagt tvungen behandling.

Samfunnets behov for beskyttelse er det samme enten årsaken til den kriminelle handlingen defineres som egoisme eller psykdom. Samfunnet må derfor sikre seg rett til å beskytte seg mot alle kriminelle, også psykisk syke.

Er et menneske en generell pest og plage og i tillegg utfører kriminelle handlinger, må samfunnet ha rett til å beskytte seg ved å sperre vedkommende inne. Helt på en god institusjon der vedkommende har det best mulig. Har man ikke større evne til å ta ansvar for sine handlinger, kan man heller ikke få gå løs i samfunnet.

Negative handlinger må få logiske konsekvenser.

mvh

Tror du er fullstendig på villspor hvis du tror at man kan påberope seg psykisk sjukdom for på slippe straff.

For man må gjennom grundige undersøkelser av sakkyndige før en eventuell attest utskrives på at man er strafferettslig utilregnelig, og den terskelen er faktisk høy.

Enkelte har nok forsøkt det og blitt avslørt.

[PieLill]

Hvor grensen skal gå for å vurdere noen som strafferettslig tilregnelig, kan diskuteres.

Dersom man forstår at det man gjør er galt, så bør man også kunne straffes for handlingen , mener jeg.

Men hvis ens handling er motivert av en psykotisk forestilling i en slik grad at man ikke har fortutsetning for å innse hva man gjør, så synes jeg ikke man skal straffes for det. Dersom behandlingen som iverksettes er så effektiv at pasienten er frisk og kan antas å forbli frisk, så bør vedkommende gis en ny sjanse i samfunnet.

Er enig i at man ikke uten videre kan stilles ansvarlig for det man gjør når man er psykotisk. Et tankekors at man stilles 100% ansvarlig for sine økonomiske disposisjoner i en slik periode.

Generelt synes jeg terskelen for å få en nye sjanse i samfunnet er alt for lav. Både for de som har valgt å være kriminelle og for de som påberoper seg psykiske lidelser som årsak til sin krimminelle handling.

Jeg synes også at man ikke skal slippe idømt soning pga psykiske lidelser, men at soningen må legges til rette, eller være gjøres i annen institusjon. Psykiske lidelser må ikke fjerne ansvaret for en persons handlinger.

mvh

[PieLill]

Tror du er fullstendig på villspor hvis du tror at man kan påberope seg psykisk sjukdom for på slippe straff.

For man må gjennom grundige undersøkelser av sakkyndige før en eventuell attest utskrives på at man er strafferettslig utilregnelig, og den terskelen er faktisk høy.

Enkelte har nok forsøkt det og blitt avslørt.

Det har de siste årene vært reist kraftig kritikk mot dette systemet. Kvaliteten på arbeidet og sikkerheten av konklusjonene til de sakkyndige er ikke god nok til å i så stor grad legges til grund for rettsavgjørelser.

Det er også alt for stor avstand mellom ofrene for udådene og de som skal vurdere om den som har gjort dem skal få en ny sjanse. Slik slipper voldtektsforbrytere tidlig ut og voldtar igjen.

Jeg mener vi bør ha et rettsystem som kan idømme kriminelle som enten ikke regnes som ansvarlige for det de har gjort og/eller ikke er psykisk i stand til å sone, til tvungen psykiatrisk behandling. Tiden for behandlingen skal minimum tilsvare den tiden vedkommende ellers hadde måttet sone i fengsel.

Uten å kunne bevise det, er jeg nokså sikker på at antallet kriminelle som hevder seg ikke tilregnelig i gjernigsøyeblikket eller på andre måter ute av stand til å ta ansvaret for sine handlinger, vil synke drastisk.

Prinsippet er at om du ikke kan eller vil ta ansvaret for sine handlinger, må andre ta ansvaret for deg. Det vil innebære en betydelig begrensning av din personlige frihet. Spesielt om du er til plage eller fare for dine omgivelser.

mvh

[frosken]

Er enig i at man ikke uten videre kan stilles ansvarlig for det man gjør når man er psykotisk. Et tankekors at man stilles 100% ansvarlig for sine økonomiske disposisjoner i en slik periode.

Generelt synes jeg terskelen for å få en nye sjanse i samfunnet er alt for lav. Både for de som har valgt å være kriminelle og for de som påberoper seg psykiske lidelser som årsak til sin krimminelle handling.

Jeg synes også at man ikke skal slippe idømt soning pga psykiske lidelser, men at soningen må legges til rette, eller være gjøres i annen institusjon. Psykiske lidelser må ikke fjerne ansvaret for en persons handlinger.

mvh

Det er kun en liten brøkdel av de som har en psykisk lidelse som også vil kunne anses som strafferettslig utilregnelig. Alle andre med psykiske lidelser må forholde seg til de strafferettslige sanksjonene som andre.

Dersom det ikke nylig har tilkommet endringer i regelverket, så stemmer det ikke at man kan gjøres ansvarlig for økonomiske disposisjoner gjennomført når man er psykotisk. "Sinnsykdom" er en såkalt "sterk ugyldighetsgrunn" etter avtaleloven.