Delt omsorg/Foreldreansvar.

[Gjest alenemor1]

Når barn blir født, skriver foreldrene under et skjema om delt omsorg og foreldreansvar.

Om en av foreldrene aldri er sammen med barnet, er det da riktig at det står delt ansvar i de formelle papirene.

Skal en slik avtale oppheves, og gjelde bare den ene, må den andre part skrive under på papiret, eller fratas ved dom.

Noen som har forsøkt å oppheve en slik avtale, ved dom el?

Noen som vet hvordan man praktisk går frem, om den andre part ikke skriver under, eller aldri tar ansvar?

[Atene]

Du må skjelne mellom begrepene delt omsorg og delt foreldreansvar.

Delt omsorg skriver man ikke under på, man har det automatisk så lenge man bor sammen og foreldreansvaret er felles. Når man så flytter fra hverandre, er det selve flyttingen som gjør at den delte omsorgen opphører. Har man aldri bodd sammen, har man aldri hatt delt omsorg heller, med mindre det er eksplisitt avtalt, og det gjøres ikke på skjemaet i forbindelse med fødselen.

Delt foreldreansvar er det man skrev under på i forbindelse med fødselen (hvis man gjorde det, da...). Og det blir du ikke kvitt, nesten uansett hvordan faren oppfører seg.

[Gjest alenemor1]

Du må skjelne mellom begrepene delt omsorg og delt foreldreansvar.

Delt omsorg skriver man ikke under på, man har det automatisk så lenge man bor sammen og foreldreansvaret er felles. Når man så flytter fra hverandre, er det selve flyttingen som gjør at den delte omsorgen opphører. Har man aldri bodd sammen, har man aldri hatt delt omsorg heller, med mindre det er eksplisitt avtalt, og det gjøres ikke på skjemaet i forbindelse med fødselen.

Delt foreldreansvar er det man skrev under på i forbindelse med fødselen (hvis man gjorde det, da...). Og det blir du ikke kvitt, nesten uansett hvordan faren oppfører seg.

Det stemmer. Går litt i kluss for meg og begreper

Vi har skrevet under på delt foreldreansvar for seks år siden. Far har siden hennes første leveår ikke tatt del i omsorgen, og den har på ingen måte vært delt.

Siden det nå har gått så lang tid, og jeg tenker på ting som hva om jeg dør, hvem skal da ta hånd om ungen min? I sommer har vi tenkt oss til utlandet på ferie, og vi behøver pass. Far vil ikke skrive under. Politiet forsøker nå å sende brev, om at han må gå til sak, hvis ikke jeg skal kunne dra på ferie med barnet mitt. Jeg tror ikke han kommer til å gjøre det.

Jeg har ikke snakket med far, på et år. Han nekter å snakke med meg. Dette er en vanskelig situasjon.

Skal man klare å få foreldreansvaret selv, må man gå til sak. Jeg bare lurte på om noen her har gjort det. Og om noen kan dele sine erfaringer med meg?

[Atene]

Det stemmer. Går litt i kluss for meg og begreper

Vi har skrevet under på delt foreldreansvar for seks år siden. Far har siden hennes første leveår ikke tatt del i omsorgen, og den har på ingen måte vært delt.

Siden det nå har gått så lang tid, og jeg tenker på ting som hva om jeg dør, hvem skal da ta hånd om ungen min? I sommer har vi tenkt oss til utlandet på ferie, og vi behøver pass. Far vil ikke skrive under. Politiet forsøker nå å sende brev, om at han må gå til sak, hvis ikke jeg skal kunne dra på ferie med barnet mitt. Jeg tror ikke han kommer til å gjøre det.

Jeg har ikke snakket med far, på et år. Han nekter å snakke med meg. Dette er en vanskelig situasjon.

Skal man klare å få foreldreansvaret selv, må man gå til sak. Jeg bare lurte på om noen her har gjort det. Og om noen kan dele sine erfaringer med meg?

Jeg tror dessverre sjansene dine er små. Jeg har en venninne i omtrent samme situasjon som deg; barnet har ikke hatt samvær med faren på snart ti år nå, og hver gang det er snakk om pass, setter han seg på bakbena, slik at de må gjennom den prosessen du beskriver.

Men hun har fått klar beskjed av advokaten sin om at foreldreansvaret beholder han; det er ingen vits i å forsøke å endre det.

Det finnes til og med tilfeller der fedre har fått foreldreansvar for barn de har misbrukt, sier en advokat jeg kjenner.

[Gjest alenemor1]

Jeg tror dessverre sjansene dine er små. Jeg har en venninne i omtrent samme situasjon som deg; barnet har ikke hatt samvær med faren på snart ti år nå, og hver gang det er snakk om pass, setter han seg på bakbena, slik at de må gjennom den prosessen du beskriver.

Men hun har fått klar beskjed av advokaten sin om at foreldreansvaret beholder han; det er ingen vits i å forsøke å endre det.

Det finnes til og med tilfeller der fedre har fått foreldreansvar for barn de har misbrukt, sier en advokat jeg kjenner.

Det er litt merkelig igrunn. Spørs om jeg ikke skal velge min advokat med omhu. Kanskje venninda di burde skifte også.

Tilogmed på Folkeregisteret sa de at:" det er en rar ordning dere har da, som har vært enig engang og nå vil du ikke ha det slik lenger".

Jeg slutter aldri å undres over hvilket navt samfunn vi lever i!

Jeg skal forsøke å spørre på www.aleneforeldreforeningen.no eller ta kontakt med en advokat. Bare lurer på hvordan jeg går frem. Det er verdt forsøket iallfall.

[Atene]

Det er litt merkelig igrunn. Spørs om jeg ikke skal velge min advokat med omhu. Kanskje venninda di burde skifte også.

Tilogmed på Folkeregisteret sa de at:" det er en rar ordning dere har da, som har vært enig engang og nå vil du ikke ha det slik lenger".

Jeg slutter aldri å undres over hvilket navt samfunn vi lever i!

Jeg skal forsøke å spørre på www.aleneforeldreforeningen.no eller ta kontakt med en advokat. Bare lurer på hvordan jeg går frem. Det er verdt forsøket iallfall.

Venninnen min har en utmerket advokat; en spesialist på området.

Du kan jo prøve, men jeg er ikke optimistisk angående sjansene dine.

[Gjest alenemor1]

Venninnen min har en utmerket advokat; en spesialist på området.

Du kan jo prøve, men jeg er ikke optimistisk angående sjansene dine.

Jeg er evig optimist inntil det motsatte er bevist!;-)

[Nikki]

Det er litt merkelig igrunn. Spørs om jeg ikke skal velge min advokat med omhu. Kanskje venninda di burde skifte også.

Tilogmed på Folkeregisteret sa de at:" det er en rar ordning dere har da, som har vært enig engang og nå vil du ikke ha det slik lenger".

Jeg slutter aldri å undres over hvilket navt samfunn vi lever i!

Jeg skal forsøke å spørre på www.aleneforeldreforeningen.no eller ta kontakt med en advokat. Bare lurer på hvordan jeg går frem. Det er verdt forsøket iallfall.

Å ta fra ham foreldreansvaret er vanskelig. Da må du kunne argumentere med at han ved å ha del i foreldreansvaret er til skade for gutten og/eller vanskeliggjør din jobb som mor.

At han nekter deg pass vil nok ikke være tilstrekkelig. Du vil nok få pass til gutten, da jeg tviler på at han vil klare å argumentere for et utreiseforbud for barnet. Du bør be passkontoret varsle ham om at det er vanlig pass du vil få til gutten, og ikke nødpass.

[Gjest alenemor1]

Å ta fra ham foreldreansvaret er vanskelig. Da må du kunne argumentere med at han ved å ha del i foreldreansvaret er til skade for gutten og/eller vanskeliggjør din jobb som mor.

At han nekter deg pass vil nok ikke være tilstrekkelig. Du vil nok få pass til gutten, da jeg tviler på at han vil klare å argumentere for et utreiseforbud for barnet. Du bør be passkontoret varsle ham om at det er vanlig pass du vil få til gutten, og ikke nødpass.

Takk for fint svar.

Jeg skal forsøke å få han til å skrive under i første omgang, selv om det sies at det er vanskelig.

Nå har jeg og gutten ordnet oss med avlastningshjem, og jeg kunne godt tenkt meg å overlate ansvaret for barnet til denne familien, om ulykken skulle være ute.

Ikke at jeg tror det, men det er greit å være føre var. Det er enklere å få avklart slike ting, mens man ennå er frisk og oppegående. Ingen vet hva morgendagen fører med seg. Og slik jeg ser det, vil det uansett være vanskelig å gjøre noe med det da.

[Lora]

Tror ikke han kan bli fratatt foreldreretten, men jeg synes virkelig du skal stå på krava for å få ham til å signere slik at barnet får pass.

Makan til drittsekk!! Her hadde jeg uten tvil koblet inn advokat. Snakker om å motarbeide!

Stå på! Hjelp fra advokat er vel anvendte penger.

[Dorthe]

Takk for fint svar.

Jeg skal forsøke å få han til å skrive under i første omgang, selv om det sies at det er vanskelig.

Nå har jeg og gutten ordnet oss med avlastningshjem, og jeg kunne godt tenkt meg å overlate ansvaret for barnet til denne familien, om ulykken skulle være ute.

Ikke at jeg tror det, men det er greit å være føre var. Det er enklere å få avklart slike ting, mens man ennå er frisk og oppegående. Ingen vet hva morgendagen fører med seg. Og slik jeg ser det, vil det uansett være vanskelig å gjøre noe med det da.

Jeg har nektet å skrive under på pass og gjør det fortsatt. Derfor kan ingen av oss ta ungen ut av landet. Faren påstår at dersom han går på passkontoret der han bor, vil han få pass uten min underskrift men det tviler jeg på.

[Gjest Alenemor1]

Jeg har nektet å skrive under på pass og gjør det fortsatt. Derfor kan ingen av oss ta ungen ut av landet. Faren påstår at dersom han går på passkontoret der han bor, vil han få pass uten min underskrift men det tviler jeg på.

Jeg har undersøkt med Politiet i dag. Og de sier til meg at den som vil ha pass, må forsøkt å få underskrift, først. Går ikke det, kan Politiet skrive et brev til barnefaren.

I brevet opplyser de om at han må gå til sak mot meg, om han motsier seg at vi skal få utstedt pass til reise i utlandet i august.

Går han til sak, blir det nok avgjort ved dom, men jeg tviler på at han gjør det. Har han ikke gjort det innen en viss frist, får jeg allikevel utstedt pass til gutten min.

I vårt tilfelle er det snakk om at far trenerer oss, og det er ikke mangel på evne eller vilje. Han vil bare ødelegge. Har forsøkt å invitere til familierådgiving, og konfliktløsning, men han er ikke på noen måte interessert.

Synd, men noen er slik også.

[Dorthe]

Jeg har undersøkt med Politiet i dag. Og de sier til meg at den som vil ha pass, må forsøkt å få underskrift, først. Går ikke det, kan Politiet skrive et brev til barnefaren.

I brevet opplyser de om at han må gå til sak mot meg, om han motsier seg at vi skal få utstedt pass til reise i utlandet i august.

Går han til sak, blir det nok avgjort ved dom, men jeg tviler på at han gjør det. Har han ikke gjort det innen en viss frist, får jeg allikevel utstedt pass til gutten min.

I vårt tilfelle er det snakk om at far trenerer oss, og det er ikke mangel på evne eller vilje. Han vil bare ødelegge. Har forsøkt å invitere til familierådgiving, og konfliktløsning, men han er ikke på noen måte interessert.

Synd, men noen er slik også.

Jeg tror ikke barnefaren går til sak mot meg heller. Det er jeg som sitter med omsorgen og jeg strekker meg langt for å få ting til å fungere.

Jeg tror jeg har god grunn til å nekte pass, det er visse steder av verden jeg ikke vil at ungen skal havne. Og siden det er sannsynlig at han ble tatt med dit så nekter jeg.

[Poppy]

Det med å frata noen foreldreansvar er en langvarig og kostbar prosess om du ikke har krav på fri rettshjelp . Min søster er i prosessen nå .Du må gå til megling først før du kan gå til sak . Deretter har faren ankemuligheter . Men jeg tror ikke det er umulig om man har gode nok argumenter . Men det kommer vel ann på den dommeren som skal høre saken også .

[Gjest alenemor1]

Det med å frata noen foreldreansvar er en langvarig og kostbar prosess om du ikke har krav på fri rettshjelp . Min søster er i prosessen nå .Du må gå til megling først før du kan gå til sak . Deretter har faren ankemuligheter . Men jeg tror ikke det er umulig om man har gode nok argumenter . Men det kommer vel ann på den dommeren som skal høre saken også .

Jeg snakket med noen som har gått til sak for å få foreldrerett. Det var en effektiv sak. Kostnader på rundt 10.000,-

Jeg har iallfall tenkt å forsøke. Jeg syns det er helt feil at far skal ha mulighet til å opprettholde en slik rettighet, når han ikke ønsker å ha noe med barnet sitt å gjøre, og heller ikke har ønsket det på seks år.

Nå fikk jeg iallfall pass. Politiet skrev et brev til pappan, og han returnerte fullmaktskjema. Så nå blir det sydentur på oss.

Neste plan er å gjøre et forsøk på å få han til å uttale seg om, hvordan han ser på sin rolle som far. Og hvorfor han vil beholde foreldreretten til barnet sitt, som han aldri har noe interesse av å møte.

Takk for fint svar!