Holde småjenter unna prinsessetull...

[Mrs. Wallace]

Noen ganger gremmer jeg meg over hvor langt vi er igjen til full likestilling!

Det er kult at en jente er opptatt av gutteting og er "guttejente". Hvis en gutt er "jentegutt" blir det straks et litt større problem...

Hvorfor er det viktig å holde henne unna prinsessetull? Hvis hun skulle begynne å like det, så hvorfor ikke? "Problemet" går stort sett over etter en stund uansett ;-)

Man hører aldri(?) foreldre som lurer på hvordan de skal holde sønnen (eller datteren) unna Spiderman eller typiske gutteleker. Kanskje gir til og med "prinsessetull" sunnere verdier enn actionfigurer ;-)

For all del.. Jeg har selv tendenser til å tenke på samme måte som deg, men prøver å skjerpe meg *hehe*

Jeg tenkte det samme som deg.

Det viktigste er at ungene får flere tilbud om interesser, og at de oppmuntres til å velge fritt blant såkalte "jenteting" og "gutteting". Der kan vi foreldre være bevisste på hvilke rollemodeller vi er.

[morsan]

Når jeg tenker meg om så har jeg fått med meg det ;-)

Synes du ikke at dette med klær har blitt enda mer "kjønnsspesifikt" nå enn før? Ikke det at jeg husker så godt hva slags klær gutter gikk i på 70-tallet, men jeg var ihvertfall aldri gjennom noen prinsesseperiode eller rosaperiode.

Jeg var absolutt ingen tomboy. Men selv om det var forskjell på jente- og gutteklær dengangen også, så mener jeg at det ikke var så ekstremt som i dag.

[Gjest togli]

Jeg tenkte det samme som deg.

Det viktigste er at ungene får flere tilbud om interesser, og at de oppmuntres til å velge fritt blant såkalte "jenteting" og "gutteting". Der kan vi foreldre være bevisste på hvilke rollemodeller vi er.

Riktig :-)

Men jammen er det ikke lett å forholde seg 10% nøytral til barnets kjønn....

[Gjest togli]

Synes du ikke at dette med klær har blitt enda mer "kjønnsspesifikt" nå enn før? Ikke det at jeg husker så godt hva slags klær gutter gikk i på 70-tallet, men jeg var ihvertfall aldri gjennom noen prinsesseperiode eller rosaperiode.

Jeg var absolutt ingen tomboy. Men selv om det var forskjell på jente- og gutteklær dengangen også, så mener jeg at det ikke var så ekstremt som i dag.

Det er jeg helt enig i!

Det er tre år mellom meg og den ene søsteren min. Hun var skikkelig "rosa" og elsket alt med puffermer, kjoler, rosa osv. Det var imidlertid ikke lett å få tak i sånne ting, så gleden var stor den dagen hun, av en perifer slektning, arva en rød kjole med puffermer. Jeg syntes kjolen var grusom! Rosa var en ikke-farge for meg. Mine klær var blå, grønne og til nød røde.... Jeg så nemlig veldig opp til fetteren min som var noen mnd eldre enn meg!

Prinsessekroner og dill dall kan jeg ikke huske vi hadde. Det nærmeste "prinsesse-aktige" jeg kan komme på, var "Hollie Hobbie"-sakene som etterhvert kom i butikken ;-)

Husker du dem?

[morsan]

Det er jeg helt enig i!

Det er tre år mellom meg og den ene søsteren min. Hun var skikkelig "rosa" og elsket alt med puffermer, kjoler, rosa osv. Det var imidlertid ikke lett å få tak i sånne ting, så gleden var stor den dagen hun, av en perifer slektning, arva en rød kjole med puffermer. Jeg syntes kjolen var grusom! Rosa var en ikke-farge for meg. Mine klær var blå, grønne og til nød røde.... Jeg så nemlig veldig opp til fetteren min som var noen mnd eldre enn meg!

Prinsessekroner og dill dall kan jeg ikke huske vi hadde. Det nærmeste "prinsesse-aktige" jeg kan komme på, var "Hollie Hobbie"-sakene som etterhvert kom i butikken ;-)

Husker du dem?

Hollie Hobbie husker jeg nok ikke.

Det er klart at utvalget av prinsessestæsj var adskillig mindre. Jeg husker at jeg fikk en sånn gullfarget pappkrone av noen, og det var veldig stas! Ingen andre hadde noe slikt kronepynt! ;-)

Vi hadde ikke "ferdiglagede" kle-seg-ut-klær, men brukte avlagte kjoler etc etter voksne damer.

Jeg kan huske at jeg en lang periode hadde sjokk-grønt (eller hva det heter) som favorittfarge. Etter den ble det marineblått!

[Mrs. Wallace]

Riktig :-)

Men jammen er det ikke lett å forholde seg 10% nøytral til barnets kjønn....

Tja, 10 prosent nøytral er vel ikke noen sak, det er verre med 100 prosent. ;oP

Men seriøst: Helt dønn nøytral til kjønn klarer man ikke være, og det er vel ikke ønskelig heller - unger vokser ikke opp i et vakuum. Kjønnsidentitet er en viktig del av å "finne seg sjæl", akkurat som andre gruppeidentiteter.

Men så lenge man klarer å huske at barnet først og fremst er et individ, og tillater det å velge noen utypiske ting om det ønsker det, samt prøver å være seg sitt rollemodell-ansvar bevisst, tror jeg man kommer langt.

[mariamamma]

Hos oss kom prinsesse- og rosa-tiden av seg selv i 4 1/2 årsalderen. Og hun er der fortsatt som 5 1/2-åring. Synes det er koselig jeg, men har aldri vært glad i klær med motiver.

Hun er veldig opptatt av prinsesser og elsker å pynte seg og kle seg ut, lage teater osv. men hun er ikke blitt noen prinsessen på erten, nei. Elsker også å spille fotball, mekke med pappa, grise i søla osv ;o) For oss kom denne perioden nesten en liten befrielse, for jenta vår var ganske så utagerende og dominerende.

Heldigvis er hun sist i rekken av mange kusiner, så kjoler har vi knapt kjøpt de siste årene. Og du kan jo gjette hvilken farge som går i arv. Prinsessene hennes (barbier) har hun også arvet.

Heldiggrisen henne. Jeg fikk nemlig ikke noe sånt som barn på 70-tallet...... Da var det gult og brunt stripete og veeeldig syntetisk.

Så jeg nyter det!

[Gjest Elextra]

Jeg må bare si en ting; det er mye værre med jenter som går i stygge gamle gutteklær, enn i litt rosa.

Jeg traff ei jente i garderoben på barnehagen i dag. Hun har hårsveis som en gutt, er kledd som en gutt, bruker caps med Batman og spidermantøfler etc. Ungen + klærne tilsammen = u-nett.

Hver gang jeg ser denne ungen blir jeg forundret. Hun er ikke jente i det hele tatt.

Det rare er at hun har en eldre søster og en mor som alltid er pent og feminint kledd. Denne ungen derimot, ser alltid ut som en gutt!?!

Min jente kommer heller ikke til å bli nedlesset av prinsesseutstyr hjemmefra, men hun vil alltid ha klassiske og tøffe feminine klær.

Din egen forfengelighet vil altså gå foran barnets behov og ønsker?

Er det en som virkelig "risikerer" å få barn med ring i nesa og sorte klær (eller hva som evt. er in i outrerte miljøer om noen år), så er det nok deg :-).

[MsSophie]

Jeg må bare si en ting; det er mye værre med jenter som går i stygge gamle gutteklær, enn i litt rosa.

Jeg traff ei jente i garderoben på barnehagen i dag. Hun har hårsveis som en gutt, er kledd som en gutt, bruker caps med Batman og spidermantøfler etc. Ungen + klærne tilsammen = u-nett.

Hver gang jeg ser denne ungen blir jeg forundret. Hun er ikke jente i det hele tatt.

Det rare er at hun har en eldre søster og en mor som alltid er pent og feminint kledd. Denne ungen derimot, ser alltid ut som en gutt!?!

Min jente kommer heller ikke til å bli nedlesset av prinsesseutstyr hjemmefra, men hun vil alltid ha klassiske og tøffe feminine klær.

"Hun har hårsveis som en gutt, er kledd som en gutt, bruker caps med Batman og spidermantøfler etc."

Med unntak av hårsveisen så kunne det vært datteren min. Jeg hadde ikke klart å få på henne noe rosa klær eller prinsessestuff om jeg så hadde stått på hodet og driti i vinkel.

[Gjest togli]

Hollie Hobbie husker jeg nok ikke.

Det er klart at utvalget av prinsessestæsj var adskillig mindre. Jeg husker at jeg fikk en sånn gullfarget pappkrone av noen, og det var veldig stas! Ingen andre hadde noe slikt kronepynt! ;-)

Vi hadde ikke "ferdiglagede" kle-seg-ut-klær, men brukte avlagte kjoler etc etter voksne damer.

Jeg kan huske at jeg en lang periode hadde sjokk-grønt (eller hva det heter) som favorittfarge. Etter den ble det marineblått!

Mintgrønn var min farge, men ikke før på 80-tallet. "Alt" jeg eide var mintgrønt, så du kan tro jeg var lekker (not)

[Gjest togli]

Tja, 10 prosent nøytral er vel ikke noen sak, det er verre med 100 prosent. ;oP

Men seriøst: Helt dønn nøytral til kjønn klarer man ikke være, og det er vel ikke ønskelig heller - unger vokser ikke opp i et vakuum. Kjønnsidentitet er en viktig del av å "finne seg sjæl", akkurat som andre gruppeidentiteter.

Men så lenge man klarer å huske at barnet først og fremst er et individ, og tillater det å velge noen utypiske ting om det ønsker det, samt prøver å være seg sitt rollemodell-ansvar bevisst, tror jeg man kommer langt.

Hehe, der tok du meg, gitt ;-)

Sant det du sier... Men jeg ergrer meg innimellom over at ikke mannen min kan vise litt mer interesse for å lære ungene fotball. De er interesserte, men han har så mye annet han skal gjøre ;-) Hadde vi hatt en sønn, skal jeg vedde på at han ikke hadde turt å la være å lære ham fotballteknikker ;-)

[Gjest dina2]

Jepp, jeg har hatt jente som ikke har vært sånn prinsessegal:)

[calendula]

Hos oss kom rosabølgen ved ca 4,5. Hun er 5,5 nå og det er ikke over ennå!

Men hun kan godt ha på seg jobbeklær med rosa tullskjørt over, og det godtar vi :-)

[tonie]

Basert på erfaringer fra egen barndom vil jeg anbefale deg å bruke motsatt psykologi. Min hippiemor foraktet alt rosa og prinsesseaktig og tvang meg til å ha guttekort hår og unisexklær. Mitt ungdomsopprør ble meget rosa med miniskjørt og blondehansker ala Madonna, og jeg er fortsatt prinsesse så fort det byr seg en anledning. Ikke bra;-)

[Gjest Calóni]

Jeg var aldri prinsesse! Det er håp, med andre ord

Jeg ville helst bruke blå klær, mens søsteren min brukte rosa. Og jeg likte bamser bedre enn dukker. Og var med pappa og byttet dekk på bilen.

Og noenlunde normal ble jeg også tilslutt, gitt

[laban]

Synes du ikke at dette med klær har blitt enda mer "kjønnsspesifikt" nå enn før? Ikke det at jeg husker så godt hva slags klær gutter gikk i på 70-tallet, men jeg var ihvertfall aldri gjennom noen prinsesseperiode eller rosaperiode.

Jeg var absolutt ingen tomboy. Men selv om det var forskjell på jente- og gutteklær dengangen også, så mener jeg at det ikke var så ekstremt som i dag.

Jeg ser stor forskjell i denne kjønnsdelingen bare på de 8 årene som er mellom mine barn. Det gjelder både leker og klær, men er aller tydeligst mht. klær.

Da datteren min var 3 - 5 år, kunne jeg ta en genser eller T-trøye fra guttestativet hvis jeg likte de fargene bedre. Nå er f.eks. størrelsene annerledes - smågutter er tydeligvis dobbelt så store som småjenter. I hvert fall er sistnevntes klær så trange og korte at de umulig kan være praktiske på en barnehageunge. Trange tights-aktige bukser med bleierumpe synes jeg virkelig ikke er særlig lekkert. Jeg er glad jenta er eldst!

Ellers er jeg blant dem som gjerne kjøper noe annet til junior enn klær med flammer og skjeletter. Heldigvis bryr han seg fint lite om hva han har på seg, bare det ikke er for barnslig (han har en Byggmester Bob-truse på hytta som kun kan brukes under tvil, selv om hytta ligger øde til og han aldri går i bare truse) eller "jentelig"...

[snø]

Noen ganger gremmer jeg meg over hvor langt vi er igjen til full likestilling!

Det er kult at en jente er opptatt av gutteting og er "guttejente". Hvis en gutt er "jentegutt" blir det straks et litt større problem...

Hvorfor er det viktig å holde henne unna prinsessetull? Hvis hun skulle begynne å like det, så hvorfor ikke? "Problemet" går stort sett over etter en stund uansett ;-)

Man hører aldri(?) foreldre som lurer på hvordan de skal holde sønnen (eller datteren) unna Spiderman eller typiske gutteleker. Kanskje gir til og med "prinsessetull" sunnere verdier enn actionfigurer ;-)

For all del.. Jeg har selv tendenser til å tenke på samme måte som deg, men prøver å skjerpe meg *hehe*

Jeg er så enig med deg! Jeg klarer heller ikke å se vitsen med å holde jenter unna "prinsessetull" og andre jenteting. Hjemme hos oss har det alltid vært fri tilgang til gutteleker, da pappa sine leker fra han var liten har stått side om side med jentelekene. Men guttelekene får stå i fred, bortsett fra når hun har gutter på besøk, da leker de sammen med dem.

Nå får vi en Lillebror i huset, og jentelekene kommer fortsatt til å stå side om side med guttelekene. Så får vi se hva HAN ønsker å leke med.

Jeg er helt for at vi som foreldre skal være positve rollemodeller, men jeg tviler sterkt på at ungene våre tar skade av å gå gjennom en "prinsesse-periode". Søsteren min lekte ikke med dukker og var overhode ikke noen "prinsessejente" da hun var liten - nå tar hun det igjen med å kjøpe masse rosa dill til niesen sin (hun har bare gutter selv). Og jeg synes det er helt greit!

[snø]

"Hun har hårsveis som en gutt, er kledd som en gutt, bruker caps med Batman og spidermantøfler etc."

Med unntak av hårsveisen så kunne det vært datteren min. Jeg hadde ikke klart å få på henne noe rosa klær eller prinsessestuff om jeg så hadde stått på hodet og driti i vinkel.

Hihihi, du hadde vært et syn om du gjorde det, MrsSophie! ;o)

Her er det stikk motsatt - jeg må virkelig kjempe for å få på jenta en bukse. Det skal være kjole eller skjørt, dermed basta! Noe som er litt snodig, for hun er liksom ikke så veldig feminin i aktivitetsnivået, og det er ikke så praktisk å springe og klatre i skjørt.... Men man får til det man vil ;o)

[Gjest togli]

Jeg er så enig med deg! Jeg klarer heller ikke å se vitsen med å holde jenter unna "prinsessetull" og andre jenteting. Hjemme hos oss har det alltid vært fri tilgang til gutteleker, da pappa sine leker fra han var liten har stått side om side med jentelekene. Men guttelekene får stå i fred, bortsett fra når hun har gutter på besøk, da leker de sammen med dem.

Nå får vi en Lillebror i huset, og jentelekene kommer fortsatt til å stå side om side med guttelekene. Så får vi se hva HAN ønsker å leke med.

Jeg er helt for at vi som foreldre skal være positve rollemodeller, men jeg tviler sterkt på at ungene våre tar skade av å gå gjennom en "prinsesse-periode". Søsteren min lekte ikke med dukker og var overhode ikke noen "prinsessejente" da hun var liten - nå tar hun det igjen med å kjøpe masse rosa dill til niesen sin (hun har bare gutter selv). Og jeg synes det er helt greit!

Det var godt å høre at noen er enig med meg :-)

Du oppfattet meg iallefall riktig. Jeg tror faktisk ikke det er særlig bra for selvfølelsen til barna at de merker vår eventuelle motvilje mot dill og dall og prinsesseting - og sånne ting merker barna veldig kjapt!

Min mening er at vi foreldre skal ta barnas interesser på alvor. Prinsessetull er neppe skadelig for noen ;-) Mine to eldste har begge vært gjennom prinsesseperioder der de fikk utfolde seg fritt. Nå er de seks og snart ni år gamle og ikke interessert i sånne saker i det hele tatt. Vel, seksåringen er kanskje ikke 100% "ferdig", men so what ;-)

[MsSophie]

Hihihi, du hadde vært et syn om du gjorde det, MrsSophie! ;o)

Her er det stikk motsatt - jeg må virkelig kjempe for å få på jenta en bukse. Det skal være kjole eller skjørt, dermed basta! Noe som er litt snodig, for hun er liksom ikke så veldig feminin i aktivitetsnivået, og det er ikke så praktisk å springe og klatre i skjørt.... Men man får til det man vil ;o)

Sendte henne akkurat avgårde på leierskole, den eneste jenta i gjengen i camo-bukser, hettegenser, anorakk, caps og Converssko..., et artig syn blant lipgloss, pintrange ,olabukser og rosa genser bertene.....:-)