6-åring som lyver

[Gjest kalendria]

Jenta vår på 6 år har begynt å lyve, om relativt uskyldige ting, men det irriterer meg. Hun er hjemme i dag fordi hun er syk, og kom så uskyldig inn til meg og spurte om hun kunne få en ny tyggegummi siden hun hadde mistet den andre på gulvet. Da jeg begynte å lete etter den, og ba henne hjelpe meg, innrømmet hun at hun ikke hadde mistet den, men hadde sagt det fordi "smaken er så god, og jeg trodde ikke jeg fikk ny ellers..."

For det første skjønner jeg ikke hvor hun har fått det fra at hun ikke ville fått en tyggis til, hun får ta flere når vi først har en pakke. For det andre irriterer det meg at hun allerede forsøker å sno seg med løgn.

Er dette normalt for alderen? Og hvordan takles det? Det har skjedd flere ganger den siste tiden.

Hun fikk naturligvis ikke ny tyggis, med klar beskjed om at hun hadde fått hvis hun hadde snakket sant fra starten av.

(Det var forresten Extra, sukkerfri og "sunn")

[serendipity]

Jammen godt den var sukkerfri ;-).....

[Ulrikke]

5 1/2-åringen her har også sånne tendenser...

Det irriterer meg/oss også - men foreløpig har vi bare prøvd å snakke om hvor viktig det er at folk forteller sannheten. Litt sånt generelt...

Men som sambo sier - "hvis løgnene ikke forsvinner, så blir jeg skikkelig sinna etter hvert"...

Noe godt svar har jeg altså ikke, for vi har ikke funnet løsningen - men jeg ville bare si at "felles skjebne, felles trøst" osv...

[PieLill]

Jo, det er normalt for alderen.

Tror det er viktig å, slik du gjorde, gjøre klart for ungene at det er fullstendig uakseptabelt.

Tror også det er viktig å vise at de skader sin egen troverdighet. Om de lyver om samme type ting mange ganger over kort tid, tror jeg det er riktig å si at i en periode framover kan jeg ikke lengre stole på det du sier om slikt og blir nødt til å kontrollere om det er sant. Så må man følge opp, også når man tror barnet snakker sant.

Barn må lære at tillit og troverdighet er noe de selv kontinuerlig bygger opp eller river ned.

mvh

[PieLill]

Må man også rose barna for å snakke sant. Særlig når sannheten var skummel og komme med fordi de kunne få kjeft etc.

Å gi andre skylden for noe man selv har gjort ved å lyve er full krise og baluba. Verre enn det man forsøkte å lyve seg fra.

mvh

[Wibecke]

5 1/2-åringen her har også sånne tendenser...

Det irriterer meg/oss også - men foreløpig har vi bare prøvd å snakke om hvor viktig det er at folk forteller sannheten. Litt sånt generelt...

Men som sambo sier - "hvis løgnene ikke forsvinner, så blir jeg skikkelig sinna etter hvert"...

Noe godt svar har jeg altså ikke, for vi har ikke funnet løsningen - men jeg ville bare si at "felles skjebne, felles trøst" osv...

Hei!

Vi har samme problem, og vår nettopp fylte 7 åring prøver seg til stadighet! For å slippe unna ubehagelige situasjoner. Vi prøver hele tiden å fortelle henne hvor viktig det er å fortelle sannheten, men jeg tror det er riktig det PieLill sier.

Men nå når de er blitt så store at de kanskje bør lære av "feilene" sine

?!?!

Jeg har tenkt å prøve meg på å ta bort noen goder, sånn at hun forstår konsekvensen av det hun gjør (har gjort det tidl, og det har fungert)

Lykke til!

Hilsen

[puttelull]

Det er nok dessverre normalt for alderen! Jeg har også en sånn 6-åring i hus...

HAn har imidlertid blitt bedre, og vi har prentet inn i ham at det 100 ganger bedre å være ærlig og evt. få litt skjenn, enn å lyve! Tar vi ham i løgn, blir det mye verre skjenn å få, og vi kan ikke stole på ham. Vi har forklart hva det vil si å være ærlig, og etterhvert tror jeg han har skjønt det..

De løgnene vi har tatt ham i, har gått på det samme som hos dere: løgn om småtteri, egentlig, men likefullt en løgn.

Det irriterer meg også!

Jeg har elever på skolen som lyver så det renner! Selv om vi har bevis, klarer de å lyve oss lærere midt opp i trynet, ved å skylde på andre, og ved å kommentere at "du kan ikke tvinge meg til å snakke sant!"

En sånn unge skal jeg bare ikke ha!;-(

Men man kan virkelig bli fortvilet noen ganger, ja!

[Gjest neve]

Ja, det er vanlig, og de vil kanskje alltid prøve seg. Vi prøver å belønne ærlighet, og har vi tilfeller hvor vi ser at det hadde vært lett /fristende å lyge for å sno seg unna, men de likevel ikke gjør det, roser vi dem for dette, selv om de også får en pekefinger for hva de måtte ha gjort.

Du kan trøste deg med en undersøkelse jeg leste om for et par år siden, der de var kommet fram til at lyging var et tegn på god intelligens. De barna som kunne se litt framover,på konsekvenser, (gode eller dårlige for seg selv) ol, og var kreative nok til å komme på en bra løgn for å oppnå eller slippe unna dette var også de barna med høyest intelligens...Liten smarting du har altså

[Gjest kalendria]

Ja, det er vanlig, og de vil kanskje alltid prøve seg. Vi prøver å belønne ærlighet, og har vi tilfeller hvor vi ser at det hadde vært lett /fristende å lyge for å sno seg unna, men de likevel ikke gjør det, roser vi dem for dette, selv om de også får en pekefinger for hva de måtte ha gjort.

Du kan trøste deg med en undersøkelse jeg leste om for et par år siden, der de var kommet fram til at lyging var et tegn på god intelligens. De barna som kunne se litt framover,på konsekvenser, (gode eller dårlige for seg selv) ol, og var kreative nok til å komme på en bra løgn for å oppnå eller slippe unna dette var også de barna med høyest intelligens...Liten smarting du har altså

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, altså ? Jaja, det var nå en slags trøst, det der med intelligensen

Godt å høre at det ikke bare er vi som har en liten løgnhals i huset, i alle fall!

Tusen takk for innspillene - til deg og alle andre som har svart!

[Gjest GA]

Min mor overbeviste min lillesøster om at hun kunne se det på øynene hennes når hun løy. Etter det prøvde hun alltid å skjule øynene sine når hun løy, og mamma "tok" henne med èn gang.

guttungen min tror at jeg kan se det på nesa hans når han lyver, og det er ikke ofte jeg tar ham i løgn. Som regel er det såpass uskyldig at jeg får ham til å innrømme løgnen bare ved å "småerte" ham litt.

Jentungen min er litt værre, hun har mer pokeransikt, men er bare 4 år, så jeg gjennomskuer henne fortsatt ganske lett. Det holder at jeg ser litt nøye etter, så ser jeg det på munnen og blikket hennes.

Så taktikken "mamma gjennomskuer alt, så det nytter ikke å juge" fungerer fortsatt her i huset...

[Gjest peppermø06]

Datteren min vet hun får pepper på tungen hvis hun lyver til meg... Lyving er det verste jeg vet. Ungen får lære å stå for ugjerninen som er gjort, og ta konsekvenser. (f.eks ta konsekvensene for å ha knust ei rute)

[laban]

Det er nok vanlig at de gjør sånt. Det betyr at de har forstått at mamma faktisk ikke ser dem når hun er et annet sted. Så du kan ta det som et bevis på at de utvikler seg :-|

Jeg er enig med puttelull og PieLill i at det er viktig å formidle at tingene ikke blir verre når de snakker sant.

[org]

Det er nok dessverre normalt for alderen! Jeg har også en sånn 6-åring i hus...

HAn har imidlertid blitt bedre, og vi har prentet inn i ham at det 100 ganger bedre å være ærlig og evt. få litt skjenn, enn å lyve! Tar vi ham i løgn, blir det mye verre skjenn å få, og vi kan ikke stole på ham. Vi har forklart hva det vil si å være ærlig, og etterhvert tror jeg han har skjønt det..

De løgnene vi har tatt ham i, har gått på det samme som hos dere: løgn om småtteri, egentlig, men likefullt en løgn.

Det irriterer meg også!

Jeg har elever på skolen som lyver så det renner! Selv om vi har bevis, klarer de å lyve oss lærere midt opp i trynet, ved å skylde på andre, og ved å kommentere at "du kan ikke tvinge meg til å snakke sant!"

En sånn unge skal jeg bare ikke ha!;-(

Men man kan virkelig bli fortvilet noen ganger, ja!

Nå ja, kjenner typen elever, ja.

[Gjest Calóni]

Jammen godt den var sukkerfri ;-).....

Det skal ikke mye til for å bli slaktet her inne, så det er best å være føre var

[serendipity]

Det skal ikke mye til for å bli slaktet her inne, så det er best å være føre var

He he :-)

[PieLill]

Det er nok dessverre normalt for alderen! Jeg har også en sånn 6-åring i hus...

HAn har imidlertid blitt bedre, og vi har prentet inn i ham at det 100 ganger bedre å være ærlig og evt. få litt skjenn, enn å lyve! Tar vi ham i løgn, blir det mye verre skjenn å få, og vi kan ikke stole på ham. Vi har forklart hva det vil si å være ærlig, og etterhvert tror jeg han har skjønt det..

De løgnene vi har tatt ham i, har gått på det samme som hos dere: løgn om småtteri, egentlig, men likefullt en løgn.

Det irriterer meg også!

Jeg har elever på skolen som lyver så det renner! Selv om vi har bevis, klarer de å lyve oss lærere midt opp i trynet, ved å skylde på andre, og ved å kommentere at "du kan ikke tvinge meg til å snakke sant!"

En sånn unge skal jeg bare ikke ha!;-(

Men man kan virkelig bli fortvilet noen ganger, ja!

*Jeg har elever på skolen som lyver så det renner! Selv om vi har bevis, klarer de å lyve oss lærere midt opp i trynet, ved å skylde på andre, og ved å kommentere at "du kan ikke tvinge meg til å snakke sant!"*

Hva svarer dere da?

"Du kan ikke tvinge meg til å stole på det du sier..."?

Slike unger vil ikke jeg heller ha.

Jeg har observert foreldre som unnlater å konfrontere barn som etter mitt syn helt åpenbart lyver. Dvs. ser ned, snakker lavere, møter ikke blikket ordentlig, selv ikke på oppfordring. Så sier foreldrene noe om at når barnet sier dette, (som i mine øyne åpenbart ikke er sant) kan de ikke gjøre noe med det. Budskapet til barnet blir i mine øyne "Lyv i vei!"

Er det bare jeg som mener for mye om hva andre foreldre gjør, eller har flere gjort den samme observasjonen?

mvh

[puttelull]

*Jeg har elever på skolen som lyver så det renner! Selv om vi har bevis, klarer de å lyve oss lærere midt opp i trynet, ved å skylde på andre, og ved å kommentere at "du kan ikke tvinge meg til å snakke sant!"*

Hva svarer dere da?

"Du kan ikke tvinge meg til å stole på det du sier..."?

Slike unger vil ikke jeg heller ha.

Jeg har observert foreldre som unnlater å konfrontere barn som etter mitt syn helt åpenbart lyver. Dvs. ser ned, snakker lavere, møter ikke blikket ordentlig, selv ikke på oppfordring. Så sier foreldrene noe om at når barnet sier dette, (som i mine øyne åpenbart ikke er sant) kan de ikke gjøre noe med det. Budskapet til barnet blir i mine øyne "Lyv i vei!"

Er det bare jeg som mener for mye om hva andre foreldre gjør, eller har flere gjort den samme observasjonen?

mvh

Den ene av disse elevene som lyver så det renner, klarer ikke å se meg inn i øynene, - men han får ikke gå uten å ha sett meg inn i øynene MENS han snakker... Da tar det ikke lange tida før han "innrømmer" hva han har gjort... Dvs. han legger skylden på andre: "X sa at jeg måtte/skulle gjøre det, så det er egentlig ikke min skyld...." osv. Enkelt å få fram sannheten, du!;-(

Men jeg må si at jeg etter å ha fått unger selv, har et litt annet syn på foreldrene og deres ansvar i forhold til unger og oppdragelse, enn jeg hadde før... Og dessverre, her i bygda er forholdene så små, at man bare ved å se etternavn/hvem foreldrene er, kan antyde hvordan ungene blir etterhvert... Klart foreldre er rollemodeller! Hadde X blitt fortalt at det er stygt å lyve fra hjemmet, og ingen hadde løyet for ham, ville terskelen for lyving nok vært noe høyere for X, også...

[PieLill]

Den ene av disse elevene som lyver så det renner, klarer ikke å se meg inn i øynene, - men han får ikke gå uten å ha sett meg inn i øynene MENS han snakker... Da tar det ikke lange tida før han "innrømmer" hva han har gjort... Dvs. han legger skylden på andre: "X sa at jeg måtte/skulle gjøre det, så det er egentlig ikke min skyld...." osv. Enkelt å få fram sannheten, du!;-(

Men jeg må si at jeg etter å ha fått unger selv, har et litt annet syn på foreldrene og deres ansvar i forhold til unger og oppdragelse, enn jeg hadde før... Og dessverre, her i bygda er forholdene så små, at man bare ved å se etternavn/hvem foreldrene er, kan antyde hvordan ungene blir etterhvert... Klart foreldre er rollemodeller! Hadde X blitt fortalt at det er stygt å lyve fra hjemmet, og ingen hadde løyet for ham, ville terskelen for lyving nok vært noe høyere for X, også...

Så det har med oppdragelse og eksempelets enorme makt og gjøre også...

mvh

[Gjest kalendria]

Det skal ikke mye til for å bli slaktet her inne, så det er best å være føre var

Nettopp