I dag fikk jeg nok

[Gjest samantha and carrie]

Har et barn på ni som jeg har vært alene med siden fødselen.

Har hatt en stortsett grei ordning med barnefaren med samvær.Annenhver helg og en ettermiddag i uka.

Ferier har han aldri kunne planlagt, og de få gangene han har dratt med henne på ferie, har han sagt i fra like før. Han kan aldri avtale med meg på forhånd slik at det passer inn med våres planer evt at jeg kan få ei uke fri til å dra på egen ferie.

De gangene han har hatt behov for å bytte helger evt ikke ha henne har jeg vært veldig samarbeidsvillig og syns det har vært ok.

Han spurte nettopp om å bytte helger.

i dag ringte jeg han for å høre om han kunne kjøre jentungen sin på trening i mårra, siden jeg har personalmøte. Fikk som svar at han ikke var tjenestepie for meg. Dertte var dråpen for meg, nå orker jeg ikke å å være snill og grei lengre.

Ga han beskjed om at det var slutt på alt som het bytting, han bare kunne glemme den byttehelga, nå hadde han ødelagt for seg selv.

Har kanskje tre ganger i løpet av ni år spurt om han kan kjøpe noe til jentungen, det siste var treningsdress, fikk som svar at han ikke betalte noe slik at jeg skulle få mere penger.

Måtte bare få det ut, vet det er mange som sliter med samarbeidet. Vi har hatt det rimelig greit, fordi jeg har føyd meg etter han for å tenke på jentungen sitt beste, men nå er altså tolmodigeten min slutt.

Kan selvsagt tenkes at jeg ser det litt anderledes ettterhvert, men nå har jeg han i vranghalsen

[Gjest sol etter regn]

Jeg skjønner godt at du er forbanna!! Her går man, år etter år, og svelger kameler store som et vondt år - for barnets skyld. Og for at samarbeidet skal gli så smertefritt som mulig. Til gjengjeld løfter han ikke en jæv*** finger for å gjøre det smidig...

Jeg har vært der du er, maaange ganger! Så jeg kjenner frustrasjonen din på kroppen. Man føler seg utnytta og dumsnill. Og man blir sår, fordi han alltid skal vri og vende på dine motiver.

Du har iallefall alt ditt på det tørre for å prøve å gjøre det så greit som mulig for alle parter. Faktisk føler jeg at det er bedre UTEN samvær (min ex har trukket seg "tilbake"), enn med. Alt det styret er ikke verdt det (for meg). Men jeg har en klokketro overbevisning om at det er det beste for barnet, og det er også derfor jeg har svelgt unna alle kamelene som har kommet rekende gjennom åra. Jeg kommer nok fremdeles til å svelge kameler, men gjør som deg - har ingen slingringsmonn ifht. avtaler som er inngått. NOEN ting må vi også få bestemme over livet vårt!

Ønsker deg lykke til! *klem*

[Gjest samantha and carrie]

Jeg skjønner godt at du er forbanna!! Her går man, år etter år, og svelger kameler store som et vondt år - for barnets skyld. Og for at samarbeidet skal gli så smertefritt som mulig. Til gjengjeld løfter han ikke en jæv*** finger for å gjøre det smidig...

Jeg har vært der du er, maaange ganger! Så jeg kjenner frustrasjonen din på kroppen. Man føler seg utnytta og dumsnill. Og man blir sår, fordi han alltid skal vri og vende på dine motiver.

Du har iallefall alt ditt på det tørre for å prøve å gjøre det så greit som mulig for alle parter. Faktisk føler jeg at det er bedre UTEN samvær (min ex har trukket seg "tilbake"), enn med. Alt det styret er ikke verdt det (for meg). Men jeg har en klokketro overbevisning om at det er det beste for barnet, og det er også derfor jeg har svelgt unna alle kamelene som har kommet rekende gjennom åra. Jeg kommer nok fremdeles til å svelge kameler, men gjør som deg - har ingen slingringsmonn ifht. avtaler som er inngått. NOEN ting må vi også få bestemme over livet vårt!

Ønsker deg lykke til! *klem*

Takk for svar, vet at jeg ikke er alene om dette og i dag var det godt å få luftet tankene sine og høre at det ikke bare er jeg som har det sånn.

Lykke til til oss begge:)

[Gjest togli]

Noen mennesker evner bare ikke å se sammenhenger! Store egoister er de :-(

Jeg skjønner godt at du blir forbanna!