Jeg er ikke her

[Gjest ikke tilstede i min egen tilvœrelse]

Nå setter jeg meg inne i skapet. Der er det mørkt og stille. Jeg setter meg der og har tenkt å vœre der en stund. Faktisk ganske lenge. Har ikke planer om å komme ut derfra. Hvorfor skulle jeg det? Fordi jeg må tenke positivt og gå fremover? Mot hva og for hva? jeg må ta ansvar for mine egne handlinger sier du? Selvfølgelig. Selvfølgelig skal jeg ta ansvar for mine egne handlinger og nå gjør jeg det ved å gå inn i et skap og aldri komme ut igjen. Jeg kommer til å forsvinne med en gang jeg går inn dit. Jeg forsvinner og har aldri eksistert med en gang jeg går over stokken til det skapet. Tull sier du? Ja, det er din mening. Min mening er at nå hadde det vœrt faen meg veldig greit om jeg bare forsvant. For da hadde det ikke vœrt så mye søl med å velge den rette metoden til å ta mitt eget liv. Ta mitt liv. For en dum setning. Jeg skal ikke ta noe som helst. Alt jeg vil nå er jo bare å forsvinne.Så blir det enklere for alle andre også. Kanskje skal jeg late som om jeg drar til et annet land, får meg en god jobb der og lever et lykkelig liv. Så slipper de andre å tenke på at jeg valgte å gå herfra på en mer grotesk måte. Ja, vi sier det slik. Jeg drar til et land med hvite strender. jeg kjøper et hus nede ved havet hvor jeg kan høre bølgene slå mot stranden. Jeg kjøper huset for penger jeg ikke har. Jeg får den beste jobben av alle de andre søkerne selv om jeg er den dårligste kandidaten pga den groteske hjernen min.Jeg blir det lykkeligste mennesket i verden selv om at jeg ikke eksisterer lengre.Jeg er ikke her lengre. Jeg har aldri vœrt her. Skulle aldri vœre her heller.

Så til alle som tror at det bare er slasker og unnasluntrere som sliter med det psykiske, at det er noe som bare er i deres hoder, vel, dere fikk rett, naturligvis finnes det ikke noen som er slik på ordentlig. Naturligvis finnes det ikke til du opplever det selv. Og det håper jeg at dere får. For da kan dere se hvor jœvlig det er. Men da er det dessverre forsent for mange andre. For dem som valgte å forlate dette stedet.

[Gjest juklio]

Selvsagt er det bare de som har psykiske lidelser som sliter psykisk. Andre folk er jo friske! Og det tror jeg de fleste kan bli. Men ikke med din innstillning... man må ha tro på ting, og man må våge å prøve, gjøre noe for seg selv og sitt liv, annet enn å krabbe inn i et skap, fordi man ikke gidder/orker å ta litt ansvar for eget liv. Bare DU som kan gjøre det i ditt liv da..

[Orio]

Du skriver bra. Fortsett å skrive om de myke hvite strendene og de deilige blå bølgene.

Kanskje du sitter i vannkanten, bølgene skvulper rundt føttene dine. Er det noen sammen med deg? Kanskje du bare legger deg bakover og slapper helt av. Avslappet, husker du hvordan det er? Pusten går dypt og rolig, kroppen føyer seg etter sanden.

Å gi kreativiteten litt rom kan faktisk hjelpe litt når ting virker håpløst. Og det er tydelig at du har tilgang på mye kreativitet gjennom å skrive.

Håper du snart vil ta en tur ut av skapet og hilse på oss igjen.

[Gjest magtor]

Selvsagt er det bare de som har psykiske lidelser som sliter psykisk. Andre folk er jo friske! Og det tror jeg de fleste kan bli. Men ikke med din innstillning... man må ha tro på ting, og man må våge å prøve, gjøre noe for seg selv og sitt liv, annet enn å krabbe inn i et skap, fordi man ikke gidder/orker å ta litt ansvar for eget liv. Bare DU som kan gjøre det i ditt liv da..

Du er jammen med dum du Juklio. Å kalle dem med angst for giddalause fordi dem ikke tør å gjøre det som trengs, ja da har du ikke noe i dette forumet å gjøre. Psykisk syke sliter nok om man ikke skal møte slik fordommer også.

Juklio skrev:

man må ha tro på ting, og man må våge å prøve, gjøre noe for seg selv og sitt liv, annet enn å krabbe inn i et skap, fordi man ikke gidder/orker å ta litt ansvar for eget liv. Bare DU som kan gjøre det i ditt liv da..

[sillebertine]

Du skriver bra. Fortsett å skrive om de myke hvite strendene og de deilige blå bølgene.

Kanskje du sitter i vannkanten, bølgene skvulper rundt føttene dine. Er det noen sammen med deg? Kanskje du bare legger deg bakover og slapper helt av. Avslappet, husker du hvordan det er? Pusten går dypt og rolig, kroppen føyer seg etter sanden.

Å gi kreativiteten litt rom kan faktisk hjelpe litt når ting virker håpløst. Og det er tydelig at du har tilgang på mye kreativitet gjennom å skrive.

Håper du snart vil ta en tur ut av skapet og hilse på oss igjen.

Tuuuuuuusen takk, Orio! jeg har laget et screenshot av innlegget ditt og skal printe det ut. Så kan jeg ta det frem igjen når jeg har lyst på litt positiv tilbakemelding! Tuuuusen takk. Jeg ble veldig glad i dag da jeg så dette! Tydelig at du forstår.

Og takk til dere som forstår. det er så vanskelig å vœre alene om dette, men her er det godt å få litt hjelp av folk som vet hvordan det er!

(jeg smiler på den hvite stranden min!)