kraftig jente med mye fokus på mat

[cecily]

"Har begynt å si til henne at hun skal begrense matinntaket fordi at hvis hun spiser for mye kan hun bli tykk og syk."

Jeg kan iallefall si at det her skal du iallefall IKKE si. Hva i alle dager ønsker du å oppnå med den kommentaren?

[puppola]

Ikke fokuser på alt hun spiser- server heller bare sunn og næringsrik mat, godteri på lørdag og masse frukt og grønt! Vær aktiv med henne så vil dette "gå over" hvis hun ikke har problem med stoffskifte e.l

[Gjest fridalida]

Hvordan ser dere ut selv da?

Kroppsbygning er jo ofte arvelig, og hvis dere er kraftige, har nok også hun anlegg for å legge på seg, selv med et normalt, sunt kosthold.

Er dere slanke og normalt bygget, så er det nok større sjanse for at dette er "valpefett" som hun vil vokse av seg med alderen.

Jeg ser i alle tilfeller ikke noe galt i å "slanke" barn, på en fornuftig måte, eller å gjøre dem oppmerksomme på hvilken konsekvenser overvekt vil få både for helsen, og utseende!

Foreldrene som vil skåne barna ved å unngå å sette fokus på kropp og utseende, tror jeg gjør barna en bjørnetjeneste.

Jeg kan garantere at overvektige barn på et tidspunkt allikevel vil bli gjort oppmerksomme på dette

fra omgivelsene! Og da på en enda mere brutal måte.

Enten i form av mobbing fra andre barn, eller en ubeteksom kommentar fra voksne.

For ikke å snakke om fra media og moteverdenen, eller når de allerede som 5 åring finner ut at de ikke kan bruke samme klær som bestevenninnen...

"Jeg ser i alle tilfeller ikke noe galt i å "slanke" barn, på en fornuftig måte, eller å gjøre dem oppmerksomme på hvilken konsekvenser overvekt vil få både for helsen, og utseende!

Foreldrene som vil skåne barna ved å unngå å sette fokus på kropp og utseende, tror jeg gjør barna en bjørnetjeneste. "

Foreldre som unngår fokus på kropp og utseendet gjør barna en stor tjeneste! Det fokuset kommer tidsnok, og fra alle andre steder. Barna skal lære å bli glad i seg selv og kroppen sin, gjennom aktivitet og gode vaner - ikke gjennom fokus på tynnhet osv.

Og barn skal ikke slankes. Det bør vel de fleste ha fått med seg nå. Kun ved ALVORLIGE tilfeller av fedme hos barn, skal de slankes. Ellers skal man legge om livsstilen for hele familien, uten å snakke så mye om det, slik at vekten stabiliserer seg, og dermed at barna vokser seg inn i normal vekt.

Uansett skal dette gjøres i samarbeid med lege/helsestasjon, og er ikke noe foreldre skal gjøre på egen hånd.

Det er en skam om 5-åringer skal belastes med tanker om sunnhetl, kropp og vekt. Det er de voksnes ansvar! Og husk at den viktigste modellen for barns læring, er foreldrenes atferd og vaner. Ergo - sunne og aktive foreldre får sunne og aktive barn. Med få unntak.

[Gjest i dag er jeg anonym]

vi har alltid nok mat. les innlegg over. vi har alltid rester og vi spiser forrett hoved redd og desert hver dag, der desert består av enten fruk, yogurt(hun drikker ikke melk) eller ost.

Jeg skrev over at hun passer på fatene til oss andre som om hun ikke skulle fått nok mat, noe som ikke er tilfelle siden vi faktisk alltid har mye mat og rester tilovers!

Takk for mange svar. Forstår at noen har misforstått meg litt fordi vi har alltid nok mat. Problemet er at hun gjerne spiser som en voksen og det trenegr hun strengt talt ikke. Hun glemmer å kjenne etter om hun er mett.

Har snakket med legen hennes i dag og hun mente at vi skulle ta dette alvorlig og rett og slett snakke med henne om dette. Hun skal på kontroll om ikke så lenge og da skal hun som vanlig måles og veies. HVis vekta da viser alt for mye så skal vi snakke med henne om hvor viktig det er å spise de riktige tingene og hva som skjer hvis man ikke gjør det- da med tanke på at det blir vanskelig å bevege seg som man skal og at man blir mere trøtt og at man faktisk kan få dårlig helse. Men alt dette generelt. Jeg tror jeg velger å overlate dette til legen hennes. tRor nok hun vet hva hun snakker om, og at hun legger fram dette på riktig måte for jenta vår.

Jeg velger hvertfall å ta fatt i dette nå, for som andre har vært inne på kommer hun til å få høre det av andre barn når hun begynner på skolen, og da på en mer brutal måte.

Jeg synes dette er vanskelig jeg, og igjen takk til dem som svarte meg..

[Mrs. Wallace]

"Vet ikke hvordan jeg skal gå fram for å hjelpe henne uten at hun blir for kroppsfiksert selv."

Det første du må gjøre, er å slutte å si til henne at hun blir tjukk om hun spiser for mye. En femåring trenger IKKE et sånt press på seg. Vil du hun skal ende opp med skamfølelser fordi hun er sulten, og påfølgende spiseforstyrrelser?

Når det er sagt, skjønner jeg din bekymring. Man vil jo at ungene skal være sunne og friske, og overvekt er et problem for et barn.

Men for så små barn, handler det mer om å ha et sunt, regelmessig kosthold uten unødvendig sukker og fett, og rikelig med fysisk aktivitet.

Hun er fremdeles så liten at du som forelder kan kontrollere hva hun spiser ved å sette sunne, næringsrike retter på bordet - og spise dem selv også. Dere kan også passe på å gjøre fysiske aktiviteter sammen og begrense stillesittende ting. Godteri bare på lørdager, og da kanskje velge ut godteri som ikke er for kaloririkt. Men dette må dere gjøre "usynlig", altså som en helt naturlig del av familiens kosthold.

Vil du snakke med henne om mat, bør du heller fokusere på mat i et helseperspektiv - og generelt, ikke rettet spesielt mot henne. F.eks at vi må spise sånn og sånn fordi det inneholder vitaminer som beskytter oss mot sykdom, at andre ting, som feks fet fisk, hjelper hjernen til å tenke, at noen matsorter inneholder ting som gjør at man orker å hoppe og løpe og leke etc.

[Gjest fridalida]

"Har begynt å si til henne at hun skal begrense matinntaket fordi at hvis hun spiser for mye kan hun bli tykk og syk. Lager også mye sunn mat. Problemet er at nå sier hun selv at hun er tykk og hun sier at barn i barnehagen hennes har sagt hun er tykk. Har også hatt mareritt om at hun blir tykkere og tykkere. Uff- i det hele tatt fokusert på mat, men hun spiser masse. Alltid hatt god matlyst."

Du må umiddelbart slutte å si at hun kan bli "tykk og syk". Jenta di har tydeligvis en oppfatning om at hun er for tykk og at det er ille, med andre ord er hun i ferd med å utvikle et dårlig selvbilde. Og jeg kan love deg at dersom du vil ha en sunn og passe slank unge, er dårlig selvbilde absolutt det siste du ønsker for henne!

Jeg aner ikke hvor rund en unge er med din datters vekt og høyde, men det er neppe noen fare foreløpig. Målet er å få henne til å like seg selv, og å få stoppet vektoppgangen slik at hun vokser seg inn i en sunn vekt.

Få sjekket stoffskifte osv hos legen, slik at du er sikker på at det ikke ligger noe fysisk bak vekten.

Sjekk om du virkelig lager så sunn mat som du mener dere gjør. Mange som aldri har hatt problemer med vekten tror de spiser sunt, men gjør det faktisk ikke. Snakk med helsestasjon, eller liknende.

Legg om måltidsrytmen for hele familien. Alle må spise sunt, hele tiden, med veldig få unntak. Litt kos i helgene er naturligvis ok. Og alle må få spise så mye de vil av den sunne maten, tror du gjør mer skade enn gavn ved å begrense mengden mat, og dersom du er sikker på at den er sunn og laget med minimalt fett og sukker, gjør det ikke noe om ungen spiser. Ikke la ungen få velge pålegg ukritisk - en av mine ville spist lettsyltetøy hele tiden, om hun fikk lov. Jeg sier at alle må spise variert, fordi det er godt for kroppen. Ønsker å begrense syltetøy selv om sukkerinnholdet er lavt, fordi jeg tror det kan påvirke generell søthunger.

Og beveg dere. Meld jenta inn på allidrett dersom det finnes, gå i svømmehall, vær ute hver dag og gå tur i helgene.

Også ville jeg vurdert å be voksne som jenta spiser hos om å følge deres matvaner når hun er der, i alle fall å unngå is, kjeks osv. Men jenta di skal ikke vite om det.

Noe mer enn dette, bør du ikke gjøre i forhold til jenta di! Og sørg for å fortelle henne hver eneste dag hvor flott hun er, enhver liten positiv ting må legges merke til og bemerkes. At jenta di blir glad i seg selv som hun er, er det absolutt viktigste. Og kilo er absolutt ikke noe mål på menneskeverd!

[org]

Når du vet at hun er mett, kan du foreslå at dere tar en pause (ca et kvarter) før dere evt spiser mer. På den tiden vil metthetsfølelsen komme.

Prøv å få henne til å spise roligere, slik at hun rekker å kjenne at hun er mett før hun er stappmett.

Ellers er jeg veldig enig i masse av det de andre har svart.

[flisa]

Kjempevanskelig tema. Har selv en stesønn som var ganske så overvektig en periode. Men kryss i taket, han har vokst av seg det meste nå da han har blitt 14. (Dvs. at han veier nesten 80 kilo, men er også ca. 175 høy.)

Vi satt ofte i kjellerstua og spise middag. Så i stedet for å ta med alle gryter ned, så forsynte jeg opp til alle. Han fikk da en normal posjon, og var fornøyd med det. (Dersom han skulle forsyne seg selv tok han digre posjoner, og mange ganger. Dvs. at han ikke hadde problemer med å ta 1/4 kylling m. ris og salat (dvs. full tallerken) 3!!!! ganger.)

På den måten ble det ikke fokus på mat på sammen måten.

Vi praktiserte ogsp frukt/grønt til kvelds. (Med middag mellom 17 og 17:30 trenger man ikke mer før leggetid kl. 21.)

På frokostbordet kuttet vi også ut søte pålegg da han var hos oss.

Da så jo ikke han at vi egentlig kuttet det ut for han. Ingen spiste det jo. Det begrenset også matinntaket.

Men der ser ut til at jeg er en av de få som mener at man bør hjelpe barn slik at de unngår overvekt.

Tror du er klok jeg

[flisa]

"Jeg ser i alle tilfeller ikke noe galt i å "slanke" barn, på en fornuftig måte, eller å gjøre dem oppmerksomme på hvilken konsekvenser overvekt vil få både for helsen, og utseende!

Foreldrene som vil skåne barna ved å unngå å sette fokus på kropp og utseende, tror jeg gjør barna en bjørnetjeneste. "

Foreldre som unngår fokus på kropp og utseendet gjør barna en stor tjeneste! Det fokuset kommer tidsnok, og fra alle andre steder. Barna skal lære å bli glad i seg selv og kroppen sin, gjennom aktivitet og gode vaner - ikke gjennom fokus på tynnhet osv.

Og barn skal ikke slankes. Det bør vel de fleste ha fått med seg nå. Kun ved ALVORLIGE tilfeller av fedme hos barn, skal de slankes. Ellers skal man legge om livsstilen for hele familien, uten å snakke så mye om det, slik at vekten stabiliserer seg, og dermed at barna vokser seg inn i normal vekt.

Uansett skal dette gjøres i samarbeid med lege/helsestasjon, og er ikke noe foreldre skal gjøre på egen hånd.

Det er en skam om 5-åringer skal belastes med tanker om sunnhetl, kropp og vekt. Det er de voksnes ansvar! Og husk at den viktigste modellen for barns læring, er foreldrenes atferd og vaner. Ergo - sunne og aktive foreldre får sunne og aktive barn. Med få unntak.

Jovisst - tanker om sunnhet må da være helt flott!

[flisa]

Vi hadde det lenge sånn med eldstemann at vi ikke nevnte ordet tykk eller rund eller feit eller i det hele tatt om mennesker (eller at man kunne bli det av feil /for mye mat), for ikke å gjøre han oppmerksom på menneskers forskjellige utseender.

Men etter hvert begynte jeg likevel å stusse på om dette var rett, og etter å ha lest en artikkel i en avis fant jeg ut at det ikke var helt riktig opplegg vi drev med. I artikkelen stod det at det i løpet av de siste 10-15 årene har vært så mye fokus på spiseforstyrrelser at foreldre og andre ikke har turt å nevnt overvekt som følge av matinntak for sine barn. Dermed vet ikke barn noe særlig om sammenhengen mellom feit / usunn mat og overvekt, noe som igjen har ført til mange overvektige barn i dagens samfunn.

Heldigvis er barna mine normalvektige og har et sundt og avslappet forhold til mat, men vi har snakket om at godteri, feit mat, mye smør på brødskiva,for mye mat, næringsfattig mat osv kan føre til at man blir tung og rund og at det dermed blir tungt å løpe, bevege seg, tungt for hjertet å jobbe osv.(men vi nevner det aldri i forbindelse med utseendet). For litt normal kunnskap om kropp og konsekvenser er bare sunt mener jeg

Helt enig med deg - de aller fleste - også de med litt "valpefett" (som ikke finnes, sier de nå) -utvikler IKKE anorexia.

[Gjest la henne spise så mye hun vil]

Takk for svar. Jo da vi har alltid nok mat og alltid rester. Jeg bruker å minne henne på at hun må spise sakte og kjenne etter om hun er mer sulten før hun tar mer, men hun får spise mer hvis hun vil altså. Ellers starter vi alltid måltidet med grønnsaker eller salat. Spiser det som forrett.

Jeg vil jo det beste for henne, og når jeg ser hvordan hun spiser så tenker jeg at det må begrenses men på hvilken måte. Er det virkelig galt å fortelle barna at hvis de spiser for mye av usunn mat så kan de bli tykke og syke.

Må jo selvsagt si det generelt...Kan legge til at hun spiser faktisk som en voksen mann. Ellers er måltidene våre hyggelige. Vi sitter lenge ved bordet og har det hyggelig sammen. Kanskje vi har det for hyggelig....?

Jeg skjønner bekymringen din, og selvsagt er det for mye for en femåring å spise som et voksent menneske. Men det jeg tror...

Du sier at dere alltid har nok mat, så det er ikke en reell følelse for henne at hun er redd for at det skal bli tomt. Og det er bra! Fortsett med det!

I tillegg syns jeg at dere skal dempe matfokuset VELDIG. Ikke snakk om at man blir tykk og syk av å spise for mye. Ikke si at hun må spise saktere. La henne få styre det helt selv, for en periode. For hver gang dere kommenterer eller instruerer, så minner dere henne på at dette med mat ikke er så enkelt.

La henne få bestemme selv en periode, men oppfordre til å forsyne seg litt av gangen, og gå foran med et godt eksempel. La henne slippe å få kommentarene. I verste fall ender dere med en unge som begynner å smugspise for å slippe deres kommentarer, og da er hun på full fart ut i spiseforstyrrelser.

Så selv om det er tøft, la henne bestemme alt selv en måneds tid, for eksempel. Sørg for at maten som står på bordet er sunn og god. Kos dere med måltidene som før, men ikke nevn hennes matinntak eller måte å spise på. Kan jo hende hun bare spiser for å få oppmerksomhet også.

Når det gjelder kveldsmåltid er jeg enig med den som skrev at man kan godt si f.eks. maks to brødskiver, ellers blir man så tung i magen og sover urolig. For det er jo sant. :-)

Kanskje er det en ide å kutte ut både forrett og dessert, og servere bare ett måltid, hvor grønnsaker er inkludert og tar opp plass på tallerkenen.

I tillegg ville jeg latt henne knaske så mye grønnsaker hun orker mellom måltidene. Gi henne gjerne en gulrot mens dere lager middag, det bidrar til metthetsfølelsen.

Kort sagt - stress ned. For deres stress rundt maten smitter over på henne, og det er ikke bra for henne. Og er du usikker, kontakt lege / barnelege / helsestasjon og be om råd og veiledning!

[Gjest la henne spise så mye hun vil]

Takk for mange svar. Forstår at noen har misforstått meg litt fordi vi har alltid nok mat. Problemet er at hun gjerne spiser som en voksen og det trenegr hun strengt talt ikke. Hun glemmer å kjenne etter om hun er mett.

Har snakket med legen hennes i dag og hun mente at vi skulle ta dette alvorlig og rett og slett snakke med henne om dette. Hun skal på kontroll om ikke så lenge og da skal hun som vanlig måles og veies. HVis vekta da viser alt for mye så skal vi snakke med henne om hvor viktig det er å spise de riktige tingene og hva som skjer hvis man ikke gjør det- da med tanke på at det blir vanskelig å bevege seg som man skal og at man blir mere trøtt og at man faktisk kan få dårlig helse. Men alt dette generelt. Jeg tror jeg velger å overlate dette til legen hennes. tRor nok hun vet hva hun snakker om, og at hun legger fram dette på riktig måte for jenta vår.

Jeg velger hvertfall å ta fatt i dette nå, for som andre har vært inne på kommer hun til å få høre det av andre barn når hun begynner på skolen, og da på en mer brutal måte.

Jeg synes dette er vanskelig jeg, og igjen takk til dem som svarte meg..

Flott! :-)

Høres fornuftig ut å snakke med henne om hva kroppen trenger av næring, uten å legge vekt på utseende eller "tykk". :-)

Håper det hjelper for jenta di! Lykke til!

Klem

[Gjest fridalida]

Jovisst - tanker om sunnhet må da være helt flott!

Tanker om sunnhet er noe helt annet enn slanking.

Ungene lærer mest av det vi gjør. Har vi voksne en sunn livsstil hjemme, trenger vi ikke si ett eneste ord. Det å si at det er bra å spise masse forskjellig fordi kroppen trenger det, er noe helt annet enn å si at barna ikke skal spise det og det, fordi man blir tykk og syk, evt. bare tykk...

Og med sunn livsstil, mener jeg at det ikke finnes is, kaker, kjeks, nugatti, godteri, fete sauser, pommes frites, pølser osv til hverdags, at det serveres frukt og grønnsker til hvert måltid, at det bare spises skikkelig grovt brød osv, at aktivitet er en viktig del av familielivet. Og disse endringen må gjøres for hele familien, ingen kan "slippe unna". Det er mange som tror de lever sunt uten at de gjør det.

Jeg vet alt om dette. Ble slanket fra jeg var bitteliten, og utviklet bare skyld, skam og dårlig selvbilde av det. Kan ikke folk fatte at barn er sårbare, og at det er viktigere at barn blir glade i seg selv enn at de er sylslanke?

Jeg er slank nå, etter år som veldig overvektig. Men en barndom med fokus på vekt og slanking, unner jeg ikke min verste fiende. Og i alle fall ikke noe barn!

[Speak]

Tror du er klok jeg

Tusen takk. Jeg fikk en del reaksjoner når jeg fortalte folk i omgangskretsen at jeg gjorde det. (Og da t.o.m. når det ikke var min sønn)

Gutten måtte jo få spise....

Jeg synes det var synd på gutten som stadig hang etter og ikke orket å holde følge med venner.

Det var gjort i god mening i hvertfall:-)

[Gjest la henne spise så mye hun vil]

Kjempevanskelig tema. Har selv en stesønn som var ganske så overvektig en periode. Men kryss i taket, han har vokst av seg det meste nå da han har blitt 14. (Dvs. at han veier nesten 80 kilo, men er også ca. 175 høy.)

Vi satt ofte i kjellerstua og spise middag. Så i stedet for å ta med alle gryter ned, så forsynte jeg opp til alle. Han fikk da en normal posjon, og var fornøyd med det. (Dersom han skulle forsyne seg selv tok han digre posjoner, og mange ganger. Dvs. at han ikke hadde problemer med å ta 1/4 kylling m. ris og salat (dvs. full tallerken) 3!!!! ganger.)

På den måten ble det ikke fokus på mat på sammen måten.

Vi praktiserte ogsp frukt/grønt til kvelds. (Med middag mellom 17 og 17:30 trenger man ikke mer før leggetid kl. 21.)

På frokostbordet kuttet vi også ut søte pålegg da han var hos oss.

Da så jo ikke han at vi egentlig kuttet det ut for han. Ingen spiste det jo. Det begrenset også matinntaket.

Men der ser ut til at jeg er en av de få som mener at man bør hjelpe barn slik at de unngår overvekt.

Jeg tror de fleste er enige i at man skal hjelpe barn til å unngå overvekt. Derimot skal man være veldig forsiktig med å slanke barn, og man skal være forsiktig med hva man sier slik at ikke barna får spiseforstyrrelser.

Det dere gjorde med en enkel endring av rutinene fungerte for dere, og det helt uten at gutten ble oppmerksom på det.

Jeg syns det er fryktelig trist når foreldre forteller barna sine at de må begrense matinntaket for at de ikke skal bli tykke. Tenk for en følelse barnet får, når mamma eller pappa uttrykker og signaliserer misnøye med barnet på grunn av utseendet!

[flisa]

Tanker om sunnhet er noe helt annet enn slanking.

Ungene lærer mest av det vi gjør. Har vi voksne en sunn livsstil hjemme, trenger vi ikke si ett eneste ord. Det å si at det er bra å spise masse forskjellig fordi kroppen trenger det, er noe helt annet enn å si at barna ikke skal spise det og det, fordi man blir tykk og syk, evt. bare tykk...

Og med sunn livsstil, mener jeg at det ikke finnes is, kaker, kjeks, nugatti, godteri, fete sauser, pommes frites, pølser osv til hverdags, at det serveres frukt og grønnsker til hvert måltid, at det bare spises skikkelig grovt brød osv, at aktivitet er en viktig del av familielivet. Og disse endringen må gjøres for hele familien, ingen kan "slippe unna". Det er mange som tror de lever sunt uten at de gjør det.

Jeg vet alt om dette. Ble slanket fra jeg var bitteliten, og utviklet bare skyld, skam og dårlig selvbilde av det. Kan ikke folk fatte at barn er sårbare, og at det er viktigere at barn blir glade i seg selv enn at de er sylslanke?

Jeg er slank nå, etter år som veldig overvektig. Men en barndom med fokus på vekt og slanking, unner jeg ikke min verste fiende. Og i alle fall ikke noe barn!

Jeg svarte på det du vitterlig skrev; "Det er en skam om 5-åringer skal belastes med tanker om sunnhetl,"

[Gjest la henne spise så mye hun vil]

Jeg svarte på det du vitterlig skrev; "Det er en skam om 5-åringer skal belastes med tanker om sunnhetl,"

Du glemte fortsettelsen: "kropp og vekt".

Du kan godt fortelle et barn at kroppen trenger mer av grønnsaker enn av sjokolade, fordi det ene er sunnere. Men det er ikke riktig å gi barnet fokus på kropp og vekt. Det er ikke barnets ansvar å passe på at familiens mat er sunn, eller vurdere hva hun skal spise. Det er de voksnes oppgave. At man signaliserer holdninger til mat og kosthold er noe annet.

[flisa]

Du glemte fortsettelsen: "kropp og vekt".

Du kan godt fortelle et barn at kroppen trenger mer av grønnsaker enn av sjokolade, fordi det ene er sunnere. Men det er ikke riktig å gi barnet fokus på kropp og vekt. Det er ikke barnets ansvar å passe på at familiens mat er sunn, eller vurdere hva hun skal spise. Det er de voksnes oppgave. At man signaliserer holdninger til mat og kosthold er noe annet.

Da er vi enig.

Min søster lager bare akkurat nok mat - så blir ikke hun heller fristet til å overspise. Er noen av ungene sulten etter at det er tomt - så får de en frukt til dessert. Jentene hennes begynte å legge på seg -men det gikk over med den metoden - uten at hun nevnte hva hun gjorde - hun sa bare at hun hatet å kaste mat -så derfor lagde hun ikke noe "ekstra".

JEG, derimot - spiser opp alt de andre ikke vil ha - jeg kunn elike godt kastet det. Det sitter i hodet sånt.

[Speak]

Jeg tror de fleste er enige i at man skal hjelpe barn til å unngå overvekt. Derimot skal man være veldig forsiktig med å slanke barn, og man skal være forsiktig med hva man sier slik at ikke barna får spiseforstyrrelser.

Det dere gjorde med en enkel endring av rutinene fungerte for dere, og det helt uten at gutten ble oppmerksom på det.

Jeg syns det er fryktelig trist når foreldre forteller barna sine at de må begrense matinntaket for at de ikke skal bli tykke. Tenk for en følelse barnet får, når mamma eller pappa uttrykker og signaliserer misnøye med barnet på grunn av utseendet!

Ja, det kan bli fryktelig feil dette her.

Og ekstra vanskelig var det kanskje hos oss da som hadde en gutt som spiste uendelig mye, og ei lita jente som nesten ikke spiste.

Hos henne må vi ta det på en annen måte. Her fokuserer vi på blodsukkeret. Eller som vi sier til henne: Hvor mye ork du får. Dersom du spiser ordentlig og sunn mat holder jo blodsukker-kurven lenge, og det er viktig for henne for at ho skal holde ut lenge. Om man spiser "sukker-bomber" får man masse ork, men det holder veldig kort tid.

Ho fikk en lite brosjyre ang. dette på skolen, og den husker ho godt. Det synes jeg også var et godt tiltak. Da fikk du synliggjort hva som skjer når du spiser forskjellig mat:-)