Samvær med far med borderline pf, hvordan skal jeg forholde meg til pappaen?

[Gjest anouschka78]

Uff, er så oppgitt igjen. Har hatt problemer med faren til min sønn i ni år nå. Jeg gjorde det slutt for 7 år siden, men ennå så ringer han og motarbeider at jeg får ny kjæreste osv.

Han har dom for vold og forfølgelse men har oppført seg betraktelig bedre siden 2003. Dette gjorde at jeg kunne flytte tilbake til hjemstedet samme år. (hemmelig adresse)

Han har vært på rus institusjon to ganger, til sammen 4 år men brøt opplegget begge ganger.

Han har en vanskelig oppvekst med rus og kriminalitet.

Vi har aldri bodd sammen.

Det som er vanskelig her er at han er verdens beste far for sin sønn så lenge jeg er "venn" med han. Altså støtter og ringer han. Han sier jeg er det eneste menneske (vennen) han har, og han ønsker bare at jeg var snillere og brydde meg mer om han. Jeg føler jeg må være venn med han for å holde sykdommen hans i sjakk. Samtidig så kontrollerer han mitt liv og spolerer enhver mulighet til at jeg skal møte I det siste har han brukt sønnen sin til å ødelegge for meg. Han ringer stadig å ber meg hente han, sier at jeg har mange kjærester osv. til sønnen vår på ni år.

Det er så vanskelig å forholde seg til han!! Han er dømt for vold mot meg, har en flott personlighet bak denne psyko delen som blacker ut oftere og oftere.

Nå har han endelig sagt at han ikke kan ha sønnen sin på tre mnd (fordi jeg sa til han at jeg ikke orket å være hans venn). Setter jeg grenser så klikker han. Da skal han slippe ut lufta av dekkene mine, kaster alle klærne mine rundt i leiligheten min osv..

Men plutselig så er han tilbake å skal ha sønnen sin igjen!

Hva gjør jeg! Kan ikke nekte samvær, så lenge sønnen og han har et bra forhold sammen.

(Har nektet før og kjenner reglene etter 4 år i retten), men jeg kan heller ikke tilpasse livet mitt etter en eks som alle skal forstå hele tiden.

Sønnen min er veldig glad i pappaen, og det er synd at han med så utrolig gode egenskaper med barn ikke skal få noen fremgang i sykdomshistorien sin.

Men han vil ikke ha hjelp, for det er verden det er noe galt med...ÅÅÅÅÅÅÅÅ jeg er så SLITEN!

Tips? Dette ble rotete, akkurat så rotete som mitt hode om dagen...

[Gjest i lignende båt]

Her er det mye som ligner på min eks.

Det var forferdelig slitsomt mens jeg holdt på som deg, og forsøkte å holde et godt forhold oss imellom fordi det åpenbart gjorde det enklere for ham å ta seg av barna.

For meg var begeret fullt da drapstruslene kom. Det er grenser for hva man skal være nødt til å finne seg i.

Så nå er det grenser her. Selv om du har barn med mannen, er du ikke nødt til å forholde deg til ham på noen som helst måte så lenge han oppfører seg som han gjør.

Samværsavtaler kan gjøres gjennom familievernkontoret. De må utformes slik at du ikke behøver å treffe ham i hente- og bringesituasjoner. Jeg krever også skriftlig kontakt. Tar av prinsipp aldri telefonen når han ringer. Nummervisning er en fin ting.

Ja, jeg er firkantet. Kvadratisk faktisk. Barna har mistet mye kontakt med faren sin. Men det er faktisk ikke mitt ansvar. Farens kontakt med barna er hans ansvar. Mitt ansvar er å være den beste moren jeg kan for dem, og det klarer jeg ikke med truslene hans hengende over meg.

[org]

Dette har jeg null greie på.

Men jeg vil bare uttrykke min støtte. For jeg kan tenke meg at situasjonen er vanskelig.

[Gjest anouschka78]

Her er det mye som ligner på min eks.

Det var forferdelig slitsomt mens jeg holdt på som deg, og forsøkte å holde et godt forhold oss imellom fordi det åpenbart gjorde det enklere for ham å ta seg av barna.

For meg var begeret fullt da drapstruslene kom. Det er grenser for hva man skal være nødt til å finne seg i.

Så nå er det grenser her. Selv om du har barn med mannen, er du ikke nødt til å forholde deg til ham på noen som helst måte så lenge han oppfører seg som han gjør.

Samværsavtaler kan gjøres gjennom familievernkontoret. De må utformes slik at du ikke behøver å treffe ham i hente- og bringesituasjoner. Jeg krever også skriftlig kontakt. Tar av prinsipp aldri telefonen når han ringer. Nummervisning er en fin ting.

Ja, jeg er firkantet. Kvadratisk faktisk. Barna har mistet mye kontakt med faren sin. Men det er faktisk ikke mitt ansvar. Farens kontakt med barna er hans ansvar. Mitt ansvar er å være den beste moren jeg kan for dem, og det klarer jeg ikke med truslene hans hengende over meg.

Ja, du har helt rett.

Saken er at jeg er livredd igjen for å vekke opp det helvete vi hadde. Vi flyttet tre ganger for å gjemme oss. Siste sjansen var å bytte identitet. Da var jeg så psykisk nedbrutt, at jeg følte jeg måtte ta et valg. Han skulle ikke få ta identiteten min! Så jeg begynte å ta telefonen når han ringte om natten, selv om han hadde besøksforbud. I ca. 6 mnd snakket jeg med han og klarte å overtale han til å legge seg inn på en rus institusjon. I denne perioden hadde han ikke sønnen sin. Til og med i retten så ville han ikke snakke med andre enn meg, og rømte fra rettsalen. Jeg ringte han opp igjen og fikk han til å komme tilbake.

Har vært på familiekontor, mekling, rettsaker osv...Men føler at min sønns oppvekst og psykiske helse avhenger av meg. Jeg har vært firkantet, men en slik handling fra meg medfører større skade enn gagn. Jeg har levd på hemmelig adresse i flere år, med alarmer og vet hvor stor påkjenning dette er psykisk.

Trigger jeg eksen vet jeg aldri hva han vil gjøre.

I sin verste rus psykose i 1999 skulle han skyte oss, tom sønnen!!

Hater dette! Kan ikke bare retten nekte all samvær til han er nogenlunde oppegående, men jeg er redd personligheten hans er helt ødelagt. Han er egentlig en kjernekar innerst inne...

Dritt lei!!

[Gjest i lignende båt]

Ja, du har helt rett.

Saken er at jeg er livredd igjen for å vekke opp det helvete vi hadde. Vi flyttet tre ganger for å gjemme oss. Siste sjansen var å bytte identitet. Da var jeg så psykisk nedbrutt, at jeg følte jeg måtte ta et valg. Han skulle ikke få ta identiteten min! Så jeg begynte å ta telefonen når han ringte om natten, selv om han hadde besøksforbud. I ca. 6 mnd snakket jeg med han og klarte å overtale han til å legge seg inn på en rus institusjon. I denne perioden hadde han ikke sønnen sin. Til og med i retten så ville han ikke snakke med andre enn meg, og rømte fra rettsalen. Jeg ringte han opp igjen og fikk han til å komme tilbake.

Har vært på familiekontor, mekling, rettsaker osv...Men føler at min sønns oppvekst og psykiske helse avhenger av meg. Jeg har vært firkantet, men en slik handling fra meg medfører større skade enn gagn. Jeg har levd på hemmelig adresse i flere år, med alarmer og vet hvor stor påkjenning dette er psykisk.

Trigger jeg eksen vet jeg aldri hva han vil gjøre.

I sin verste rus psykose i 1999 skulle han skyte oss, tom sønnen!!

Hater dette! Kan ikke bare retten nekte all samvær til han er nogenlunde oppegående, men jeg er redd personligheten hans er helt ødelagt. Han er egentlig en kjernekar innerst inne...

Dritt lei!!

Der var jeg heldigere enn deg, min eks respekterte besøksforbudet. Han er nok mentalt mer oppegående, og forstår hva det kan koste ham. Nå har han en betinget fengselsstraff hengende over seg, for truslene, og den skal nok også holde ham under kontroll tenker jeg.

Jeg regner med at du har en god advokat? Hva sier h*n?

[frosken]

Jeg har ingen gode forslag til løsninger, men vil bare si at jeg tenker du er i en nærmest umulig situasjon. Det blir helt feil å la ham styre deg og ditt liv, og jeg synes nesten du er for tilgivende i forhold til det han driver med. Det er utrolig trist at han bruker sønnen din som en brikke i sitt spill, og egentlig mener jeg at slike fedre ikke er egnet til å ha omsorg for barn :-(

[Gjest i lignende båt]

Ja, du har helt rett.

Saken er at jeg er livredd igjen for å vekke opp det helvete vi hadde. Vi flyttet tre ganger for å gjemme oss. Siste sjansen var å bytte identitet. Da var jeg så psykisk nedbrutt, at jeg følte jeg måtte ta et valg. Han skulle ikke få ta identiteten min! Så jeg begynte å ta telefonen når han ringte om natten, selv om han hadde besøksforbud. I ca. 6 mnd snakket jeg med han og klarte å overtale han til å legge seg inn på en rus institusjon. I denne perioden hadde han ikke sønnen sin. Til og med i retten så ville han ikke snakke med andre enn meg, og rømte fra rettsalen. Jeg ringte han opp igjen og fikk han til å komme tilbake.

Har vært på familiekontor, mekling, rettsaker osv...Men føler at min sønns oppvekst og psykiske helse avhenger av meg. Jeg har vært firkantet, men en slik handling fra meg medfører større skade enn gagn. Jeg har levd på hemmelig adresse i flere år, med alarmer og vet hvor stor påkjenning dette er psykisk.

Trigger jeg eksen vet jeg aldri hva han vil gjøre.

I sin verste rus psykose i 1999 skulle han skyte oss, tom sønnen!!

Hater dette! Kan ikke bare retten nekte all samvær til han er nogenlunde oppegående, men jeg er redd personligheten hans er helt ødelagt. Han er egentlig en kjernekar innerst inne...

Dritt lei!!

Forresten, kan du ha nytte av forarbeidene til den siste endringen i barneloven?

Se her:

http://www.stortinget.no/inno/2005/inno-200506-035.html

Merk deg spesielt dette:

"På bakgrunn av den kunnskap som nå foreligger om skadevirkningene for barn ved å være vitne til vold, mener departementet at retten i stor utstrekning vil ha grunnlag for å komme til en avgjørelse hvor trusselutøveren ikke gis del i foreldreansvaret og ikke gis samværsrett i de tilfellene vedkommende må anses å utgjøre en alvorlig trussel mot den andre forelderen. Å utsette barnets omsorgsperson for alvorlige trusler vil gjennomgående skape en tilværelse med konstant frykt som kan virke svært ødeleggende for både omsorgspersonen og barnet. Etter departementets syn må dette anses å være en omsorgssvikt overfor barnet fra trusselutøverens side. Det er derfor ikke bare hensynet til trusselutsattes sikkerhet som tilsier at det ikke bør være samvær og felles foreldreansvar, men direkte hensynet til barnet."

[Gjest anouschka78]

Der var jeg heldigere enn deg, min eks respekterte besøksforbudet. Han er nok mentalt mer oppegående, og forstår hva det kan koste ham. Nå har han en betinget fengselsstraff hengende over seg, for truslene, og den skal nok også holde ham under kontroll tenker jeg.

Jeg regner med at du har en god advokat? Hva sier h*n?

Har ingen for tiden, delvis fordi det ordnet seg til det bedre når han la seg inn i 2003. Men jeg ser jo at dette vil vare lenge. Har satt en ny grense nå og han vil ikke ha sønnen sin på noen mnd. som han sier. Så får rett og slett se hvordan det går.

Uff, vanskelig. Vil komme meg videre i livet!

[Gjest anouschka78]

Forresten, kan du ha nytte av forarbeidene til den siste endringen i barneloven?

Se her:

http://www.stortinget.no/inno/2005/inno-200506-035.html

Merk deg spesielt dette:

"På bakgrunn av den kunnskap som nå foreligger om skadevirkningene for barn ved å være vitne til vold, mener departementet at retten i stor utstrekning vil ha grunnlag for å komme til en avgjørelse hvor trusselutøveren ikke gis del i foreldreansvaret og ikke gis samværsrett i de tilfellene vedkommende må anses å utgjøre en alvorlig trussel mot den andre forelderen. Å utsette barnets omsorgsperson for alvorlige trusler vil gjennomgående skape en tilværelse med konstant frykt som kan virke svært ødeleggende for både omsorgspersonen og barnet. Etter departementets syn må dette anses å være en omsorgssvikt overfor barnet fra trusselutøverens side. Det er derfor ikke bare hensynet til trusselutsattes sikkerhet som tilsier at det ikke bør være samvær og felles foreldreansvar, men direkte hensynet til barnet."

Takk! Det var supert å få opplyst denne endringen!! Endelig har noen fått sunn fornuft med tanke på lovendringen!! :0)

[Gjest i lignende båt]

Har ingen for tiden, delvis fordi det ordnet seg til det bedre når han la seg inn i 2003. Men jeg ser jo at dette vil vare lenge. Har satt en ny grense nå og han vil ikke ha sønnen sin på noen mnd. som han sier. Så får rett og slett se hvordan det går.

Uff, vanskelig. Vil komme meg videre i livet!

For meg har det begrenset samværet kraftig at jeg nekter ham kontakt med meg. Barna var visst bare en unnskyldning for å beholde kontrollen over meg, og da han mistet den, kunne det visst være det samme med barna også.

[Gjest i lignende båt]

Takk! Det var supert å få opplyst denne endringen!! Endelig har noen fått sunn fornuft med tanke på lovendringen!! :0)

Ja, det som står her er jo bare sunn fornuft, og det var jammen på høy tid at noen torde å si det.

Lovendringen trer ikke i kraft før 1. januar 2007, men dette er jo ikke fra loven, men fra forarbeidene, og gir uttrykk for departementets syn på hvordan slike saker bør takles av retten, så jeg vil tro at det tas hensyn til allerede nå.

[Gjest anouschka78]

Jeg har ingen gode forslag til løsninger, men vil bare si at jeg tenker du er i en nærmest umulig situasjon. Det blir helt feil å la ham styre deg og ditt liv, og jeg synes nesten du er for tilgivende i forhold til det han driver med. Det er utrolig trist at han bruker sønnen din som en brikke i sitt spill, og egentlig mener jeg at slike fedre ikke er egnet til å ha omsorg for barn :-(

Ja, enig med deg! Synd at det er sånn. Det verste er at han egentlig er en knall person med masse gode egenskaper. Men sykdommen ødelegger for han.

Jeg kan iaf ikke ta hensyn til diagnosen hans mer, og være medlidende med han. Min sønns og mitt liv må gå videre.

Kan ikke si annet enn at jeg oppriktig synes synd på han og andre som sliter så mye som han med dette. Jeg kjenner jo kriteriene for diagnosen. Men, han må jo innse at han må ha hjelp for sin egen del snart og ikke true meg med selvmord dersom jeg ikke vil være vennen hans...

Takk, for svar alle sammen!

[Gjest anouschka78]

Dette har jeg null greie på.

Men jeg vil bare uttrykke min støtte. For jeg kan tenke meg at situasjonen er vanskelig.

Takk! Solskinns klem tilbake!

[Gjest anouschka78]

For meg har det begrenset samværet kraftig at jeg nekter ham kontakt med meg. Barna var visst bare en unnskyldning for å beholde kontrollen over meg, og da han mistet den, kunne det visst være det samme med barna også.

Ja, kan tenke meg det...

Lei av konfliktene hans...Blir så trøtt på dette! Søkte du om erstatning forresten?

[Gjest i lignende båt]

Ja, kan tenke meg det...

Lei av konfliktene hans...Blir så trøtt på dette! Søkte du om erstatning forresten?

Ja, men bare for faktiske utgifter.

Jeg fikk det også.

[Gjest anouschka78]

Ja, men bare for faktiske utgifter.

Jeg fikk det også.

ok, har søkt om voldsoffer erstatning av staten for skader. Men litt i tvil om jeg skal trekke saken. Redd han får vite om at jeg har søkt.

Bra det går bedre med dere da! Sånne mennesker skal ikke få ødelegge for andre!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du tar feil på et meget viktig punkt:

Han er ikke "verdens beste pappa" selv om du føyer deg etter han.

Han er uansett meget skadelig for sitt barn.

Både du og barnet ditt vil tjene stort på at du bryter all kontakt med han for alltid.

[org]

Jeg tror du tar feil på et meget viktig punkt:

Han er ikke "verdens beste pappa" selv om du føyer deg etter han.

Han er uansett meget skadelig for sitt barn.

Både du og barnet ditt vil tjene stort på at du bryter all kontakt med han for alltid.

Jeg tror faktisk jeg er enig med psykiateren her, altså!

[Gjest anouschka78]

Jeg tror du tar feil på et meget viktig punkt:

Han er ikke "verdens beste pappa" selv om du føyer deg etter han.

Han er uansett meget skadelig for sitt barn.

Både du og barnet ditt vil tjene stort på at du bryter all kontakt med han for alltid.

Ja, det er selvsagt det beste.

Hadde ønsket retten tenkte som deg...

[løvinne71]

Huff!

Jeg lider med deg! Har heldigvis ikke opplevd noe lignende selv, men forstår jo godt at det er en nærmest umulig situasjon du er oppe i.

Kanskje en mager trøst dette: Men om ganske få år er sønnen din gammel nok til å selv regulere/påvirke samværet med faren.

Forhåpentligvis blir det lettere når du ikke lenger trenger å fungere som mellommann mellom far og sønn!

Lykke til videre!