NHD-dynamisk psykoterapi

[Gjest Violsa]

Jeg har fått plass hos en privatpraktiserende psykolog i oslo som driver med noe som heter dynamisk psykoterapi.

Hva er det?

Han sa også at jeg måtte komme dit 2 ganger i uka , noe jeg egentlig ikke har tid til.

Han mente at det var nødvendig da.

[serenity777]

Jeg tror det er en terapi der man tar utgangspunkt i at psykiske sykdommer har utsprung i miljø og oppvekst. Dvs at det er trad. psykoterapi.

[Gjest tikkanen]

en beskrivelse jeg fant på nett:

i tett samarbeid med terapeuten skal du forsøke å forstå de indre og ytre sammenhengene i ditt liv.

for eksempel å forstå hvordan symptomene henger sammen med livssituasjon nå eller tildigere i livet.

sånn sett kan du finne nye perspektiv og nye måter å håndtere vanskelige ting og oppdage hvordan du selv påvirker ditt liv.

[bugge -jenta]

Hei Violsa!

Først sjekker du kvalifikasjonene hans. Hvilken utdannelse han har. Jeg går i en form for dynamisk/psykoanalytisk moderne form for psykoterapi(absolutt med kognitive øvinger også) og synes det er veldig bra. Jeg har en dobbelttime i uka siden det er best for meg, men det er verdt to ganger i uka hvis han er virkelig dyktig. Vi snakker ikke bare om barndommen min, i hvertfall. Langt der i fra. Men min er psykiater og er godkjent psykoterapeut ++, OG harlang erfaring. Siden han her er privatpraktiserende, sjekk ut at han har kvalifikasjonene i orden. Det finner du på nettet. Googl ham grundig.

Dessuten bør han jo bli kjent med deg såpass at han vet om du er en som skal ha denne typen terapi også. Før han gir deg et tilbud på alvor. Denne formen er ikke for alle. Har du fortrinnsvis tvangstanker/handlinger går en ikke i en slik terapi for eksempel.

Dessuten er dette en langvarig terapi, og vurder økonomispørsmålet grundig. Av og til er det bedre å vente på en som har refusjonsordning, selv om ventetiden kjennes lang. Det er ikke en terapi man begynner på(kaster seg ut i) og slutter i på feil tidspunkt. Da kan den likeså godt gjøre mer skade enn gagn for enkelte tror jeg. Det er ikke bra å kaste seg ut på dypt vann, hvis man avslutter terapien liggende der uti, uten en psykiater/terapeut som har en livline til seg. Så dypt som jeg valgte å kaste meg uti, er jeg ikke sikker på at jeg hadde kommet i land helt alene. Derfor er det den betryggende tamken at min psykiater har gått igjennom liknende prosesser med andre mennesker, og har lovet å følge meg til jeg har beina på jorda igjen på et vis, som gjør at jeg har slik utbytte av denne terapiformen. Den er ganske gjennomgripende, spennende og jeg var en helt annen før jeg begynte. Jeg er blitt mer selvstendig, tydeligere, setter grenser, lever bedre med omgivelsene mine og mer.

Må løpe. Men fikk lyst å svare. Tenker på deg i disse dager, for hva det er verdt. Men jeg gjør nå det. Noen andre tok rettsaken for meg.(Slik føles det av og til, da jeg ikke hadde hatt en god sak heller, men det hadde hun) Han ble dømt for to voldtekter. Og da begynte for alvor min prosess. Jeg var ikke den eneste på hans liste, langt i fra. Jeg er henne evig takknemlig, og du er råtøff. Hva du føler deg forandrer ikke det faktum, min venn.

Klem og all verdens styrke og ro fra

[Gjest Violsa]

Hei Violsa!

Først sjekker du kvalifikasjonene hans. Hvilken utdannelse han har. Jeg går i en form for dynamisk/psykoanalytisk moderne form for psykoterapi(absolutt med kognitive øvinger også) og synes det er veldig bra. Jeg har en dobbelttime i uka siden det er best for meg, men det er verdt to ganger i uka hvis han er virkelig dyktig. Vi snakker ikke bare om barndommen min, i hvertfall. Langt der i fra. Men min er psykiater og er godkjent psykoterapeut ++, OG harlang erfaring. Siden han her er privatpraktiserende, sjekk ut at han har kvalifikasjonene i orden. Det finner du på nettet. Googl ham grundig.

Dessuten bør han jo bli kjent med deg såpass at han vet om du er en som skal ha denne typen terapi også. Før han gir deg et tilbud på alvor. Denne formen er ikke for alle. Har du fortrinnsvis tvangstanker/handlinger går en ikke i en slik terapi for eksempel.

Dessuten er dette en langvarig terapi, og vurder økonomispørsmålet grundig. Av og til er det bedre å vente på en som har refusjonsordning, selv om ventetiden kjennes lang. Det er ikke en terapi man begynner på(kaster seg ut i) og slutter i på feil tidspunkt. Da kan den likeså godt gjøre mer skade enn gagn for enkelte tror jeg. Det er ikke bra å kaste seg ut på dypt vann, hvis man avslutter terapien liggende der uti, uten en psykiater/terapeut som har en livline til seg. Så dypt som jeg valgte å kaste meg uti, er jeg ikke sikker på at jeg hadde kommet i land helt alene. Derfor er det den betryggende tamken at min psykiater har gått igjennom liknende prosesser med andre mennesker, og har lovet å følge meg til jeg har beina på jorda igjen på et vis, som gjør at jeg har slik utbytte av denne terapiformen. Den er ganske gjennomgripende, spennende og jeg var en helt annen før jeg begynte. Jeg er blitt mer selvstendig, tydeligere, setter grenser, lever bedre med omgivelsene mine og mer.

Må løpe. Men fikk lyst å svare. Tenker på deg i disse dager, for hva det er verdt. Men jeg gjør nå det. Noen andre tok rettsaken for meg.(Slik føles det av og til, da jeg ikke hadde hatt en god sak heller, men det hadde hun) Han ble dømt for to voldtekter. Og da begynte for alvor min prosess. Jeg var ikke den eneste på hans liste, langt i fra. Jeg er henne evig takknemlig, og du er råtøff. Hva du føler deg forandrer ikke det faktum, min venn.

Klem og all verdens styrke og ro fra

tusen takk , det går sikkert fint.

Han her har refusjonsavtale . Fant ikke noe om han på google

[Gjest Violsa]

Hei Violsa!

Først sjekker du kvalifikasjonene hans. Hvilken utdannelse han har. Jeg går i en form for dynamisk/psykoanalytisk moderne form for psykoterapi(absolutt med kognitive øvinger også) og synes det er veldig bra. Jeg har en dobbelttime i uka siden det er best for meg, men det er verdt to ganger i uka hvis han er virkelig dyktig. Vi snakker ikke bare om barndommen min, i hvertfall. Langt der i fra. Men min er psykiater og er godkjent psykoterapeut ++, OG harlang erfaring. Siden han her er privatpraktiserende, sjekk ut at han har kvalifikasjonene i orden. Det finner du på nettet. Googl ham grundig.

Dessuten bør han jo bli kjent med deg såpass at han vet om du er en som skal ha denne typen terapi også. Før han gir deg et tilbud på alvor. Denne formen er ikke for alle. Har du fortrinnsvis tvangstanker/handlinger går en ikke i en slik terapi for eksempel.

Dessuten er dette en langvarig terapi, og vurder økonomispørsmålet grundig. Av og til er det bedre å vente på en som har refusjonsordning, selv om ventetiden kjennes lang. Det er ikke en terapi man begynner på(kaster seg ut i) og slutter i på feil tidspunkt. Da kan den likeså godt gjøre mer skade enn gagn for enkelte tror jeg. Det er ikke bra å kaste seg ut på dypt vann, hvis man avslutter terapien liggende der uti, uten en psykiater/terapeut som har en livline til seg. Så dypt som jeg valgte å kaste meg uti, er jeg ikke sikker på at jeg hadde kommet i land helt alene. Derfor er det den betryggende tamken at min psykiater har gått igjennom liknende prosesser med andre mennesker, og har lovet å følge meg til jeg har beina på jorda igjen på et vis, som gjør at jeg har slik utbytte av denne terapiformen. Den er ganske gjennomgripende, spennende og jeg var en helt annen før jeg begynte. Jeg er blitt mer selvstendig, tydeligere, setter grenser, lever bedre med omgivelsene mine og mer.

Må løpe. Men fikk lyst å svare. Tenker på deg i disse dager, for hva det er verdt. Men jeg gjør nå det. Noen andre tok rettsaken for meg.(Slik føles det av og til, da jeg ikke hadde hatt en god sak heller, men det hadde hun) Han ble dømt for to voldtekter. Og da begynte for alvor min prosess. Jeg var ikke den eneste på hans liste, langt i fra. Jeg er henne evig takknemlig, og du er råtøff. Hva du føler deg forandrer ikke det faktum, min venn.

Klem og all verdens styrke og ro fra

forævrig ble jeg litt skeptisk. Og skulle "grave" i barndommen hele tida.

Nå går jeg til en sosionom da , så hadde kanskje vært ok og fått en psykiater/psykolog

[Gjest Violsa]

forævrig ble jeg litt skeptisk. Og skulle "grave" i barndommen hele tida.

Nå går jeg til en sosionom da , så hadde kanskje vært ok og fått en psykiater/psykolog

hehehe

forævrig ja..

selvfølgelig forøvrig