Hjelpelærer

[Gjest "Emils mamma"]

I dag måtte fjerdeklassingen min stå over en skoletur med kassen. Han er en "Emil" og finner på masse tull og tøys veldig ofte.

Forrige utflukt fikk læreren nok, da han tok av sted på egenhånd, badet med klærne på (etter å ha sklidd uti, i følge han selv). med mer.

Det er stadig noe. I går tisset han f.eks i et glass, for å se hvor mye han kunne tisse. Dette gjorde han hjemme.

Tror ikke han gjør alle spilloppene for å være slem, men det kan få de fleste til å bli opprørt. Nå orket ikke læreren mer.

Hun mente han burde utredes. Tror ikke han har ADHD. Han kan konsentrere seg.

Han er nok noe umoden for alderen på enkelte områder. Faglig sett, er han oppvakt og kunnskapsrik.

Lurer på om det er mulighet for å søke om ekstra lærer/assistent uten diagnose. Hva må til for å få det?

Synes det er synd at læreren ikke makter ansvaret for han på tur. Er det vi, eller skolens ansvar å få noen til å se etter han?

Er det vanlig praksis å la vanskelige elever bli igjen på skolen med arbeidsoppgaver, hvis de ikke "lystrer"?

[Åsemor]

Stort sett så følger pengene med en diagnose. Få utredning, diagnose, penger til assistent på skolen.

Det gjør ikke vondt så lenge å ha en diagnose. Det kan stikke litt i begynnelsen, men så er det mer til hjelp enn til plunder.

Av og til kan dårlig oppdragelse minne om ADHD, men jeg håper selvsagt for din skyld at det bare er en dårlig lærer som ikke takler aktive barn som er grunnen her.

[calendula]

Uten diagnose får du nok ikke noen ekstralærer i dagens kommunenorge.

I utgangspunkt bør alle elevene få være med på tur, men hvis en elev etter gjentatte varsler ikke oppfører seg slik at det er mulig å ta ansvar for ham sammen med resten av klassen, må han nok bli igjen på skolen.

Det er en kraftig sanksjon å ikke få bli med på turen, så han burde ha fått det klinkende klart for seg fra læreren sin side at gjør du sånn og sånn en gang til blir du ikke med neste gang. Eleven må få en reel anledning til å vise at han kan skjerpe seg før sanksjonen evt kommer.

Det finnes forresten ulike typer ADHD, med og uten hyperaktivitet, men det som er gjennomgående er dårlig impulskontrol og manglende evne til å se konsekvensene av det man gjør.

[Gjest vrient det der]

Det er ikke altid konsentrasjonen som svikter ved ADHD. ADHD kan graderes opp å ned og i mente. Barna kan også ha en annen oppførsel på skolen enn hjemme. Husk også at skolen observerer gutten nesten halvparten av hans våkne tid på et døgn. Men diagnose eller ikke, er det vel som Åsemor skriver at det er lettere å få bevilget penger med en "grunn"/ diagnose enn synsing (at man synes gutten burde ha...) Og hvis man er 1 lærer med på tur, blir det veldig krevende med 1 Emil, som "ødelegger" for de andre ved sine spillopper og oppfarende oppførsel vil jeg tro.

Men personlig tror jeg ikke slik "straff" hjelper (å sette han igje på skolen), men utsetter et eller annet problem et sted...

[Gjest Persille]

"Er det vanlig praksis å la vanskelige elever bli igjen på skolen med arbeidsoppgaver, hvis de ikke "lystrer"?"

Ja, det er det.

Jeg skal ikke uttale meg om noe av det andre du spør om, for det vet jeg ingenting om. Men det er helt vanlig at de elevene som ikke kan oppføre seg ikke får være med, uansett årsak til uønsket oppførsel.

Riktig eller ikke skal jeg heller ikke kommentere, bare at det er vanlig

[Gjest "Emils mamma"]

Uten diagnose får du nok ikke noen ekstralærer i dagens kommunenorge.

I utgangspunkt bør alle elevene få være med på tur, men hvis en elev etter gjentatte varsler ikke oppfører seg slik at det er mulig å ta ansvar for ham sammen med resten av klassen, må han nok bli igjen på skolen.

Det er en kraftig sanksjon å ikke få bli med på turen, så han burde ha fått det klinkende klart for seg fra læreren sin side at gjør du sånn og sånn en gang til blir du ikke med neste gang. Eleven må få en reel anledning til å vise at han kan skjerpe seg før sanksjonen evt kommer.

Det finnes forresten ulike typer ADHD, med og uten hyperaktivitet, men det som er gjennomgående er dårlig impulskontrol og manglende evne til å se konsekvensene av det man gjør.

Dårlig impulskontroll og manglende evne til å se konsekvensene av det man gjør - Er en veldig bra beskrivelse av guttungen.

Han har i alle år hatt et ekstremt energinivå - men normalen er stor.

Jeg er enig i at elever bør få konsekvenser av det de gjør. Jeg mener nok at en i forkant bør bli enige, få opplyst om hva en eventuell konsekvens vil være, hvis en ikke følger reglene.

Det verste er at han ikke opplevde dagen i dag som noe straff. Han satt og jobbet, og tegnet. Satt i resepsjonen, og var ikke så veldig lei seg.

[Gjest "Emils mamma"]

Stort sett så følger pengene med en diagnose. Få utredning, diagnose, penger til assistent på skolen.

Det gjør ikke vondt så lenge å ha en diagnose. Det kan stikke litt i begynnelsen, men så er det mer til hjelp enn til plunder.

Av og til kan dårlig oppdragelse minne om ADHD, men jeg håper selvsagt for din skyld at det bare er en dårlig lærer som ikke takler aktive barn som er grunnen her.

Guttungene har siden fødselen hatt et ekstremt energinivå. I tillegg har han lite behov for søvn.

Jeg synes det er litt synd at alle som er litt utenfor "normalen" skal få en diagnose. Jeg mener normalen er større, enn den ofte settes til.

Skjønner at det er slitsomt for lærere og følge opp de som krever mer enn andre. Og jeg ser den med oppdragelse:)

Har faktisk tatt grensesettingskurs, fordi han ikke følger vanlige regler. Det har hjulpet noe, og bli mer bevisst på hva en sier, og hvordan man gjør det. I tillegg følger vi han veldig opp på aktiviteter, slik at han kan løpe fra seg. Er og bevisst på kosthold.

Litt vanskelig å forstå når vårt andre barn, er rolig og pliktoppfyllende.

Synes det er skremmende at så mange får diagnose ADHD, og blir medisinert for å passe inn. Noen trenger selvsagt dette, men jeg tror mange hadde klart seg med litt tilrettelegging.

Uansett diagnose, eller ei, håper jeg han blir godtatt som den han er. Høyt aktivitetsnivå kan jo brukes til mye positivt og..

[Gjest "Emils mamma"]

Det er ikke altid konsentrasjonen som svikter ved ADHD. ADHD kan graderes opp å ned og i mente. Barna kan også ha en annen oppførsel på skolen enn hjemme. Husk også at skolen observerer gutten nesten halvparten av hans våkne tid på et døgn. Men diagnose eller ikke, er det vel som Åsemor skriver at det er lettere å få bevilget penger med en "grunn"/ diagnose enn synsing (at man synes gutten burde ha...) Og hvis man er 1 lærer med på tur, blir det veldig krevende med 1 Emil, som "ødelegger" for de andre ved sine spillopper og oppfarende oppførsel vil jeg tro.

Men personlig tror jeg ikke slik "straff" hjelper (å sette han igje på skolen), men utsetter et eller annet problem et sted...

Jeg får lese litt om ADHD. Han er veldig aktiv, men han er ikke oppfarende. Er ikke agressiv mot andre medelever.

Har et veldig stort oppmerksomhetsbehov. Kan f.eks impulsivt sette frem beinet, slik at en snubler ol. Har vanskelig for å komme i gang med ting. Gjør blant annet ikke lekser av seg selv, uten at vi setter han igang.

Forstår veldig godt at det er vanskelig for en lærer å ha en slik elev. Det er så synd at det ikke finnes ressurser, slik at de kan sette inn en ekstra på turer ol.

Har tilbudt skolen å delta på turer, når det passer inn.

"Straffen" i dag, synes jeg er en veldig lett løsning. I tillegg tror jeg ikke han opplevde det som straff. Han fikk jo en ansatt ved skolen, helt for seg selv.

[Gjest "Emils mamma"]

"Er det vanlig praksis å la vanskelige elever bli igjen på skolen med arbeidsoppgaver, hvis de ikke "lystrer"?"

Ja, det er det.

Jeg skal ikke uttale meg om noe av det andre du spør om, for det vet jeg ingenting om. Men det er helt vanlig at de elevene som ikke kan oppføre seg ikke får være med, uansett årsak til uønsket oppførsel.

Riktig eller ikke skal jeg heller ikke kommentere, bare at det er vanlig

Enkel løsning, som jeg desverre ikke tror har noe for seg.

I dag slapp han å sloss med 30 andre om oppmerksomheten.

Men, helt klart en konsekvens.

[Gjest Persille]

Enkel løsning, som jeg desverre ikke tror har noe for seg.

I dag slapp han å sloss med 30 andre om oppmerksomheten.

Men, helt klart en konsekvens.

PÅ vanlig uskikkelighet tror jeg nok det er en god løsning.

Man lærer av en sånn konsekvens.

Men for de som sliter med mer enn bare "dårlig oppdragelse"-syndromet, så jeg er helt enig med deg.

[Gjest vrient det der]

Guttungene har siden fødselen hatt et ekstremt energinivå. I tillegg har han lite behov for søvn.

Jeg synes det er litt synd at alle som er litt utenfor "normalen" skal få en diagnose. Jeg mener normalen er større, enn den ofte settes til.

Skjønner at det er slitsomt for lærere og følge opp de som krever mer enn andre. Og jeg ser den med oppdragelse:)

Har faktisk tatt grensesettingskurs, fordi han ikke følger vanlige regler. Det har hjulpet noe, og bli mer bevisst på hva en sier, og hvordan man gjør det. I tillegg følger vi han veldig opp på aktiviteter, slik at han kan løpe fra seg. Er og bevisst på kosthold.

Litt vanskelig å forstå når vårt andre barn, er rolig og pliktoppfyllende.

Synes det er skremmende at så mange får diagnose ADHD, og blir medisinert for å passe inn. Noen trenger selvsagt dette, men jeg tror mange hadde klart seg med litt tilrettelegging.

Uansett diagnose, eller ei, håper jeg han blir godtatt som den han er. Høyt aktivitetsnivå kan jo brukes til mye positivt og..

Og en diagnose trenger ikke absolutt bety medisinering.:0)

[Gjest "Emils mamma"]

PÅ vanlig uskikkelighet tror jeg nok det er en god løsning.

Man lærer av en sånn konsekvens.

Men for de som sliter med mer enn bare "dårlig oppdragelse"-syndromet, så jeg er helt enig med deg.

Ja, desverre.

Ser ikke ut til at "straff" har noe særlig effekt på han. Har vært igjennom et grensesettingsprogram, hvor tydeligere bekjeder har hatt effekt.

Det er f.eks ikke alle barn som forstår hvis du sier:

På denne turen skal du oppføre deg.

men får de bekjed om mer konkrete ting som:

Ha redningsvesten på. Hold deg et stykke fra vannet ol. så forstår de hva bekjeden innebærer.

Ikke lett det der:)

[Gjest "Emils mamma"]

Og en diagnose trenger ikke absolutt bety medisinering.:0)

Helt klart.

Så lenge barnet fungerer, og foreldre takler barnet - og skolen får ressurser, er ikke medisinering en nødvendighet.

Men desverre er det mange som tyr til medisinering som en enklere løsning

[grot]

Det er ikke altid konsentrasjonen som svikter ved ADHD. ADHD kan graderes opp å ned og i mente. Barna kan også ha en annen oppførsel på skolen enn hjemme. Husk også at skolen observerer gutten nesten halvparten av hans våkne tid på et døgn. Men diagnose eller ikke, er det vel som Åsemor skriver at det er lettere å få bevilget penger med en "grunn"/ diagnose enn synsing (at man synes gutten burde ha...) Og hvis man er 1 lærer med på tur, blir det veldig krevende med 1 Emil, som "ødelegger" for de andre ved sine spillopper og oppfarende oppførsel vil jeg tro.

Men personlig tror jeg ikke slik "straff" hjelper (å sette han igje på skolen), men utsetter et eller annet problem et sted...

Siden "Emil" har blitt satt igjen på skolen mens de andre dro på tur så regner jeg med at skolen ikke hadde ekstra ressurser å sette inn på turen. De vurderte det da kanskje dithen at de ikke kunne ta sjansen på å ta med seg "Emil", at ansvaret rett og slett ble for stort for den læreren som også skulle ha oppsyn med de andre elevene.

Jeg vet jo ikke hva som ligger bak "Emils" oppførsel. Men er det bare en gutt som for en periode søker grenser så er det helt greitt at han må bli igjen på skolen. Han vil jo da faktisk se at det får konsekvenser for han når han ikke kan oppføre seg.

Er det slik at "Emil" faktisk ikke klarer ta i mot beskjeder, ikke klarer å forholde seg til en stor gruppe etc så blir problemet et annet. Men regner med at personalet ved skolen er profesjonelle nok til å skille små problemmakere fra barn med andre problemer (ADHD etc)

Om læreren i dette tilfellet ikke hadde valgt å sette igjen "Emil" på skolen så hadde kanskje konsekvensen blitt at hele klassen hadde gått glipp av turen?

det er helt klart skolen sitt ansvar å ha tilsyn med elevene. Men de har jo faktisk det selv om de velger en annen form for undervisning til "Emil" denne dagen.

Sikkert sårt og vondt for "Emil" men kanskje nødvendig..?

[muriel]

Slike situasjoner har jeg opplevd selv, og jeg vil tro at det var to grunner til at Emil ikke fikk være med på tur: Læreren ønsker å se om det er et spørsmål om grensesetting,altså om Emil nå ser at når han ikke følger lærerens beskjeder, så får det følger. Med andre ord: Han kan ikke gjøre som han vil, fordi det både kan være farlig for ham selv, og det går ut over undervisningen til resten av klassen når det må brukes mye tid på å få ham til å gjøre det han skal (eller evt. få ham opp av elva!)

Det andre er at skolen rett og slett kan ha vurdert det som for risikabelt å ha ham med. Skolen er ansvarlige for elevenes sikkerhet, og personalressursene er ikke akkurat store i dagens skole. I en klasse av den størrelsen du beskriver vil det som regel være en eller max to lærere. Utenom det kan det være skoleassistenter, men de har da egne arbeidsoppgaver - som regel følger de en elev som trenger ekstra tilsyn.

Jeg syns du skal ta en prat med kontaktlærer. Forklar situasjonen og si at du ønsker å få gutten utredet ved PPT. Det er fullt mulig for deg som mor å ta kontakt med PPT direkte og be om hjelp og råd - men det er veldig greit å ha med seg skolen på dette!

PPT kan anbefale hjelpetiltak der de ser behovet - selv om han ikke får noen navngitt diagnose som f.eks AD/HD. De adferdsproblemene du beskriver, er av en slik art at det kanskje kan være mulig å få skoleassistent ihvertfall i de timene det er mest nødvendig. For å si det sånn: Skolen kan ikke beholde det som fast praksis at gutten ikke får være med på tur, men det kan være nødvendig i en del situasjoner å ha en assistent som har ansvar for ham.

Ta kontakt snarest: Bakdelen med PPT er nemlig at det ikke akkurat går fort - i de fleste kommuner er det ventelister på flere måneder.

Samtidig kan du ta kontakt med rektor og be om en møte. Ikke møt opp og anklag og kritiser skolen, men forklar situasjonen og din bekymring for gutten din. Kanskje kan skolen omdisponere personalressursene litt, slik at klassen kan ha en ekstra voksen med f.eks på slike turdager den neste tiden?

At skolen reagerer på denne måten viser at de begynner å bli rådløse, så det har vel vært flere lignende situasjoner? Før eller senere vil skolen komme til å kontakte deg for å få ditt samtykke til å gjøre noe for å forbedre situasjonen.

Vær dem i forkjøpet!! Det kommer dere til å være glad for siden. På den måten viser du at du er opptatt av at sønnen din skal ha det bra på skolen og at de som er rundt ham skal ha det bra SAMMEN med ham (og ikke uten, slik det dessverre ble denne gangen) læreren slipper å gå og grue for å kontakte deg (han h*n vært en stund i gamet, han h*n garantert fått sin dose kjeft av foreldre som mener at deres barn ikke har problemer og ikke trenger hjelp)

Slik får dere hjelp til Emil fortere. Og (bare så det er sagt..): For enkelte er kontakt med PPT et veldig stort skritt å ta. Hvis det føles sånn for deg, så husk at

* sønnen din kommer ihvertfall ikke til å få det verre på skolen, sjansen er faktisk stor for at situasjonen blir bedre!

* Skolen og PPT ser det på ingen måte som en fallitterklæring fra din side, derimot vil de se at du er en ressurssterk mor som vil det beste for barnet ditt!

* Selv om sønnen din ikke skulle få noen diagnose, kan PPT likevel gi hjelp og råd som gjør skoledagen bedre både for store og små.

Lykke til, håper det går bra med dere alle! )

[Gjest en lærer]

Stort sett så følger pengene med en diagnose. Få utredning, diagnose, penger til assistent på skolen.

Det gjør ikke vondt så lenge å ha en diagnose. Det kan stikke litt i begynnelsen, men så er det mer til hjelp enn til plunder.

Av og til kan dårlig oppdragelse minne om ADHD, men jeg håper selvsagt for din skyld at det bare er en dårlig lærer som ikke takler aktive barn som er grunnen her.

Dårlig lærer....den syns jeg var drøy. Selv om en lærer er aldri så god, er det voldsomt hva en lærer får ansvar for nå om dagen. Læreren skal holde et tilfredsstillende pedagogisk opplegg på turen, og kan ikke klare å sjonglere med en hyperaktiv gutt med dårlig impulskontroll og 30 andre barn med ulike behov. Dersom barnet ikke fungerer i gruppa forstår jeg godt læreren som måtte ta i bruk dette tiltaket.

Når det er sagt, kan mange lærere ha nytte av å lese "barns kamp med voksne" som tar for seg fighter-relasjoner. Her har fighter-relasjonen startet i hjemmet, og kommet over i barnehage og skole.

Mange barn i fighter-relasjon har feilaktig blitt stemplet som ADHD-barn. Slike barn ønsker oppmerksomhet, og kan gjøre de underligste ting for å få denne oppmerksomheten. Negativ oppmerksomhet er for dem gull verdt i forhold til ingen oppmerksomhet.

[fyrlykt]

Fikk ikke du tilbud om å bli med slik at "Emil" kunne dra sammen med de andre? Vår skole tilbyr foreldre å være med i slike tilfeller, eller de sender med en ekstra assistent. Jeg vet ikke om noen tilfeller hvor barn er blitt ekskludert fra turer. Det skaper et bøllestempel som i sin tur kan bidra til at barnet gir opp å prøve å høre etter hva de voksne sier. (alle mener jo han er slem uansett hva han gjør så....)

Jeg ville reagert sterkt hvis mitt barn ble ekskludert fra en tur og på den måten hengt ut for sine medelever. Det måtte i såfall skje etter at lærer har hatt samtaler med meg og vi sammen (også med "Emil") har sett på alle muligheter.

[Åsemor]

Dårlig lærer....den syns jeg var drøy. Selv om en lærer er aldri så god, er det voldsomt hva en lærer får ansvar for nå om dagen. Læreren skal holde et tilfredsstillende pedagogisk opplegg på turen, og kan ikke klare å sjonglere med en hyperaktiv gutt med dårlig impulskontroll og 30 andre barn med ulike behov. Dersom barnet ikke fungerer i gruppa forstår jeg godt læreren som måtte ta i bruk dette tiltaket.

Når det er sagt, kan mange lærere ha nytte av å lese "barns kamp med voksne" som tar for seg fighter-relasjoner. Her har fighter-relasjonen startet i hjemmet, og kommet over i barnehage og skole.

Mange barn i fighter-relasjon har feilaktig blitt stemplet som ADHD-barn. Slike barn ønsker oppmerksomhet, og kan gjøre de underligste ting for å få denne oppmerksomheten. Negativ oppmerksomhet er for dem gull verdt i forhold til ingen oppmerksomhet.

Jeg mente ikke at det var en dårlig lærer, altså. (Jobber selv med ADHD-barn og de får ofte ikke diagnose før i 16-årsalderen, noen ganger fordi foreldrene nekter for at det kan være noe galt og bare mener det er dårlige lærere, mens lærerne tenker det er dårlige foreldre...)

[Gjest "Emils mamma"]

Slike situasjoner har jeg opplevd selv, og jeg vil tro at det var to grunner til at Emil ikke fikk være med på tur: Læreren ønsker å se om det er et spørsmål om grensesetting,altså om Emil nå ser at når han ikke følger lærerens beskjeder, så får det følger. Med andre ord: Han kan ikke gjøre som han vil, fordi det både kan være farlig for ham selv, og det går ut over undervisningen til resten av klassen når det må brukes mye tid på å få ham til å gjøre det han skal (eller evt. få ham opp av elva!)

Det andre er at skolen rett og slett kan ha vurdert det som for risikabelt å ha ham med. Skolen er ansvarlige for elevenes sikkerhet, og personalressursene er ikke akkurat store i dagens skole. I en klasse av den størrelsen du beskriver vil det som regel være en eller max to lærere. Utenom det kan det være skoleassistenter, men de har da egne arbeidsoppgaver - som regel følger de en elev som trenger ekstra tilsyn.

Jeg syns du skal ta en prat med kontaktlærer. Forklar situasjonen og si at du ønsker å få gutten utredet ved PPT. Det er fullt mulig for deg som mor å ta kontakt med PPT direkte og be om hjelp og råd - men det er veldig greit å ha med seg skolen på dette!

PPT kan anbefale hjelpetiltak der de ser behovet - selv om han ikke får noen navngitt diagnose som f.eks AD/HD. De adferdsproblemene du beskriver, er av en slik art at det kanskje kan være mulig å få skoleassistent ihvertfall i de timene det er mest nødvendig. For å si det sånn: Skolen kan ikke beholde det som fast praksis at gutten ikke får være med på tur, men det kan være nødvendig i en del situasjoner å ha en assistent som har ansvar for ham.

Ta kontakt snarest: Bakdelen med PPT er nemlig at det ikke akkurat går fort - i de fleste kommuner er det ventelister på flere måneder.

Samtidig kan du ta kontakt med rektor og be om en møte. Ikke møt opp og anklag og kritiser skolen, men forklar situasjonen og din bekymring for gutten din. Kanskje kan skolen omdisponere personalressursene litt, slik at klassen kan ha en ekstra voksen med f.eks på slike turdager den neste tiden?

At skolen reagerer på denne måten viser at de begynner å bli rådløse, så det har vel vært flere lignende situasjoner? Før eller senere vil skolen komme til å kontakte deg for å få ditt samtykke til å gjøre noe for å forbedre situasjonen.

Vær dem i forkjøpet!! Det kommer dere til å være glad for siden. På den måten viser du at du er opptatt av at sønnen din skal ha det bra på skolen og at de som er rundt ham skal ha det bra SAMMEN med ham (og ikke uten, slik det dessverre ble denne gangen) læreren slipper å gå og grue for å kontakte deg (han h*n vært en stund i gamet, han h*n garantert fått sin dose kjeft av foreldre som mener at deres barn ikke har problemer og ikke trenger hjelp)

Slik får dere hjelp til Emil fortere. Og (bare så det er sagt..): For enkelte er kontakt med PPT et veldig stort skritt å ta. Hvis det føles sånn for deg, så husk at

* sønnen din kommer ihvertfall ikke til å få det verre på skolen, sjansen er faktisk stor for at situasjonen blir bedre!

* Skolen og PPT ser det på ingen måte som en fallitterklæring fra din side, derimot vil de se at du er en ressurssterk mor som vil det beste for barnet ditt!

* Selv om sønnen din ikke skulle få noen diagnose, kan PPT likevel gi hjelp og råd som gjør skoledagen bedre både for store og små.

Lykke til, håper det går bra med dere alle! )

Takk for inlegg:)

Det jeg var ute etter, er om det er mulighet for å få oppfølging, selv uten en diagnose. Noe du sier PPT kan være behjelpelig med.

Har ingen problemer med å søke hjelp, tvert imot. Det er vi som foreldre, som representerer barna våre, og vår oppgave å søke den hjelpen de trenger.

Har tatt grensesettingskurs, og latt han gå i samtale. Så det er ikke noe nytt, at han gjør sprell.

Kan forstå hva som er grunnen til at skolen gjør som de gjør. De sa de ikke orket mer.

Det som er så synd, er at det ikke ser ut til at "straff" har noe særlig effekt. Han glemmer det:( Det som har hatt noe effekt, er belønningssystem, som gjør at han må jobbe mot noe.

Skolen kan selvsagt ikke la han bli igjen på skolen hver gang de skal på utflukt - og som du sier ønsker jeg å være i forkant, slik at gutten min kan få en greiest mulig skoledag:)

Har ikke hatt dette problemet med tidligere søsken, men jeg ser helt klart at enkelte barn trenger mer grensesetting enn andre

[Åsemor]

Guttungene har siden fødselen hatt et ekstremt energinivå. I tillegg har han lite behov for søvn.

Jeg synes det er litt synd at alle som er litt utenfor "normalen" skal få en diagnose. Jeg mener normalen er større, enn den ofte settes til.

Skjønner at det er slitsomt for lærere og følge opp de som krever mer enn andre. Og jeg ser den med oppdragelse:)

Har faktisk tatt grensesettingskurs, fordi han ikke følger vanlige regler. Det har hjulpet noe, og bli mer bevisst på hva en sier, og hvordan man gjør det. I tillegg følger vi han veldig opp på aktiviteter, slik at han kan løpe fra seg. Er og bevisst på kosthold.

Litt vanskelig å forstå når vårt andre barn, er rolig og pliktoppfyllende.

Synes det er skremmende at så mange får diagnose ADHD, og blir medisinert for å passe inn. Noen trenger selvsagt dette, men jeg tror mange hadde klart seg med litt tilrettelegging.

Uansett diagnose, eller ei, håper jeg han blir godtatt som den han er. Høyt aktivitetsnivå kan jo brukes til mye positivt og..

Du skriver i et annet innlegg her:

"Dårlig impulskontroll og manglende evne til å se konsekvensene av det man gjør - Er en veldig bra beskrivelse av guttungen.

Han har i alle år hatt et ekstremt energinivå - men normalen er stor."

Jeg mener absolutt at du bør få han til utredning, søk hjelp hos PPT. Som sagt tidligere - det gjør ikke vondt så veldig lenge å få en diagnose. Det er mer til hjelp enn til skade, og som en annen her sier, en diagnose betyr IKKE medisiner, men det kan bety nødvendige ekstra ressurser på skolen.

Forøvrig syns jeg du virker unødvendig kritisk til medisiner. Jeg sier IKKE at din sønn trenger medisiner, absolutt ikke. Det er ikke alle allergikere som behøver medisiner heller, men for de som sliter verst blir hverdagen mye enklere hvis man slipper snørr, tårer, kløing hver eneste dag. Hvorfor ikke bruke medisiner mot allergi? Hvorfor ikke ta medisiner som gjør at man fungerer i en hverdag? Det blir akkurat det samme med ADHD mener jeg. Det er ikke nødvendig for alle, det er mange som fungerer med litt tilrettelegging når man har adhd, men for veldig mange kan det gjøre hverdagen mye enklere. Man blir ikke neddopet, absolutt ikke.