Tilpasset undervisning på alle plan er utopi!

[Gjest en lærer]

Slenger ut en påstand som jeg gjerne vil ha synspunkter på!

[fyrlykt]

Selvsagt er det det. For at alle med behov skal få tilpasset undervisning må det mange flere lærere til, det må flere spesialpedagoger og ikke minst, skolene må bygges for dette.

[avidi]

Ja jeg er enig med deg. Jeg har en 8-åring som er ganske oppvakt og blir ferdig før de andre elevene. Men likevel må han sitte og vente på at de andre elevene skal bli ferdige før han får gjøre noe mer. Resultatet bli jo da at han kjeder seg og begynner å forstyrre de andre elvene.

Jeg har snakket med hans kontaktlærer flere ganger og bedt om at han skal få flere utfordringer, spesielt i matematikk. Men svaret jeg får er at han må ikke komme lenger enn resten av klassen. Han kan få ekstra skrivelekse i stedet.

Denne holdningen provoserer meg når skolens ledelse står og forteller stolt hvor langt de har kommet i arbeidet med individuelle planer for hver elev. Jeg kommer til å følge opp dette neste skoleår. Å kjede seg på skolen fremmer ikke lysten til å lære.

[fyrlykt]

Ja jeg er enig med deg. Jeg har en 8-åring som er ganske oppvakt og blir ferdig før de andre elevene. Men likevel må han sitte og vente på at de andre elevene skal bli ferdige før han får gjøre noe mer. Resultatet bli jo da at han kjeder seg og begynner å forstyrre de andre elvene.

Jeg har snakket med hans kontaktlærer flere ganger og bedt om at han skal få flere utfordringer, spesielt i matematikk. Men svaret jeg får er at han må ikke komme lenger enn resten av klassen. Han kan få ekstra skrivelekse i stedet.

Denne holdningen provoserer meg når skolens ledelse står og forteller stolt hvor langt de har kommet i arbeidet med individuelle planer for hver elev. Jeg kommer til å følge opp dette neste skoleår. Å kjede seg på skolen fremmer ikke lysten til å lære.

Det er merkelig at lærere fortsatt bare fokuserer på de som ikke klarer seg så godt når de snakker om tilpasset undervisning. Alle har jo krav på tilpasset undervisning, også de som er flinkere enn gjennomsnittet. Stå på ditt, det er ille for et barn å kjede seg på skolen og ikke få noen utfordringer.

[Rhea Silvia]

Klart det er!

[Gjest en lærer]

Ja jeg er enig med deg. Jeg har en 8-åring som er ganske oppvakt og blir ferdig før de andre elevene. Men likevel må han sitte og vente på at de andre elevene skal bli ferdige før han får gjøre noe mer. Resultatet bli jo da at han kjeder seg og begynner å forstyrre de andre elvene.

Jeg har snakket med hans kontaktlærer flere ganger og bedt om at han skal få flere utfordringer, spesielt i matematikk. Men svaret jeg får er at han må ikke komme lenger enn resten av klassen. Han kan få ekstra skrivelekse i stedet.

Denne holdningen provoserer meg når skolens ledelse står og forteller stolt hvor langt de har kommet i arbeidet med individuelle planer for hver elev. Jeg kommer til å følge opp dette neste skoleår. Å kjede seg på skolen fremmer ikke lysten til å lære.

Helt enig med deg. Jeg blir frustrert når min ledelse står og sier at alle får tilpasset undervisning.

Noe ganske annet ville det vært om de sa at vi strever etter å nå det, ønsker å nå det, ønsker samarbeid med foreldrene for å nå det.

Jeg vil så gjerne at de som sliter skal få med seg fagstoffet. Jeg vil så gjerne at de som er dyktige skal få utfordringer. Jeg vil så gjerne lage spennende tekster til de som synes læreboka er for enkel. Vet du, døgnet har ikke nok timer. Jeg sitter oppe til langt på kveld svært ofte, bare for å konstantere at jeg ikke er i nærheten av å oppfylle målet om tilpasset undervisning.

Og vet du, det er jo ikke nok å ha undervist. Man skal VITE at elevene KAN. ALLE elevene.

Jeg synes faktisk ganske synd på elevene i dette rotteracet. Det er ikke lite de skal lære hver uke.

[Gjest en lærer]

Klart det er!

Hvorfor?

[Gjest også en lærer]

Det er merkelig at lærere fortsatt bare fokuserer på de som ikke klarer seg så godt når de snakker om tilpasset undervisning. Alle har jo krav på tilpasset undervisning, også de som er flinkere enn gjennomsnittet. Stå på ditt, det er ille for et barn å kjede seg på skolen og ikke få noen utfordringer.

Nettopp! Derfor er det en utopi at det gis tilpasset opplæring _på alle plan_!

[Rhea Silvia]

Hvorfor?

Dersom alle skal ha et eget individuelt opplegg, så strekker faktisk ikke tiden til slik som skolen, tiden, opplæringen etc er organsiert nå.

Jeg tror nok at man kan komme mye lenger med både endret syn og endret organisering. Men kommer vi dit hen at hver enkelt skal ha sitt opplegg, er det evt ønskelig? KAnskje man må tenke grupper av elever, kanskje må man tenke helt nytt?

Jeg tror at løsningen ikke nødvendigvis er flere resurser, men en opprustning av skolebygninger, videreutdanning av lærere og kanskje ikke minst en oppdatering av lærerutdannigen er nok nødvendig. En viss utdanning av foreldre også kanskje,slik at foreldre vet hva de kan forlange og hva som er mulig å få til.(noen tror jo på det umulige). Tilpasset udervisning og ikke minst spesialundervisning er ikke noe hokus pokus.

Jeg tror også at vi må innse at ikke alle barn passer inn i skolesystemet slik som det er og at det må være plass til mer praktiske oppgaver også. Men det er ikke den veien vi går nå.

Jeg har ingen superløsning, men det er ille når barn går igjennom hele grunnskolen uten at problemer blir fanget opp, at motivasjonen blir drept og utfordringer har manglet!

[PieLill]

Jeg kjenner meg ikke så rent få smuler provosert når det snakkes om tilpasset undervisning som et mål som er helt oppnåelig eller bortimot nådd. Når man lytter til enkelte politikere får man inntrykk av at det bare er å vedta, og så blir det slik.

Størst mulig grad av tilpasset undervisning bør man løfte høyt opp som et mål. Så får man være beinhardt realistisk med hvor man befinner seg i forhold til dette målet og hva som må til for å komme nærmere.

Selv tror jeg at man må være langt mer villig til å dele elevene opp i ulike grupper og nivåer etter hvor de står i de ulike fag om man ikke skal ha en lærer per 5. elev. Men da blir det jo tydlig hvem som er flinke og ikke er det. Og det bryter sterkt mot den sosialdemokratiske likhetstanken.

Jeg er også overbevist om at vi trenger flere ulike private skoler og større variasjoner i tilbudene i de offentlige skolene.

F.eks. skoler som vektlegger realfag. Skoler som veklegger idrett og friluftsliv, estetiske fag, ulike pedagogiske modeller osv.

Det er fullstendig urealistisk å tro at en offentlig skole som har et tilfeldig utvalg av både lærere og elever skal kunne lykkes i å gi alle sine elever et godt tilpasset opplegg. Med større variasjon mellom skolene vil man få skoler som passer noen elever svært bra mens andre elever ikke vil kunne fungere på den aktuelle skolen. Men man har samtidig et lønnlig håp om at de aller fleste skal kunne finne en skole som passer for dem og som med større letthet kan gi tilpasset undervisning.

Etter mitt syn er likhetsprinsippet et direkte hinder for tilpasset opplæring. Det må erstattes med en mangfoldstanke. Vi må også akseptere at ikke alle elevene klarer å lære like mye i løpet av 10 år. Til gjengjeld bør vi ha langt lavere aksept for at barna ikke får utviklet sine evner i et fag, enten de er sterke eller svake.

mvh

[fyrlykt]

Nettopp! Derfor er det en utopi at det gis tilpasset opplæring _på alle plan_!

Det er merkelig at det vedtas fine læreplaner hvor alt skal være så tilpasset når ikke ressursene som trengs følger med. Følgen kan vel bli at det hagler med rettsaker om en del år når de som er barn nå ser at skolen ikke klarte å oppfylle loven og gi dem den undervisningen de hadde krav på.

[Gjest en lærer]

Jeg kjenner meg ikke så rent få smuler provosert når det snakkes om tilpasset undervisning som et mål som er helt oppnåelig eller bortimot nådd. Når man lytter til enkelte politikere får man inntrykk av at det bare er å vedta, og så blir det slik.

Størst mulig grad av tilpasset undervisning bør man løfte høyt opp som et mål. Så får man være beinhardt realistisk med hvor man befinner seg i forhold til dette målet og hva som må til for å komme nærmere.

Selv tror jeg at man må være langt mer villig til å dele elevene opp i ulike grupper og nivåer etter hvor de står i de ulike fag om man ikke skal ha en lærer per 5. elev. Men da blir det jo tydlig hvem som er flinke og ikke er det. Og det bryter sterkt mot den sosialdemokratiske likhetstanken.

Jeg er også overbevist om at vi trenger flere ulike private skoler og større variasjoner i tilbudene i de offentlige skolene.

F.eks. skoler som vektlegger realfag. Skoler som veklegger idrett og friluftsliv, estetiske fag, ulike pedagogiske modeller osv.

Det er fullstendig urealistisk å tro at en offentlig skole som har et tilfeldig utvalg av både lærere og elever skal kunne lykkes i å gi alle sine elever et godt tilpasset opplegg. Med større variasjon mellom skolene vil man få skoler som passer noen elever svært bra mens andre elever ikke vil kunne fungere på den aktuelle skolen. Men man har samtidig et lønnlig håp om at de aller fleste skal kunne finne en skole som passer for dem og som med større letthet kan gi tilpasset undervisning.

Etter mitt syn er likhetsprinsippet et direkte hinder for tilpasset opplæring. Det må erstattes med en mangfoldstanke. Vi må også akseptere at ikke alle elevene klarer å lære like mye i løpet av 10 år. Til gjengjeld bør vi ha langt lavere aksept for at barna ikke får utviklet sine evner i et fag, enten de er sterke eller svake.

mvh

Ja, sant så sant.

På vår skole har vi startet kurs-virksomhet og trappetrinnsmodeller. Dvs at om du har nådd et steg, f.eks å addere med tierovergang, trenger du ikke delta på tierovergangskurs, men gå over til neste steg.

Da blir elevene delt inn i mer homogene grupper, og slik må det nesten bli, så lenge det er en lærer.

Fordelen med dette systemet, er at man ikke statisk er på en fast gruppe gjennom året, men blir flyttet over på nytt kurs når du mestrer et steg.

Ikke alltid like lett å gjennomføre i en hektisk hverdag, men godt på vei mot målet.

Men tilpasset undervisning på alle plan, nei, det er i min verden utopi. Vi satser på basisfagene i slik kursvirksomhet. Selv ikke der er vi i nærheten av å være i mål.

[Gjest en lærer]

Det er merkelig at det vedtas fine læreplaner hvor alt skal være så tilpasset når ikke ressursene som trengs følger med. Følgen kan vel bli at det hagler med rettsaker om en del år når de som er barn nå ser at skolen ikke klarte å oppfylle loven og gi dem den undervisningen de hadde krav på.

Nettopp. Tror du det skremmer meg? Jeg skjønner ikke hvorfor ansvaret alene skal legges på lærerne, når vi blir pålagt ting som er helt utopiske.

[Gjest en lærer]

Jeg kjenner meg ikke så rent få smuler provosert når det snakkes om tilpasset undervisning som et mål som er helt oppnåelig eller bortimot nådd. Når man lytter til enkelte politikere får man inntrykk av at det bare er å vedta, og så blir det slik.

Størst mulig grad av tilpasset undervisning bør man løfte høyt opp som et mål. Så får man være beinhardt realistisk med hvor man befinner seg i forhold til dette målet og hva som må til for å komme nærmere.

Selv tror jeg at man må være langt mer villig til å dele elevene opp i ulike grupper og nivåer etter hvor de står i de ulike fag om man ikke skal ha en lærer per 5. elev. Men da blir det jo tydlig hvem som er flinke og ikke er det. Og det bryter sterkt mot den sosialdemokratiske likhetstanken.

Jeg er også overbevist om at vi trenger flere ulike private skoler og større variasjoner i tilbudene i de offentlige skolene.

F.eks. skoler som vektlegger realfag. Skoler som veklegger idrett og friluftsliv, estetiske fag, ulike pedagogiske modeller osv.

Det er fullstendig urealistisk å tro at en offentlig skole som har et tilfeldig utvalg av både lærere og elever skal kunne lykkes i å gi alle sine elever et godt tilpasset opplegg. Med større variasjon mellom skolene vil man få skoler som passer noen elever svært bra mens andre elever ikke vil kunne fungere på den aktuelle skolen. Men man har samtidig et lønnlig håp om at de aller fleste skal kunne finne en skole som passer for dem og som med større letthet kan gi tilpasset undervisning.

Etter mitt syn er likhetsprinsippet et direkte hinder for tilpasset opplæring. Det må erstattes med en mangfoldstanke. Vi må også akseptere at ikke alle elevene klarer å lære like mye i løpet av 10 år. Til gjengjeld bør vi ha langt lavere aksept for at barna ikke får utviklet sine evner i et fag, enten de er sterke eller svake.

mvh

Forresten; må tillegge at jeg tolker likhetsprinsippet dit hen at alle skal få lik mulighet til å få undervisning, men ikke at alle skal få den samme undervisningen.

Å dele inn i homogene grupper som kan endres når barnet ikke passer inn i gruppa mer ser jeg bare på som et nødvendig steg for å tilpasse undervisningen.

Og ja, jeg tror nok noen foreldre og elever reagerer på det.

Saken er jo at det er bedre for svake elever å gå på et kurs som er tilpasset dem, og som de forstår, enn for syns skyld sitte sammen med alle i klassen, og delta i undervisning som er langt over hodet på dem.

[fyrlykt]

Nettopp. Tror du det skremmer meg? Jeg skjønner ikke hvorfor ansvaret alene skal legges på lærerne, når vi blir pålagt ting som er helt utopiske.

Det var feil av meg å henge ut lærerne, jeg har stor respekt for yrkesgruppen og vet at dere jobber dere halvt ihjel og får tredd stadig flottere planer over hodet men ingen midler til å leve opp til de fine ordene og visjonene.

Det er de bevilgende myndigheter som svikter.

[Gjest en lærer]

Det var feil av meg å henge ut lærerne, jeg har stor respekt for yrkesgruppen og vet at dere jobber dere halvt ihjel og får tredd stadig flottere planer over hodet men ingen midler til å leve opp til de fine ordene og visjonene.

Det er de bevilgende myndigheter som svikter.

Føler ikke du har hengt ut noen lærere, jeg. Du virker reflektert og fornuftig på meg ;-)

[PieLill]

Ja, sant så sant.

På vår skole har vi startet kurs-virksomhet og trappetrinnsmodeller. Dvs at om du har nådd et steg, f.eks å addere med tierovergang, trenger du ikke delta på tierovergangskurs, men gå over til neste steg.

Da blir elevene delt inn i mer homogene grupper, og slik må det nesten bli, så lenge det er en lærer.

Fordelen med dette systemet, er at man ikke statisk er på en fast gruppe gjennom året, men blir flyttet over på nytt kurs når du mestrer et steg.

Ikke alltid like lett å gjennomføre i en hektisk hverdag, men godt på vei mot målet.

Men tilpasset undervisning på alle plan, nei, det er i min verden utopi. Vi satser på basisfagene i slik kursvirksomhet. Selv ikke der er vi i nærheten av å være i mål.

Den inndelingen du beskriver høres svært fornuftig ut. Etter som barns utvikling går i rykk og napp er det utrolig bra at de ikke deles i permanente båser, men heller beveger seg fra nivå til nivå.

Med de forutsetningene skolene har blir det ofte nesten bare undervisningstempoet som kan gjøres individuelt. Undervisningsformene blir det langt verre med, f.eks. audielle kontra visuelle barn. Barn med mye uro i kroppen osv.

Det er mange ting jeg kunne ønsket at vår skole gjorde for våre barn i forhold til indiviuell tilpasning, som jeg aldri ville finne på å kreve. Nettopp fordi jeg ikke er i stand til å forklare hvordan de skal få det til med de rammer de har.

Heldigvis er det enkelt og samarbeide med lærer og skole. Så da kan jeg selv fylle ut der jeg synes det skorter mest.

mvh

[puttelull]

Det er merkelig at det vedtas fine læreplaner hvor alt skal være så tilpasset når ikke ressursene som trengs følger med. Følgen kan vel bli at det hagler med rettsaker om en del år når de som er barn nå ser at skolen ikke klarte å oppfylle loven og gi dem den undervisningen de hadde krav på.

Nettopp! Det er forferdelig å være lærer i dag. Vi er mennesker med (dårlig) samvittighet!Vi vil så gjerne, men vi strekker ikke til!

Enda godt at KS ikke fikk det som de ville.... Da tror jeg også lærere kunne gått til sak, - mot KS og staten!

Dere som foreldre bør også være glad for at det gikk "vår" vei, det betyr nemlig også at det gikk foreldrene- og ungenes vei!

Så det så! ;-)

[puttelull]

Ja, sant så sant.

På vår skole har vi startet kurs-virksomhet og trappetrinnsmodeller. Dvs at om du har nådd et steg, f.eks å addere med tierovergang, trenger du ikke delta på tierovergangskurs, men gå over til neste steg.

Da blir elevene delt inn i mer homogene grupper, og slik må det nesten bli, så lenge det er en lærer.

Fordelen med dette systemet, er at man ikke statisk er på en fast gruppe gjennom året, men blir flyttet over på nytt kurs når du mestrer et steg.

Ikke alltid like lett å gjennomføre i en hektisk hverdag, men godt på vei mot målet.

Men tilpasset undervisning på alle plan, nei, det er i min verden utopi. Vi satser på basisfagene i slik kursvirksomhet. Selv ikke der er vi i nærheten av å være i mål.

Høres veldig interessant ut! Dette må jeg nevne for sjefen min...

[muriel]

Det vil ihvertfall være ekstremt vanskelig å gjennomføre i dagens skole.

Så lenge en lærer skal kunne undervise alle elever, uansett funksjonsnivå, i en og samme klasse må man jo være Supermann (eller Superlærer) for å ha en sjanse.

Ærlig talt er jeg usikker på om det ville kunne gå selv da.