Jeg blir gal!!!...

[Gjest girasol]

Tror jeg... snart!...

Jeg skrev et innlegg her i slutten av mars om hvor utrolig treige barnevernet er i kommunen vår, og bare for å repetere kort så dreier dette seg om en 2.gangs søknad om adopsjon. Fra første adopsjonsrunde har vi en sosialrapport på nesten 40 sider! Likevel føler altså barnevenet i kommunen at de trenger 5-6 møter med oss, der de graver og spør om barndom, nesten mer enn om hvordan livet vårt har blitt etter knærtens annkomst. Noe av det siste de sa før de så seg fornøyd med alle samtalene var at de skulle PRØVE å skrive ferdig rapporten før sommeren, men de kunne ikke garantere noe.

Vel vi har gitt dem masse tid. Nå er de over 1 1/2 mnd.siden vi var ferdig med samtalene, så vi ringte for å spørre hvordan det lå ann med rapporten, om den blir ferdig før sommeren.

Nei det kom den ikke til å bli! De har altfor mye å gjøre, og vår sak kommer alltid sist på prioriteringslisten!!! :-/

Nå er det 12 1/2 mnd.siden vi kontaktet kommunen første gang, hvor vi da fikk beskjed om at vi bare kunne kontakte dem igjen i september, så skulle alt være ferdig innen midten av desember, som vi ba om, for det der gikk så fort og greit så... Grrr!

I september fikk vi kontrabeskjed, for da var det så fryktelig mye å gjøre om dagen, at de tidligst kunne starte opp over nyttår... Over nyttår var det forsatt mye å gjøre, så det blei månedskiftet februar/mars før vi endelig kom i gang! Tror den formelle søknaden vår er dater i desember, men det er okke som snart 6 mnd.siden, og i realitetetn har vi ventet 1 år...

Mener å både ha lest og hørt fra dere her inne at det skal foreligge retningslinjer på hvor lang tid kommunen har lov til å bruke ved 2.gansadopsjon... men jeg husker ikke hvor jeg finner det hen...?

P.s. Hverken bufetat eller AF kunne være behjelpelige med noe...

Har dere flere trøstende ord til en lei og oppgitt ventende tobarnsmor?

Oppgitt hilsen fra

[Mille 30]

Vi ventet 9 mnd på BV før de kom, men det var en første gangs adopsjon, så det blir jo helt noe annet. Men det vi gjor for at de skulle komme var å skrive et brev til barneverns ledre. Der vi refererte til forvaltningsloven samt at vi fortalte litt om oss selv og hvordan vi følte oss behandlet. Uken etter kom de. Du har også mulighet til å ta kontakt med fylkesmannen...

Vet det ligger en veileder på utfylling av sos. rapporter på bufdir.

Lykke til...

[latinomama]

Dette er jo helt horribelt og håpløst. I offentlig forvaltning på nasjonalt plan ligger det en grunntanke om likebehandling for alle brukere av systemet. Med tanke på omorganisering av bufetat og bufdir. så tror jeg det er meningen at de skal kunne drive nærmere rettledning og veiledning av barnevernet i forhold til å skrive sosialrapporter. I utgangspunktet var det vel for å få opp kvaliteten på rapportene, men det finnes grenser for å gå i andre grøfta.......Her virker det som for meg at saksbehandlerne er usikre på hvilke krav som stilles og at de er redde for å ikke gjøre godt nok arbeid.....kanskje. Det er nesten som om man burde gå til media og fortalt om forskjells Norge og unødvendig kostnadskrevende saksgang....bare en tanke.

Uansett så tror jeg at jeg ville skrevet et brev til øverste leder i kommunen der dere bor med kopi til kommunestyret, kopi til leder for adopsjon i bufetat regionen, kopi til AF, kopi til barne og familie minister og kanskje kopi til andre relevante personer med makt. Det som er viktig er å synliggjøre saken deres, samt å stille personer til ansvar.

Og så ville jeg i brevet bedt om en skriftlig tilbakemelding innen en satt frist (f.eks 14 dager). Pass på at du er veldig saklig i din skrivemåte. Hold med andre ord følelsene i bånd.

Lykke til!

Du har min hele og fulle medfølelse i din frustrasjon.

klem fra

[Gjest Gi dem inn!!!!]

Dette kan dere ikke finne dere i!!! 5-6 møter?? Vi hadde ikke så mange møter første gangen heller vi da....

[Gjest venter tredjemann]

Kjære deg jeg skjønner deg så altfor godt.

Vi opplevde det samme, 4 møter for tredjegangsadopsjon med mye fokus på gammel nytt (barndom osv.) Årsaken er nye retningslinjer i forhold til hva sosialrapporten skal inneholde. Saksbehandlerne selv mente dette var tull, men de hadde fått rapporter i retur hvis de hadde henvist til gamle sosialrapporter etter den gamle malen.

Når det er sagt gjorde de rapporten og samtalene ferdig på i underkant av en måned.

Ta kontakt med overordnede. Be om en avtale for når dere kan komme innom for å signere/lese igjennom - og avtal at eventuelle korrigeringer tas når dere er der.

Lykke til!!!!!

[jonia]

Dette er langt over grensen for hva man behøver å finne seg i.

Jeg er ingen tilhenger av å bruke advokat i adopsjonssaker, men kanskje det ville være en ide? Da for å se på det rent forvaltningsmessige.

Et brev til barnevernsleder med kopi til rådmann er på sin plass. Skriv i en så hyggelig tone dere klarer, og gi en kort svarfrist.(Det nærmer seg ferie......)

Dere kan godt tillate dere å presse på for at rapporten deres skal bli ferdig før ferien.

Alle som jobber med skriftlige rapporter, vet at det er mye lettere å skrive med en gang, enn å la det ligge i flere måneder før det skrives.

I barnevernet vil det alltid være noe som haster mer enn en adopsjonssøknad.

Barnevernet er pålagt å skrive sosialrapporter til adopsjon, slik de er pålagt å gjøre alt det andre de gjør.

Barnevernet der du bor må ha et organiseringsproblem, når det tar SÅ lang tid.

Nei, dette var dårlig.

Din frustrasjon er i høyeste grad berettiget, og du har min dypeste medfølelse.

[fillolin]

Jeg husker saken fra sist du skrev, og da som nå reagerer jeg med både vantro og sinne. Det går rett og slett ikke an å behandle folk og et saksområde en faktisk er pålagt, på denne måten! Etter min mening handler dette ikke om nye retningslinjer eller kvalitetssikring, men om mangelfull kompetanse, organisering og ledelse hos BV. Jeg synes det virker som en god idé, som andre skrev, å skriftliggjøre den prosessen dere har vært igjennom og behandlingen dere har fått. Det er selvfølgelig også en god ting å holde følelsene i tømme, men bare ved en summarisk fremstilling av saksgang vil jo de aller fleste innse det horrible i denne saken. (Ikke minst med den overdimensjonerte sosialrapporten dere hadde sist - kanskje BUFetat kan opplyse hvor lange slike rapporter pleier å være? 40 sider må da være rekord?). Jeg mener at saken bør bli kjent også utenfor BV, eksempelvis rådmann og politikere, men tror jeg ville kontaktet Fylkesmannen i.f.t. hvem det kan være hensiktsmessig å distribuere brevet til. Ellers er det frustrerende at AF og BUFetat ikke kan hjelpe i situasjoner som dette, men BUFetat/BUFdir skal følge med på arbeidet i kommunene, så det er uansett viktig å varsle dem om slik behandling. Du må være et usedvanlig balansert og tålmodig menneske, og jeg håper du snart får din belønning! Lykke til!

Stor klem fra

[nanchang]

Helt forferdelig. Det er EN ting kommunalt ansatte er redde for - det er å bli hengt ut i lokalavisa, og du kunne jo "true" med det - at sånn ekstrem sendrektighet i saksbehandlinga vil sikkert lokalavisa kunne gjøre en flott reportasje ut av??

Jeg mener, så lang tid som dette har tatt så har du jo ingen ting å tape.